Innlandsstrategien 2020-2024

2.1 Innbyggerne i Innlandet

Bærekraftmål innenfor satsingsområdet:

Innlandet har 371 000 innbyggere. Selv om det har vært befolkningsvekst i Innlandet, har vi de siste ti årene hatt fødselsunderskudd. Det vil si at det fødes færre enn antallet døde.

I tillegg opplever fylket netto fraflytting. Uten innvandring forventes det samlet sett en befolkningsnedgang i Innlandet, selv om enkelte områder vil ha vekst.

Innlandet er det fylket i Norge med størst andel eldre og lavest andel yngre i befolkningen. Befolkningsframskrivinger viser at denne utviklinga vil fortsette hvis vi ikke lykkes med å ta grep for en annen retning.

Befolkningsframskrivingene legges til grunn for den regionale planleggingen.

Innlandet som bo- og arbeidsmarkedsregion trenger funksjonell og framtidsrettet infrastruktur, godt utdanningstilbud, attraktive boområder og en bred næringsstruktur. Innlandet har attraktive byer, tettsteder og bygder samt varierte naturopplevelser lett tilgjengelig. Ved å ta ressursene i bruk på en bærekraftig måte, vil dette være fortrinn for Innlandets befolkning i årene fremover, og bidra til at fylket er attraktivt for innbyggere, besøkende og næringsliv.

Kultur er identitet og røtter for innbyggerne i Innlandet. Den er kilden til å bli kjent med oss selv og hverandre, og er lim mellom mennesker. Kultur gjør livene våre rikere og gjør fylket mer attraktivt. Kunsten har sin klare egenverdi. For mange er den i tillegg en arbeidsplass og grunnlag for næringsutvikling.

Befolkningens helse og livskvalitet er viktig for bærekraften i et samfunn. Det er forskjeller i helse og livskvalitet i fylket. Forskjellene følger ofte inntekts- og utdanningsnivået i befolkningen.

Levende byer, tettsteder og bygder der innbyggerne trives og har tilhørighet har betydning for helse og livskvalitet. Service-, velferds- og fritidstilbud i nærmiljøet betyr mye for den enkeltes livskvalitet. Utfordringene framover er å utjevne forskjellene og bidra til at innbyggerne trives og har det godt i alle deler av fylket.

Befolkningens utdanning og kompetanse har betydning for deltakelse i arbeidslivet, og for utvikling og innovasjon i næringslivet. Et variert og inkluderende arbeidsliv er viktig for å ta i bruk innbyggernes kompetanse og erfaring. Andelen av den yrkesaktive delen av befolkningen med universitets- og høyskoleutdannelse er lav i Innlandet sammenlignet med landsgjennomsnittet.  Godt tilrettelagte utdanningsløp for voksne i hele Innlandet blir viktig.

Samtidig er det nødvendig for næringslivet å utvikle seg og etterspørre medarbeidere med ny kompetanse, som kan bidra til økt innovasjon og verdiskaping.

Innlandet har nærmere 100 000 fritidsboliger. Sammen med annen overnattingskapasitet betyr det at det i perioder kan være dobbelt så mange mennesker i fylket som det er innbyggere.

Deltidsinnbyggerne er viktige for Innlandet, og bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser. Det er viktig at deltidsinnbyggerne trives og tilbringer tid i fylket. I den grad noen av deltidsinnbyggerne skulle velge fast bosted i Innlandet, gjerne kombinert med en sekundærbolig i hovedstadsområdet, vil det kunne bidra positivt til demografien og Innlandets ressursbase.

Det er viktig at vi i fellesskap tilrettelegger for at de flotte naturkvalitetene i størst mulig grad beholder sin egenverdi og opplevelsesverdi og også i framtiden oppleves som attraktive for alle som tilbringer tid i fylket.

Artsmangfoldet og naturopplevelsene i Innlandet er viktig både for heltids- og deltidsinnbyggeren. På grunn av et gunstig klima og variert geologi med kalkrike bergarter, har Innlandet et stort artsmangfold. I flere områder finnes dyre- og plantearter som det er viktig å forvalte for framtiden.

Villreinen er et eksempel på dette. Nesten hele den europeiske bestanden av villrein lever i Norge, og flere nasjonale villreinområder ligger helt eller delvis i Innlandet. Snøhetta, Rondane, Sølnkletten, Knutshø og Forollhogna er alle sentrale leveområder for villrein.

2.2 Innovasjon i Innlandet

Bærekraftmål innenfor satsingsområdet:

Arbeidsplasser er en viktig forutsetning for å beholde og rekruttere innbyggere. Vi skal derfor vise både vilje og evne til å føre en aktiv næringspolitikk i hele Innlandet. Utvikling og nyskaping er avgjørende for framtidige arbeidsplasser og velferd. Våre forpliktelser knyttet til en bærekraftig utvikling krever nytenking både når det gjelder produkt- og tjenesteutvikling.

Innovasjon skapes gjennom samhandling i eksisterende og nye nettverk, i Innlandet og med naboregioner i Norge og Sverige. Smart spesialisering[1] som arbeidsform gjør at en kan jobbe på nye, effektive og framtidsrettede måter. Dette bør være et satsingsområde for Innlandet.

Innovasjon i offentlig sektor er et satsingsområde for å gi best mulig tjenester og service til innbyggere og næringsliv.

Næringslivet i innlandet har miljøer innenfor teknologi og industri som er attraktive, og bidrar til tilflytting. Det er viktig å bygge videre på disse, men også å satse på nyetableringer. Innlandet bør utvikle en bredere næringsstruktur, som gir attraktive arbeidsplasser og mindre sårbarhet samlet sett. Innlandsungdom som utdanner seg i andre deler av landet, flytter ikke tilbake dersom det ikke finnes relevante arbeidsplasser.

Det er viktig for verdiskapingen og arbeidsplasser i Innlandet å videreutvikle industrien som finnes her i dag. Norske eksportbedrifter er kunnskapsintensive og har høy verdiskaping per ansatt. Eksportbedriftene i Innlandet sysselsetter om lag 19 000 arbeidstakere og eksporterer for vel 27 milliarder kroner i året. Over 70 prosent av eksporten går til andre EØS-land. Eksporten fra Innlandet har økt betydelig de siste årene, men er fortsatt lav sammenlignet med resten av landet.

En global og sterkt voksende spill- og filmindustri tar den nyeste digitale kunnskapen og teknologien i bruk. Innlandet har nasjonalt ledende kompetansemiljøer innen AR/VR-teknologi, spillutvikling og informasjonssikkerhet. Dette er viktige miljøer i arbeidet med å utvikle nye industrinæringer i Innlandet. 

Universiteter og høgskoler er viktige arenaer for kunnskap, forskning og innovasjon. Disse institusjonene bidrar til kunnskapsbygging og næringsutvikling i hele Innlandet. Innlandet har allerede ett universitet, og det er viktig for fylket at også Høgskolen i Innlandet (HINN) blir kvalifisert som universitet.

Innlandet er et viktig forsvarsfylke. Hæren, Heimevernet og Cyberforsvaret sin virksomhet i fylket må utvikles videre for å sikre framtidig nasjonal sikkerhet og for at vi skal kunne bidra i internasjonale militære oppdrag. Forsvarets kompetansemiljøer er av stor betydning, både når det gjelder innovasjon og arbeidsplassutvikling. Det finnes flere kompetanse- og teknologimiljøer i Innlandet, som er ledende både nasjonalt og internasjonalt og som er viktige motorer for utvikling.

Det grønne skiftet gir muligheter for Innlandet, og vil kunne bidra til nye arbeidsplasser. Jord- og skogbruket gir grunnlag for innovasjon og verdiskapning gjennom en videreutvikling og styrking av bioteknologimiljøene. Norge og Innlandet trenger en ny, grønn produksjonsindustri, både for å sikre lokal foredling av ressurser og for å redusere klimagassutslipp. Det må legges til rette for utvikling og innovasjon knyttet til nye produkter, produksjonsprosesser og logistikk.

2.3 Inkludering i Innlandet

Bærekraftmål innenfor satsingsområdet:

Et velutviklet og inkluderende arbeidsliv med plass til alle er nøkkelen til inkludering. Med dette vil det også følge en sosial og økonomisk trygghet. Et av hovedprinsippene i bærekraftmålene er at ingen skal utelates. Utenforskap bidrar til å redusere livskvalitet og muligheter, både når det gjelder sosial, økonomisk og politisk deltakelse. Et mangfoldig og inkluderende arbeidsliv vil hindre utenforskap, skape tilhørighet og trivsel og utjevne forskjeller. Det handler om å skape et framtidig arbeidsliv som har kultur for mangfold. Nytenkning og innovasjon kommer i arbeidsmiljøer hvor vi er forskjellige.

Barn og unge er Innlandets framtid, og deres oppvekst må sikres, slik at de opplever omsorg, inkludering og utvikling. Barn og unge er blant annet opptatt av fysisk og psykisk helse, flere alternative utdanningsløp i videregående skole og attraktive og tilrettelagte studentmiljøer. Gode kollektivtilbud er også viktig for unges livskvalitet, fordi det gjør det enklere å være med på fritidsaktiviteter, sosiale sammenkomster og å benytte kulturtilbudet.  

