Lårbein fra menneske funnet i oppdyrket myr.
Grethe B. Bukkemoen, Kulturhistorisk museum.
Gårdbrukere finner rett som det er bein i matjorda si, uten at det er så oppsiktsvekkende. Rundt Mjøsa er det gode bevaringsforhold for bein på grunn av all kalken i undergrunnen.
Men om du har funnet bein i forbindelse med drenering av en oppdyrket myr – da vil vi gjerne høre fra deg. Det kan være en av jernaldermenneskenes offerplasser du har kommet over!
Innlandet har en unik samling av offerplasser i myr
Det var flest bein fra hest på offerplassen i Starene. Slik har Illustratør Hege Vatnaland sett for seg en offerseremoni.
Illustrasjon ved Hege Vatnaland.
I Innlandet finnes det noen helt spesielle funn i norsk sammenheng. I kommunene Stange, Hamar og Ringsaker er det til sammen funnet bein fra sju mennesker i myr.
Beina har ikke havnet der tilfeldig. Dette er svært gamle offersteder, og beina stammer fra mennesker som ble ofret til gudene.
Bortsett fra hodeskallen til en ung mann, som er datert til bronsealder (ca. 3000 år gammel), er de øvrige seks skjelettene i Innlandet trolig fra førromersk jernalder (2000–2500 år gamle).
På landsbasis er det ca. 17 kjente myrskjeletter. Det er bare funnene fra Innlandet som er fra fra førromersk jernalder, altså den eldste delen av jernalderen.
Dateringene til førromersk jernalder er interessante. Fra denne perioden er det funnet såkalte moselik i Danmark og andre steder i Europa. Våre hjemlige funn passer dermed inn i et mønster med offerfunn i myr fra nordvestlige deler av Europa.
Ta kontakt hvis du tror du har funnet gamle bein
Dyrebein i myr har også vært rapportert til arkeologer før, men tidligere antok man at dyrebein med skjæremerker var vanlig slakteavfall. Disse sakene ble derfor ikke fulgt opp.
Nå som vi vet bedre, vil vi gjerne få inn alt av informasjon, både steder som har vært rapportert tidligere og nye observasjoner.
Både menneskebein og dyrebein fra oppdyrket myr er av stor interesse for oss. Dette kan gi ny kunnskap som kan bidra til forskning på disse helt særegne offerplassene som finnes her i Innlandet.
Har du tips, kan du kontakte Kulturarvseksjonen ved Kjetil Skare på telefon 48 07 31 29.
Konsekvenser for drifta?
På tre av de fem kjente offerplassene i myr i Innlandet er det aktivt jordbruk i dag. Kulturminneloven (§ 3 andre ledd) slår fast at om man finner et kulturminne i et område som blir brukt til beite eller innmark, kan man fortsette med det.
Fylkeskommunen har formelt en hjemmel til å legge begrensninger på drifta, men det har vi ikke gjort i noen av tilfellene.
Utrolige Starene – offersted gjennom tusen år
I 2014 ble vi varslet om at det var funnet et lårbein fra et menneske på Starene i Romedal. Beinet hadde dukket opp under grøfting av en oppdyrket myr.
Riksantikvaren syntes dette var så spennende at de finansierte en undersøkelse av stedet. Med samtykke fra grunneier, ble det foretatt en arkeologisk utgraving ledet av Kulturhistorisk museum med deltagelse fra fylkeskommunen.
Ved utgravningen ble det funnet et lårbein til, og arkeologene satt altså med lårbeina til en kvinne mellom 20 og 30 år og mange spørsmål. Hvor var resten av kroppen blitt av, hva hadde skjedd med henne?
Arkeologene fant også mange dyrebein. Alle var fra tamme dyr, de fleste fra hest. Noen av beina hadde skjæremerker. Det var en stor overraskelse når dateringene viste at offerstedet var i bruk i ca. 1000 år! Vi snakker om tidsrommet fra 300 år f. Kr. til omtrent 700 e. Kr.
Slik ble det ene lårbeinet funnet under utgravningen på Starene.
Grethe B. Bukkemoen, Kulturhistorisk museum.
Illustrasjon av utgravingsfeltet på Starene. Røysa med lyse steiner ble lagt der en gang i romertid.
Illustrasjon ved May-Tove Smiseth.
Myra bevarer
Organisk materiale kan bevares lenge i oppdyrket myr.
Kjetil Skare, Innlandet fylkeskommune.
Sphagnum mose, som vokser i myr i hele landet, har antibakterielle og garvende egenskaper. Kombinert med mangel på luft, gir myrer gode bevaringsforhold for ulike organiske materialer.
Et kjent eksempel fra Stavanger-traktene er en smørklump fra folkevandringstiden!
Hva kan dyrebein fortelle?
Funn av dyrebein eller avbildninger av dyr på gjenstander, er viktig for å forstå kosthold, økonomi, forholdet mellom mennesker og dyr, og ikke minst religiøse forestillinger og handlinger.
Dateringene fra Starene i Romedal viser at offerstedet hadde betydning over svært lang tid til tross for store samfunnsendringer.
Dolker og armringer – offergaver i myr
Glassperler funnet i ei myr i Stange kommune, utsnitt.
Ulla Schildt, Kulturhistorisk museum.
I ulike myrer i Innlandet er det også funnet gjenstander. Det kan være alt fra flintdolker og bronsesverd til armringer av gull og glassperler.
Funnene kan være fra steinalder, bronsealder eller jernalder, altså et spenn på mange tusen år.
Gjenstandene og menneskebeina omtalt over viser at oppkommer, kilder og tjern var viktige steder i det religiøse landskapet gjennom lang tid, kanskje som portaler til en annen verden.
Offerplassene skiller seg fra gravskikken i eldre jernalder
Myrfunnene forteller andre historier enn boplasser og graver. Funnene fra myrene er sentrale for å forstå våre formødres offerpraksis og kulthandlinger, som igjen kan belyse viktige sider ved forhistorisk religion og religionsutøvelse.
Fremmed dødeomsorg
Jernaldermenneskenes behandling av de døde innebar partering, kremering og knusing av de brente beina. Disse praksisene er helt fremmed for oss i dag.
Gravskikken i førromersk jernalder viser ingen klare statusforskjeller, snarere er det stor likhet som kjennetegner måten folk ble begravd på. Alle døde ble kremert og deretter begravd i en grop i bakken. Noen ganger ble beina lagt i en urne av keramikk eller bark, kanskje med en markering laget av steiner på overflaten.
Det var lite gravgaver som fulgte med, men innimellom gjenfinnes helt enkle ting som en liten spenne eller en sigd.
Siden kremasjon var en så viktig del av dødsritualet, er det desto mer interessant at de døde i myr nettopp ikke har fått en slik behandling.
Les mer
I disse artiklene fra Forskning.no finner du mer informasjon, både om offerplassen Starene her i Innlandet og om funn fra Europa: