Veileder for økt fornybar energiproduksjon

  1. Forord
  2. 1. Introduksjon
    1. 1.1 Formålet med veilederen
    2. 1.2 Verktøy for kommunen
    3. 1.3 Beslutte utbygging på riktig grunnlag
    4. 1.4 Struktur på veilederen
  3. 2. Kraftsituasjonen i Norge
    1. 2.1 Energiforbruk i Norge
    2. 2.2 Kraftproduksjon og forbruk i Norge
    3. 2.3 Utsikter for kraftbalansen i Norge
    4. 2.4 Tilknytningsforespørsler hos Statnett
  4. 3. Hvilke energiteknologier er utslippsfrie, teknologisk modne og mest kostnadseffektive?
    1. 3.1 Fornybare energikilder
      1. 3.1.1 Vindkraft på land
      2. 3.1.2 Solkraft
      3. 3.1.3 Vannkraft
      4. 3.1.4 Bioenergi
    2. 3.2 Kjernekraft
  5. 4. Hva er utbyggingspotensialet for fornybar energi på land i Norge?
    1. 4.1 Vindkraft på land
    2. 4.2 Solkraft
    3. 4.3 Vannkraft
    4. 4.4 Bioenergi
    5. 4.5 Arealregnskap
  6. 5. Storskala vindkraft
    1. 5.1 Bakgrunn
    2. 5.2 Planlegging og konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg på land
    3. 5.3 Fase 1: Planinitiativ og oppstartmøte
    4. 5.4 Fase 2: Planoppstart og melding med forslag til plan- og utredningsprogram
    5. 5.5 Fase 3: Utarbeiding av konsekvensutredning, områderegulering og konsesjonssøknad
    6. 5.6 Fase 4: Høring og offentlig ettersyn av planforslag og konsesjonssøknad
    7. 5.7 Fase 5: Vedtak av områderegulering og konsesjon for vindkraftanlegg
    8. 5.8 Fase 6: Behandling av klager og innsigelser
    9. 5.9 Fase 7: Utarbeiding av detaljplan
    10. 5.10 Småskala vindkraft på land
  7. 6. Solkraft
    1. 6.1 Bakgrunn
    2. 6.2 Solkraftverk som trenger konsesjon
    3. 6.3 Småskala solkraftverk
    4. 6.4 Endring i energilovforskriften for solkraftverk
  8. 7. Vannkraft
    1. 7.1 Bakgrunn
    2. 7.2 Energiloven
    3. 7.3 Vannressursloven
    4. 7.4 Vassdragsreguleringsloven
    5. 7.5 Småskala vannkraft
  9. 8. Bioenergi
    1. 8.1 Bakgrunn
    2. 8.2 Bioenergi til varme gjennom fjernvarmeanlegg
    3. 8.3 Bioenergi til lokale tilknytninger (nærvarme)
  10. Referanseliste
  11. Forbehold (disclaimer)

4. Hva er utbyggingspotensialet for fornybar energi på land i Norge?

Figuren  viser en y-akse og en x-akse  med figurer og rundinger i grønt, gult og rødt.  - Klikk for stort bildeFigur 11: Utbyggingspotensial og arealbehov per energiteknologi (kilde: NVE).

I Figur 11 gis en oppsummering av utbyggingspotensialet for de ulike energiteknologiene og barrierer de står ovenfor. Energiteknologiene har varierende utbyggingspotensial, der utbygging av store kraftanlegg har lange ledetider. For større vannkraftanlegg er det vanlig med ledetider på 10 år, hvor mye av tiden går til konsesjonsbehandling.

Vindkraftutbygninger tar også som regel 6-8 år fra oppstart, til konsesjonsgodkjennelse og bygging. Det realistiske potensialet for utbygging innen 2030 er derfor begrenset. I tillegg har spesielt vindkraft møtt stor motstand flere steder, som begrenser det realistiske potensialet frem til 2030. 

Konsesjonsbehandling av vindkraft stoppet reelt opp i 2019 og det er derfor få prosjekter det har vært jobbet med etter 2019. Arbeidet har startet opp igjen nå, men det vil være få prosjekter som vil bli realisert før 2030. Videre om utbyggingspotensial og barrierer beskrives i det påfølgende kapittelet. 

4.1 Vindkraft på land

Vindkraft på land er en sentral del av Norges strategi for å øke fornybar energiproduksjon og nå klimamålene. 

Ifølge NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse (2023) forventes det å bli realisert i underkant av 1 TWh ny vindkraft på land innen 2030. Dette kan øke til 5 TWh mellom 2030 og 2040, basert på prosjektene som nå er til konsesjonsbehandling hos NVE. 

Vindkraft på land har et stort teknisk potensial, men er samtidig kontroversielt på grunn av konflikter med natur- og miljøhensyn.

4.2 Solkraft

Solkraft har et betydelig potensial for å bidra til Norges mål om økt bruk av fornybar energi. Ifølge en rapport fra Multiconsult (2023) har solkraft et teknisk potensial på 200 TWh. Dette er ikke et realistisk potensial da det vil bety et veldig stort arealbruk. 

Regjeringen har satt et mål om at solkraft skal bidra med 8 TWh innen 2030. Hoveddelen er da tenkt på bygninger og noe som solparker på bakke. Dette tilsvarer strømforbruket til nærmere 550 000 husstander.

4.3 Vannkraft

Det er flere faktorer som påvirker potensialet for opprustning og utvidelse av norske vannkraftverk, som påvirker anslagene for potensialet for vannkraftproduksjon. '

Norge har et teknisk-økonomisk vannkraftpotensial på 216 TWh, hvorav rundt 64 % allerede er utbygd, og 23 % er vernet (NVE 2020). Det gjenstår dermed et teknisk potensial på 23 TWh.

4.4 Bioenergi

Bioenergi spiller en viktig rolle i dagens og fremtidens energisystem og kan bidra til å styrke forsyningssikkerheten for kraft. Det vil kunne først og fremst avlaste kraftsystemet i vinterstid når behovet for elektrisitet er størst og kraftprisene er høyest.

4.5 Arealregnskap

Innlandet fylkeskommune har utarbeidet et arealregnskap for Innlandet, som skal bidra til en bærekraftig arealforvaltning. 

Arealregnskapet gir oversikt over endringer i planlagt og faktisk arealbruk.

Areal- og naturregnskap for Innlandet