Om lag 1/3 av innbyggerne i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. Utdannings- og aktivitetstilbud og tilgang til gode møtesteder er forutsetninger for inkludering. Gode og tilpassede utdanningsløp for voksne er et viktig satsingsområde. Deltakelse i ulike kultur- og aktivitetstilbud er også viktige faktorer for trivsel og livskvalitet.

Innlandet har et mangfoldig og rikt kunst- og kulturliv som det er viktig å støtte opp om og videreutvikle. Kultur er viktig for inkludering, og det må være rom for mangfold med tilbud for alle grupper.

Innsatsen fra frivilligheten har stor betydning for inkludering. Innlandet har et stort mangfold i frivillig sektor. Her er det mulig å legge ned en innsats og bidra til at flere opplever tilhørighet og får et sosialt nettverk.  Det må tilrettelegges for et godt samarbeid mellom offentlige myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner, slik at flere opplever økt tilhørighet og deltakelse i samfunnslivet. Demografiske endringer vil innebære at vi får en større andel pensjonister. Mange av dem vil ha god helse og vil kunne bidra blant annet i frivillig sektor. De er en viktig ressurs som kan stimulere til deltakelse, inkludering og økt livskvalitet for andre som trenger det.

Kulturminner, kulturmiljøer og museer er viktige deler av samfunnets kollektive hukommelse. Gjennom kulturarven får vi kunnskap, fortellinger og opplevelser. Kulturarven ivaretas best gjennom riktig bruk og aktiv forvaltning. Derfor skal samfunnet som helhet ha ansvar for å ta vare på den felles kulturarven, både den materielle og immaterielle.

De fleste innbyggerne i Innlandet trives godt. Dette er et godt utgangspunkt for å bygge det inkluderende Innlandet. Det er viktig å redusere ulikheter som er knyttet til grunnleggende sosiale forhold som utdanning og økonomi. I tillegg har miljøfaktorer, næringsstruktur, levevaner og helsetjenester stor påvirkning på befolkningens helse og på inkludering. Det flerkulturelle perspektivet blir viktig å ivareta, slik at minoritetsgrupper ikke faller utenfor arbeid- og samfunnsliv.

2.4 Infrastruktur i Innlandet

Bærekraftmål innenfor satsingsområdet:

Innlandet er stort, og befolkningen bor spredt. Dette skaper utfordringer når det gjelder infrastrukturen i fylket. God infrastruktur er en forutsetning for bosetting og arbeidsliv i hele Innlandet, og det er derfor viktig å sikre god framkommelighet både på vei og bane.

Innlandet er en transittregion hvor transport nord-sør og øst-vest utgjør en stor andel. Innlandets ansvar for nasjonal, regional og grensekryssende infrastruktur skal støtte økonomisk utvikling og livskvalitet, også i tilgrensede fylker og län.

Innlandet fylkeskommune er Norges største eier av fylkesveger med nesten 7 000 kilometer veg. Det er et betydelig vedlikeholds- og investeringsbehov på fylkesvegnettet.  I tillegg er vegtrafikk Innlandets største kilde til klimagassutslipp, og det er viktig å satse videre på å redusere dette. Klimaendringer skaper utfordringer for infrastrukturen i fylket, der blant annet flom og skred påvirker drift, vedlikehold og beredskap. Dette må det tas hensyn til når en planlegger infrastruktur.

Befolkningen i Innlandet har mindre tilgang til, og bruker vesentlig mindre kollektivtransport enn landsgjennomsnittet. Det er behov for større satsing på kollektive tilbud som binder Innlandet sammen. Det er naturlig at Innlandet får en tydelig og sterk knutepunktstruktur for kollektivtransport.

I Innlandet er det en klar ambisjon om å ha høy trafikksikkerhet. Målet er at ingen blir drept eller hardt skadd i trafikken.

Reiselivssatsingen i Innlandet gir et stort antall tilreisende, særlig i høytider og ferier. Dette gir sammen med befolkningsnedgang utfordringer når det gjelder finansiering av infrastruktur og kollektivtilbud over store avstander.

Den digitale infrastrukturen er en forutsetning for å sikre vekst, utvikling og god samfunnssikkerhet i hele Innlandet. Bredbånd-/fiberutbygging må organiseres på en funksjonell og effektiv måte for å sikre god digital infrastruktur til alle innbyggere og deltidsinnbyggerne. Den digitale infrastrukturen er en forutsetning for innovasjon, næringsliv og kompetansemiljøene. Desentralisert undervisning og utdanning kan videreutvikles dersom bredbåndskapasiteten er god nok. Innlandet må jobbe for en større nasjonal satsing på utbygging av fiber/bredbånd.

