Mostphotos
Det vedtok de i et ekstraordinært møte tirsdag 30. april.
Gå til høringssaken
Ville utsette saken
Aud Hove (Sp) fremmet det samme utsettelsesforslaget som partifelle Bergljot Oldre fremmet i hovedutvalg for utdanning på vegne av de samme fire partiene: Sp, KrF, Rødt og INP.
– Vi mener det mangler en del konsekvensutredninger og analyser, sa Hove.
– Det er helt uaktuelt for MDG å bremse denne prosessen nå, denne prosessen har pågått lenge, sa Johannes Wahl Gran.
Flertallet i fylkesutvalget var enige med Gran, og forslaget ble ikke vedtatt.
Fremmet Bamruds forslag
Truls Gihlemoen fremmet et alternativt forslag på vegne av Frp, som var identisk med det opprinnelige forslaget fra fylkeskommunedirektør Tron Bamrud, med unntak av ett punkt.
Det siste punktet i forslaget handler om at fritt skolevalg skal legges til grunn for framtidig skolestruktur uavhengig av hvilket alternativ som blir valgt. Dette var ikke var en del av fylkeskommunedirektørens opprinnelige forslag.
Flere alternativer til nedleggelser
I hovedutvalg for utdanning fremmet Ap, Høyre, Sp, SV, Venstre, KrF, MDG og Pensjonistpartiet et alternativt forslag som fikk flertall. De samme partiene unntatt Sp fremmet også et forslag med alternativer høringsinstansene kan vurdere, dersom de foreslår å opprettholde skoler eller skolesteder fra de tre alternativene i Bamruds forslag.
Forslaget innebærer å flytte tilbud, eventuelt legge ned andre skoler.
Flere har vært negative til dette, blant annet Frp.
– Vi må gjøre valg som gjenspeiler behovet i samfunnet og som tar utgangspunkt i en faglig forankret tilnærming og ikke på følelser eller politisk spill. I stedet for å bygge videre på den faglige grunnmuren som fylkestinget selv har bestilt, har flertallet i hovedutvalget satt alle skoler i fylket i spill, sa Truls Gihlemoen (Frp) og viste til punkt 4 i innstillingen, der andre skoler enn dem som ligger i forslaget fra Bamrud blir nevnt.
– Ingen av de nye forslagene har gjennomgått en faglig utredning, fortsatte Gihlemoen.
Han frykter dette vil føre til at høringsinstansene mister fokus på den opprinnelige problemstillingen, som er elevtallsnedgangen.
– Vi må stille spørsmålene nå
Hans Kristian Enge (Ap) skjønner at dette kan skape uro, men mener samtidig at dette er rett tidspunkt å gjøre det på og at det er viktig med en enda bredere høring enn det Bamrud har lagt opp til.
– Alt fylkeskommunedirektøren har ønsket å sende på høring er fortsatt med. Så ønsker vi å stille flere spørsmål. Dette er åpne spørsmål, det er ikke gitt noen form for konklusjon. Det er i den perioden som kommer framover nå, de spørsmålene kan reises. Vi kan ikke komme i oktober med masse alternativer som ikke er diskutert i denne salen i dag. Det vil være uansvarlig, sa Enge.
Flere alternative forslag
Svein Ørsnes (R) fremmet flere forslag på vegne av Rødt, Sp og KrF. Forslagene handlet blant annet om å belyse hva nedleggelse av skoler i Bamruds forslag vil bety for arbeidsplasser og bolyst og økonomiske beregninger på skoleskyss og behov for hybler.
Rødt foreslo også en endring i punkt 3 og 4, der det i innstillingen blant annet er foreslått alternativer til hvilke skoler og skolesteder som kan legges ned.
Ingen av disse forslagene fikk flertall.
Vedtak
De tre partiene hadde derimot et tilleggsforslag som ble enstemmig vedtatt. Det var et forslag om å invitere til åpne digitale høringer i alle regioner innen utgangen av august.
Innstillingen fra hovedutvalg for utdanning ble vedtatt med 12 stemmer.
Fylkesutvalget stemte separat over punkt 4 i innstillingen, der andre skoler enn dem som ligger i forslaget fra Bamrud blir nevnt. Forslaget ble vedtatt med 9 stemmer.
1.Utviklingen i demografien i Innlandet gjør at fylkeskommunen som skoleeier ønsker å se på skole- og tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Synkende elevtall utfordrer kvaliteten og forutsigbarheten for flere av opplæringstilbudene i fylket, og de økonomiske rammene gjør det krevende for skolene å utvikle robuste fagmiljøer med stabilitet for elever, lokalsamfunn og ansatte over tid.
2.Framtidig skole- og tilbudsstruktur i Innlandet skal sikre et bredt, stabilt og likeverdig videregående utdanningstilbud. Fylkeskommunen ønsker derfor en bred høring som gir svar på hvordan fremtidens skole- og tilbudsstruktur skal utformes. Fylkeskommunen ønsker særlig svar på følgende spørsmål:
- Oppleves fordelingen mellom studieforberedende og yrkesfag hensiktsmessig for å tilfredsstille fremtidige behov i arbeidslivet?
- Hvordan sikre bredden innen studieforberedende opplæring, med hensyn til kreative utdanningsprogram?
- Hvordan kan vi tilrettelegge for borteboere bedre enn i dag? Spesifiser gjerne samarbeidstiltak i og med den enkelte vertskommune, hjemkommune, fylkeskommunen og eventuelt andre aktører.
- Hvordan kan fylkeskommunen best ivareta elevgrupper med særskilte behov i framtidig struktur, herunder elevene som i dag går på Nordstumoen?
- Hvordan kan samarbeidsavtalene med Trøndelag og Akershus fylkeskommuner styrkes slik at man bidrar til å ivareta nærhet til utdanningstilbud samt elevenes behov for skolemiljø med trivsel og sosial tilhørighet?
- Er det andre geografiske områder hvor det er aktuelt med slike samarbeid over fylkesgrenser og med konkrete skoler?
- Fylkeskommunen har allerede før strukturendring flere lokaler med kapasitet for mer/annen aktivitet. Høringsinstansene inviteres til å komme med innspill til alternativ bruk av fylkeskommunal eiendom i egen region.
- Ungt utenforskap er en økende utfordring. Det å ha fullført videregående opplæring har stor betydning for å sikre varig fotfeste i arbeidslivet. Hvordan bør den videregående skole- og tilbudsstrukturen utformes for å sikre at flere fullfører videregående opplæring?
3.Alternativene og modellene som er beskrevet i saken følger nedenfor. Disse er ikke absolutte, men beskriver ulike grader av endring i struktur.
Alternativ 1:
1 skole og 4 skolesteder avvikles
- Skarnes videregående skole
- Skolested Nordstumoen (Storsteigen videregående skole)
- Skolested Dombås (Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule)
- Skolested Lom (Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule)
- Skolested Flisa (Solør videregående skole)
Alternativ 2:
2 skoler og 5 skolesteder avvikles
- Skarnes videregående skole
- Dokka videregående skole
- Skolested Nordstumoen (Storsteigen videregående skole)
- Skolested Dombås (Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule)
- Skolested Lom (Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule)
- Skolested Flisa (Solør videregående skole)
- Skolested Sønsterud (Solør videregående skole)
Alternativ 3:
4 skoler og 5 skolesteder avvikles
- Skarnes videregående skole
- Dokka videregående skole
- Trysil videregående skole
- Gausdal videregående skole
- Skolested Nordstumoen (Storsteigen videregående skole)
- Skolested Dombås (Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule)
- Skolested Lom (Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule)
- Skolested Flisa (Solør videregående skole)
- Skolested Sønsterud (Solør videregående skole)
4.Høringsinstansene inviteres til å beskrive eventuelle andre modeller for å håndtere den kommende elevtallsnedgangen i fylket som helhet og egen region spesielt, gitt de demografiske og økonomiske forutsetningene som ligger utenfor fylkeskommunens kontroll.
Noen alternativer høringsinstansene kan vurdere dersom tilbud eller skoler/skolesteder fra punkt 3 foreslås opprettholdt:
- Skarnes videregående skole opprettholdes ved at ett eller flere tilbud på Øverbyen eller Sentrum videregående skoler flyttes, eller ett av skolestedene avvikles.
- Dokka videregående skole opprettholdes ved at ett eller flere tilbud på studiested Lena (Lena-Valle videregående skole), Raufoss videregående skole eller Gjøvik videregående skole flyttes, eller ett av skolestedene avvikles.
- Skolested Lom (Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule) opprettholdes ved at ett eller flere tilbud på studiested Otta flyttes, eller skolestedet avvikles.
- Gausdal videregående skole opprettholdes ved at ett eller flere tilbud på Lillehammer videregående skole avdeling Nord eller Sør flyttes, eller ett av skolestedene avvikles.
- Naturbruk ved Solør videregående skole opprettholdes ved at Jønsberg videregående skole avvikles. Øvrig tilbud på Jønsberg flyttes til andre skoler i Hamar-regionen, eller avvikles. Alternativet forutsetter at Solør videregående skole samles på skolested Våler. Alternativet innebærer også at det kan bli nødvendig å se på fordeling av fag på de tre gjenværende naturbruksskolene (Storsteigen, Solør og Lena-Valle videregående skoler).
5.Høringsinstansene utfordres til å komme med forslag om hvordan man ved opprettholdelse av skolesteder, skal håndtere en kommende elevtallsnedgang i egen region og fylket som helhet, gitt de demografiske og økonomiske forutsetningene. Høringsinstansene utfordres også på hvordan fylkeskommunen kan samskape og samarbeide med andre aktører om opplæring.
6.Alternative opplæringsmodeller kan bidra til å ivareta arbeidskraft- og kompetansebehov i en situasjon med elevtallsnedgang. Modellene skal ivareta ønsket kvalitet i opplæringen og elevenes læringsmiljø. Innlandet fylkeskommune legger alle de fire alternative opplæringsmodellene som beskrives i saken og separat notat om modell 1 og 3 ut på høring. Alle delene av Innlandet har ett stort kompetansebehov. Alternative modeller kan bidra til å løse deler av dette i enkelte sektorer og regioner. Høringsinstansene bes svare på hvilken/hvilke modell(er) de ønsker utprøvd i sin bransje eller region:
- Modell 1: (0+4) Lærlingeløp over fire år med støtte fra skole
- Modell 2: (1+3) Vg1 i skole, deretter lærlingeløp over tre år med undervisningsstøtte fra skole
- Modell 3: (2+2) Digital programfag opplæring på Vg1 og Vg2 kombinert med praktisk opplæring bedrift
- Modell 4: (2+2) Digital programfag opplæring på Vg2 kombinert med praktisk opplæring bedrift
7.Uavhengig av skolestruktur er fylkeskommunen opptatt av å styrke laget rundt eleven. Målet er et skolemiljø med trivsel og sosial tilhørighet.
Hvilke partnerskapsmodeller for de kommunale ansvarsområdene i elevtjenesten med vertskommuner og hjemkommuner kan best ivareta elevenes behov?
8.Innlandet fylkeskommune legger saken ut på høring med frist 31.8.24.
9.Fylkeskommunen vil invitere til åpne digitale høringer i alle regioner innen utgangen av august.
Les sakspapirene PS 58/2024