Direkte klimagassutslipp i Innlandet

Klimamålet for 2030 er at vi skal redusere klimagassutslippene våre med minst 55 %, sammenliknet med 1990. 

Målet gjelder for de direkte klimagassutslippene våre - det vil si utslipp som skjer innenfor Innlandet fylkes geografiske grenser. Det innebærer at vi ikke skal slippe ut mer enn 1,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) i 2030.​

​Så langt har vi redusert utslippene våre med 13 %. 

Nedgangen i utslipp fra 2023 til 2024 var på 1,8 %, og fordeler seg ganske jevnt over alle utslipps-sektorene, med unntak av sektoren “energiforsyning”, hvor utslippene har økt.

​I 2024 utgjorde utslippene i Innlandet 2,17 millioner tonn CO₂e. Sektorene "jordbruk", “veitrafikk” og "annen mobil forbrenning" utgjør til sammen 75 % av utslippene våre.

Innlandet har ikke kyst, og dermed ikke utslipp fra sjøfart. Etter at rutetrafikken til Fagernes lufthavn ble avviklet i 2018, har vi nesten ikke hatt registrerte utslipp fra luftfart.

Se klimatall for alle kommunene i Innlandet hos Innlandsstatistikk​

Jordbruk gir størst utslipp

Jordbruks-sektoren er den sektoren som slipper ut mest klimagasser i Innlandet - hele 34,6 %. Sektoren omfatter utslipp av metangasser fra fordøyelsesprosesser hos husdyr, lystgassutslipp fra jordbruksarealer og utslipp fra gjødsellager

Utslippene fra jordbruk har holdt seg ganske stabile over tid, med noe variasjon i utslippene fra jordbruksarealer.

Veitrafikk 

​Veitrafikk står for 31,7 % av utslippene våre. Utslippene fra tunge kjøretøy er absolutt størst, og utgjør drøyt 15 % av de totale klimagassutslippene våre.

Personbiler har hatt den største reduksjonen i utslipp over tid. Det skyldes i hovedsak innfasing av elektriske biler. Elektrifisering er også årsaken til at utslippene fra veitrafikk har blitt redusert over tid, selv om mengden veitransport har økt.

Annen mobil forbrenning

"Annen mobil forbrenning" utgjør 8,3 % av utslippene våre. Sektoren omfatter utslipp som stammer fra bruk av avgiftsfri diesel og bensin til ikke-veigående motorredskaper som traktorer, anleggsmaskiner og snøscootere. Avgiftsfri diesel brukes blant annet i næringer som jordbruk, skogbruk og bygg og anlegg. Sektoren omfatter også maskineri som benyttes av private husholdninger.

​Utslipp fra bygg og anlegg og "andre næringer" varierer mest over tid. Utslipp fra jord- og skogbruksmaskiner og fra avfallsbehandling har vært stabile.

Les mer om utslipp av klimagasser i kommuner og fylker på Miljødirektoratets nettsider

Klarer vi å nå klimamålet?

Fylkeskommunen har fått utarbeidet en analyse som viser hvordan de geografiske klimagassutslippene kan utvikle seg i Innlandet fram mot 2030. Analysen inneholder også årlige utslippsbudsjett.

Hvis vi fortsetter som vanlig, og bare gjennomfører tiltak som allerede er vedtatt (for eksempel at alle nye personbiler som selges skal være nullutslipps-biler fra 2025),  ligger vi an til å redusere klimagassutslippene våre med 26 % i 2030. 

Dersom vi gjennomfører alle relevante tiltak som foreslås i Klimakur 2030 (tiltak innenfor havbruk, sjøfart, petroleumsindustri og luftfart vurderes som ikke relevante for Innlandet), ligger vi an til å redusere utslippene med 46 %.

Dersom vi i tillegg gjennomfører tiltak som er beskrevet i Landbrukets klimaplan (ambisiøst nivå), kan vi klare å nå 55 % reduksjon.

For å kunne nå målet om 55 % reduksjon, vil det være nødvendig å utvikle ny politikk og nye tiltak.

Her finner du klimaregnskap, klimabudsjett og tiltaksberegninger for Innlandet (PDF, 926 kB)

Innlendingenes klimafotavtrykk

Klimagassutslippene som forårsakes av forbruket vårt, og som får konsekvenser et annet sted i verden, kalles klimafotavtrykk.

Klimafotavtrykket vårt stammer fra utslipp fra varer og tjenester som vi kjøper inn og forbruker i husholdningene våre, uavhengig av hvor i verden varene og tjenestene er produsert. De største utslippene våre stammer fra forbruk av mat og drikke (14,1 %), transporttjenester som fly, buss og båt (12,8 %), drivstofforbruk (11 %) og bygg og anlegg inkludert bolig (7,9 %). 

Hver innbygger i Innlandet hadde i 2023 et fotavtrykk som tilsvarte 7,2 tonn CO₂-ekvivalenter (t/ CO₂e) per år.

For å nå det internasjonale målet om å begrense global oppvarming til to grader innen slutten av dette århundret, må klimafotavtrykket vårt reduseres til 2,6 tonn CO₂e per innbygger per år. 

Nest lavest i Norge

Det bare telemarkingene (7,4 t/ CO₂e) som har lavere klimafotavtrykk enn Innlendingene. Innbyggerne i Akershus har det største (9,2 t/ CO₂e), etterfulgt av innbyggerne i Rogaland (8,7 t/CO₂e). Landsgjennomsnittet ligger på 8,1 t/ CO₂e per innbygger per år.

Selv om innlendingens klimafotavtrykk ligger under landsgjennomsnittet, er det likevel 40 prosent høyere enn det globale gjennomsnittet, og omtrent en fjerdedel høyere enn gjennomsnittet i EU.

Fylkeskommunen har fått utarbeidet en rapport som analyserer klimafotavtrykket fra husholdninger og fra offentlig virksomhet i Innlandet. Resultatene for den enkelte kommunes henger i stor grad sammen med kommunestørrelsen, men det er likevel store variasjoner fra kommune til kommune (fra 0,5 til 2 t/ CO₂e) når tallene brytes ned på den enkelte innbygger.  

Hva kan vi gjøre for å krympe avtrykket?

Mer frukt og grønt på tallerkenen kan gjøre klimafotavtrykket ditt mindre Jørgen Skaug

Det mest effektive vi kan gjøre, er å spise mer plantebasert mat (korn, belgfrukter, frukt og grønnsaker), unngå internasjonale flyreiser og bytte fra fossilbil til elbil. Andre tiltak vi kan gjøre, er å reise mindre, velge transportformer som kollektivtransport, sykkel og gange, og å redusere gjennomsnittsstørrelsen på boligene våre slik at energiforbruket og behovet for byggematerialer blir lavere.