Veileder for økt fornybar energiproduksjon
4. Hva er utbyggingspotensialet for fornybar energi på land i Norge?
Figur 11: Utbyggingspotensial og arealbehov per energiteknologi (kilde: NVE). Figur 11 viser utbyggingspotensial og arealbehov per energiteknologi.
Matrisen inneholder følgende energiteknologier i y-aksen:
Landbasert vindkraft, Solkraft, Vannkraft og Bioenergi.
I x-aksen vises følgende kategorier:
teknisk potensiale i TWh
realistisk potensial i TWh
utbyggingspotensial i lav, medium, høy
barrierer for utbygging i lav, medium, høy
Matrisen gir en sammenligning av ulike energiteknologier basert på flere viktige faktorer, og hjelper med å identifisere hvilke teknologier som har mest potensiale for bruk i Norge.
- Vindkraft på land har teknisk potensiale på >1000 TWh og realistisk potensiale på 1-5 TWh innen 2030. Utbyggingspotensial er høy og barrierer høy.
- Solkraft har teknisk potensiale på 200 TWh og realistisk potensiale på 5-10 TWh innen 2030. Utbyggingspotensial er høy og barrierer høy.
- Vannkraft har teknisk potensiale på 23 TWh og realistisk potensiale på 5-10 TWh innen 2030. Utbyggingspotensial er middels og barrierer middels.
- Bioenergi har teknisk potensiale på 9 TWh og realistisk potensiale på 2-4 TWh innen 2030. Utbyggingspotensial er lav og barrierer middels.
I Figur 11 gis en oppsummering av utbyggingspotensialet for de ulike energiteknologiene og barrierer de står ovenfor. Energiteknologiene har varierende utbyggingspotensial, der utbygging av store kraftanlegg har lange ledetider. For større vannkraftanlegg er det vanlig med ledetider på 10 år, hvor mye av tiden går til konsesjonsbehandling.
Vindkraftutbygninger tar også som regel 6-8 år fra oppstart, til konsesjonsgodkjennelse og bygging. Det realistiske potensialet for utbygging innen 2030 er derfor begrenset. I tillegg har spesielt vindkraft møtt stor motstand flere steder, som begrenser det realistiske potensialet frem til 2030.
Konsesjonsbehandling av vindkraft stoppet reelt opp i 2019 og det er derfor få prosjekter det har vært jobbet med etter 2019. Arbeidet har startet opp igjen nå, men det vil være få prosjekter som vil bli realisert før 2030. Videre om utbyggingspotensial og barrierer beskrives i det påfølgende kapittelet.
4.1 Vindkraft på land
Vindkraft på land er en sentral del av Norges strategi for å øke fornybar energiproduksjon og nå klimamålene.
Ifølge NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse (2023) forventes det å bli realisert i underkant av 1 TWh ny vindkraft på land innen 2030. Dette kan øke til 5 TWh mellom 2030 og 2040, basert på prosjektene som nå er til konsesjonsbehandling hos NVE.
Vindkraft på land har et stort teknisk potensial, men er samtidig kontroversielt på grunn av konflikter med natur- og miljøhensyn.
Barrierer og utfordringer
En av de største utfordringene for utbygging av vindkraft på land i Norge er de omfattende arealkonfliktene og motstand fra lokalbefolkning. Historisk har det tatt over seks år å konsesjonsbehandle nye vindkraftanlegg, hvorav en betydelig del av tiden går til klagebehandling. Disse konfliktene oppstår ofte på grunn av ulemper for naturmiljø og naturopplevelse. Dette har og fortsetter å skape barrierer for utbygging av landbasert vindkraftverk.
Potensial for vindkraft på land
Potensialet for landbasert vindkraft i Norge er stort. Frem til 2019 ble det foretatt en betydelig utbygging i Norge. Dette ble også insentivert med innføring av et felles sertifikatmarked mellom Norge og Sverige. Flest vindparker ble etablert i Sverige, men også en del i Norge.
Etter 2019 stoppet behandlingen av konsesjonssaker opp i Norge. Det tekniske potensialet for vindkraft i Norge er på flere hundre TWh, men det realistiske potensialet blir begrenset blant annet av vernede områder og lokal motstand.
For å imøtekomme utfordringene og utnytte potensialet for vindkraft på land, vedtok regjeringen endring i plan- og bygningsloven, og energiloven 1. juli 2023. Disse endringene innebærer at vindkraftanlegg på land må være planavklart etter plan- og bygningsloven før konsesjon kan gis. Dette tiltaket er ment å redusere konfliktene og gjøre prosessen mer effektiv, noe som kan bidra til å realisere flere vindkraft¬prosjekter i tiden fremover.
Vindkraft på land er en lovende kilde til fornybar energi i Norge, men krever nøye avveining mellom energiproduksjon og miljø¬hensyn. Lovendringene er viktige skritt for å legge til rette for en mer effektiv og konfliktfri utbygging.
Vindkraft har et veldig stort potensial, og er den kraftkilden i Norge som har størst mulighet til å bli utvidet med betydelige volum samtidig som den kan generere kraft til en lav kostnad. Det er etablert noen vindparker i Innlandet og det finnes potensielt gode områder i Innlandet som kan væreaktuelle.
På NVE sine sider kan man se på digitale kartløsninger over hvor det er gode vindressurser i Norge. Kartet kan zoomes inn på den aktuelle kommune.
4.2 Solkraft
Solkraft har et betydelig potensial for å bidra til Norges mål om økt bruk av fornybar energi. Ifølge en rapport fra Multiconsult (2023) har solkraft et teknisk potensial på 200 TWh. Dette er ikke et realistisk potensial da det vil bety et veldig stort arealbruk.
