Vil se på skolestrukturen i Innlandet

Flertallet i fylkestinget vedtok onsdag å utrede skolestrukturen i Innlandet blant annet basert på fremtidige elevtall.

Mange elever som står med ryggen til foran Elverum videregående skole - Klikk for stort bildeEt flertall i fylkestinget vil utrede hvordan skolestrukturen i Innlandet skal være i framtida. Marit Thobiassen Strande Det var Johannes Wahl Gran (MDG) som fremmet forslaget på vegne av MDG, Ap, H og V da fylkestinget behandlet saken om tilbudsstrukturen for neste skoleår.

Forslagsstillerne ønsker å få utarbeidet en sak om fremtidig skolestruktur som sikrer bærekraftig dimensjonering, lokalisering og finansiering basert på nåværende elevtall og forventede elevtall i framtida. Dessuten vil de få utredet flere måter å drive skole på.

- Med alternative opplæringsmodeller ønsker vi å etablere piloter og forsøksordninger som utfordrer dagens rammer for videregående opplæring, sa Gran.

- Pilene peker nedover

Som en del av arbeidet skal alle sentrale samarbeidspartnere i de ulike regionene i Innlandet involveres. Målet er å sikre forankring der de ulike regionene er tydelige på hvilke utdanninger som er viktige for dem.

- Dagens skolestruktur i Innlandet er tilpasset elevtallene vi hadde for over ti år siden, og pilene peker dessverre kun nedover. Dette er en realitet vi er nødt til å forholde oss til. Dagens vedtak er viktig, for nå kan vi endelig starte arbeidet med å lage en bærekraftig skolestruktur som vil stå seg over tid, sa Gjertrud Nordal (H).

Utnytte kapasiteten bedre

Senterpartiet fremmet også et endringsforslag om å bruke det vi har på en bedre måte.

- Vi vil se nærmere på hvordan våre videregående skoler bedre kan utnytte sin kapasitet ved at elevtallet vil bli påvirket positivt av at vi får Fullføringsreformen fra 2024/25, fortsatt bosetting av flyktninger, andel av gjesteelever, landslinjetilbud, alternative opplæringsmodeller og samarbeid med karrieresentrene. Da er spørsmålet: i hvilken grad kan dette gjøre at uheldige konsekvenser av elevtallsnedgangen blir moderert, sa Mari Gjestvang da hun la fram forslaget.

Fritt skolevalg

Marit Ophus (FrP) fremmet et tilleggsforslag om å utrede stykkprisfinansiering og fritt skolevalg.

- En stykkprisordning hvor pengene følger elevene, er en langt mer fleksibel ordning enn normtallsordningen, sa hun.

Bjørn Jarle Røberg-Larsen (Ap) mente dette er en dårlig idé.

- Jeg kan ikke komme på noen fylkeskommuner som har dette i dag som ønsker å beholde stykkprisfinansiering og karakterbasert inntak, sa han.

Politisk behandling

Forslaget om gjennomgang av skolestrukturen fra MDG, Ap, H og V ble vedtatt med 32 mot 25 stemmer.

Senterpartiets forslag om bedre utnytting av skolenes kapasitet fikk 17 stemmer og ble ikke vedtatt.

Fremskrittspartiets forslag om stykkprisfinansiering og fritt skolevalg fikk 10 stemmer og ble ikke vedtatt.

Resten av innstillingen fra hovedutvalg for utdanning ble enstemmig vedtatt.

Les sakspapirene PS 65/2022

Se debatten i nett-tv

Denne saken ble også behandlet i hovedutvalg for utdanning. Les artikkelen fra dette møtet: Foreslår alternativ modell