Regjeringen har satt et mål om at solkraft skal bidra med 8 TWh innen 2030. Hoveddelen er da tenkt på bygninger og noe som solparker på bakke. Dette tilsvarer strømforbruket til nærmere 550 000 husstander.
Barrier og utfordringer
Økonomiske barrierer, som lave strømpriser og høy styringsrente, har nylig ført til en betydelig nedgang i investeringer i solkraft. Regulatoriske utfordringer, inkludert krav om konsesjon og tilknytning til nettet, kan både være tidkrevende og kostbare.
I tillegg gjør teknologiske begrensninger at dagens teknologi krever at en betydelig del av solkraften konsumeres lokalt for å være lønnsom, noe som kan være med på å begrense utbyggingspotensialet.
Potensial for solkraft
For solkraft på bygg finner Multiconsult (2023) beregninger som viser at solkraft på store takflater, spesielt på industrielle bygninger, har gode forutsetninger for lønnsom utbygging. I Statnetts basisscenario for kraftpriser (50øre/kWh) er det lønnsomme utbyggingspotensialet for solkraft på tak anslått til 0,4 TWh.
Hvis andelen selvkonsum kan økes gjennom bedre delingsordninger, kan lønnsomheten øke betraktelig, og potensialet kan stige til 34 GWp (maks installert kapasitet), tilsvarende 27 TWh/år, men dette krever en høyere strømpris enn hva vi opplever i markedet i dag og er derfor mer et teoretisk anslag enn noe som vil bli realisert (Multiconsult 2023).
4.3 Vannkraft
Det er flere faktorer som påvirker potensialet for opprustning og utvidelse av norske vannkraftverk, som påvirker anslagene for potensialet for vannkraftproduksjon. '
Norge har et teknisk-økonomisk vannkraftpotensial på 216 TWh, hvorav rundt 64 % allerede er utbygd, og 23 % er vernet (NVE 2020). Det gjenstår dermed et teknisk potensial på 23 TWh.
Barrierer og utfordringer
Økonomiske barrierer, som lave kraftpriser og høye investeringskostnader, kan hindre ny utbygging og oppgraderinger. I tillegg oppstår barrierer på grunn av lokal motstand, samt uforutsigbare politiske og regulatoriske rammebetingelser, inkludert krav om konsesjon og tilknytning til nettet. Dette kan føre til tidkrevende og kostbare prosesser.
Potensiale for vannkraft
Det realistiske potensialet for utbygging av mer vannkraftverk består for det meste av opprusting og utvidelser (O/U) ifølge NVE. NVE anslår potensialet frem mot 2030 til mellom 6 og 8 TWh.
Opprusting øker virkningsgraden og energiproduksjonen, ofte uten behov for ny konsesjon, mens utvidelser kan inkludere økt fallhøyde og utnyttelse av mer vann, noe som ofte krever konsesjonsbehandling. Potensialet vil variere med politiske rammebetingelser, kraftpriser og teknologiutvikling.
4.4 Bioenergi
Bioenergi spiller en viktig rolle i dagens og fremtidens energisystem og kan bidra til å styrke forsyningssikkerheten for kraft. Det vil kunne først og fremst avlaste kraftsystemet i vinterstid når behovet for elektrisitet er størst og kraftprisene er høyest.
Barrierer og utfordringer
En av de største utfordringene bioenergi er knyttet til de høye investeringskostnadene ved utbygging av fjernvarme, spesielt når det skal konverteres til vannbåren varme i eksisterende bygninger med direktevirkende elektrisk oppvarming.
Manglende insentiver for kundene til valg av systemeffektive løsninger er også en stor utfordring. Dette skyldes blant annet manglende timesmåling og månedlig beregning av maksimalprisen på fjernvarme, som kan gi suboptimal drift sammenlignet med lokale løsninger.
Feil insentiver for selskapene til å tilby bioenergi er også en betydelig barriere. Det er ingen betaling for nettbytte, og betalingen for fleksibilitet er begrenset. CO2-avgiften for biobrensel svekker tilgangen på biobrensel til bioenergi¬produksjon og øker kostnadene.
Ufullstendig koordinering av planlegging og rammevilkår er en annen barriere. Det er ingen aktører som har helhetsansvar for planlegging av energi-infrastruktur, og ansvaret for utforming av rammevilkår er spredt på en rekke departementer og andre myndighetsorganer.
Potensial for bioenergi
For å møte utfordringene og utnytte potensialet for bioenergi, er det nødvendig med forbedrede insentiver og bedre koordinering av rammevilkår for fjernvarme. En helhetlig tilnærming til planlegging av energiinfrastruktur, inkludert vurdering av samfunnsøkonomiske fordeler, fleksibilitet og kundekostnader, er essensiell.
Det tekniske potensialet for bioenergi til varme er anslått til 9 TWh ifølge en studie av Multiconsult (2013). Dette potensialet inkluderer all varme som er teknisk mulig å konvertere til bioenergi, etter at sannsynlig energieffektivisering er gjennomført.
Videre anslås det at 3,5 TWh av det tekniske potensialet er et økonomisk realistisk potensial for økt bruk av bioenergi. Energikommisjonen (2023) anslår også et realistisk potensial på 2-4 TWh til fjernvarme innen 2030.
4.5 Arealregnskap
Innlandet fylkeskommune har utarbeidet et arealregnskap for Innlandet, som skal bidra til en bærekraftig arealforvaltning.
Arealregnskapet gir oversikt over endringer i planlagt og faktisk arealbruk.
Areal- og naturregnskap for Innlandet