Klimagassutslippene gikk ned med 1,8 prosent i Innlandet fra 2009 til 2018. Dette tallet inkluderer ikke utslippene fra varer og tjenester som vi kjøper fra andre land og regioner. Skal vi klare å unngå alvorlige klimaendringer, må vi arbeide for å kutte utslipp fra fossile kilder og kraftig redusere prosessutslipp fra transport, landbruk og industri. Veitrafikk og landbruk er de to største utslippskildene.

Regionale planer

I planprosessen er det uttrykt behov for nye regionale planer. Regionale planer innebærer imidlertid krevende prosesser som involverer mange parter. Det er derfor viktig å vurdere om det er behov for en regional plan.

En regional plan behandler oppgaver som krever avveining og avklaring mellom forskjellige interesser på tvers av sektorer og kommunegrenser. I tillegg kan det i gjennomføringen av planen være behov for samordning og forpliktende samarbeid mellom mange aktører (jfr. pbl § 8-1).

Det endelige valget av hvilke regionale planer Innlandet skal arbeide med de neste årene, er gjort på følgende grunnlag:

• Innlandets utfordringer og muligheter (kunnskapsgrunnlaget)
• Nasjonale føringer for kommunal og regional planlegging og FNs bærekraftmål
• Innspill fra Innlandssamfunnet
• Behov for regional plan etter plan- og bygningslovens § 8-1- og hva er tilstrekkelig dekket gjennom gjeldende planer
• Forenkling av plansystemet og redusert omfang av regionale planer

Innlandsstrategien er de felles strategiske valgene for innlandssamfunnet. Det har vært en omfattende prosess med mange innspill i høringsperioden. Det har vært viktig å lytte til innspillene som har kommet i prosessen. Samtidig er det vesentlig at arbeidet med regionale planer ikke blir for omfattende. Det må sikres god gjennomføring og oppfølging i samarbeid med sentrale aktører.  Koronasituasjonen har gitt erfaringer som vil få betydning på lang sikt. Det er enda viktigere å arbeide for at flere får delta i arbeidslivet. Det er større oppmerksomhet rettet mot at både heltids- og deltidsinnbyggere opplever det som trygt å oppholde seg i fylket. Videre har denne erfaringen gitt nye perspektiver og nye muligheter innen digitale løsninger, som medfører at man er mindre avhengig av fysisk tilstedeværelse i hverdagen.

Klima og miljø har vist seg enda viktigere å prioritere. En forutsetning for en god samfunnsutvikling er å arbeide for å redusere klimautslipp, og for et samfunn som er i stand til å tilpasse seg klimaendringer. Økt nedbørintensitet, med påfølgende overvanns- og flomproblematikk, peker seg ut til å bli den største endringen i Innlandet. Men klimaendringer vil også få konsekvenser for enkeltarter av planter og dyr og for hele økosystemer. Generelt må vi forvente at et varmere klima gir mer intenst ekstremvær. Den største klimautfordringen er økende utslipp av klimagasser fra land med voksende økonomier med stort forbruk av fossil energi, fossilt råstoff og lite gjenbruk.

Innovasjon, verdiskaping og kompetanse er viktige utviklingsområder innenfor de politisk prioriterte satsingsområdene. Her er det gode gjeldende regionale planer og strategier som gir godt grunnlag for utviklingsarbeid. Gjeldende regionale planer på samferdselsområdet kan innlemmes i de tre nye regionale planene.

På bakgrunn av disse helhetsvurderingene vil følgende tre nye regionale planer utarbeides i planperioden:

• Regionel plan for det inkluderende Innlandet
• Regional plan for samfunnssikkerhet
• Regional plan for klima, energi og miljø

Nye regionale planer

I de tre nye regionale planene fokuseres det på Innlandets viktigste utfordringer og muligheter. Langsiktige utviklingsmål og bærekraftmålene skal konkretiseres og følges opp i de regionale planene. Fylkeskommunen leder arbeidet med de regionale planene, men vil sikre en bred involveringsprosess og godt samarbeid med KS, regional stat, partene i arbeidslivet og andre samfunnsaktører.

1. Regional plan for det inkluderende Innlandet

Formål med planen: Den regionale planen skal bidra til at Innlandet oppleves som et inkluderende samfunn. Et inkluderende arbeidsliv er nøkkelfaktoren som sikrer økonomisk og sosial trygghet, god helse og livskvalitet. Planen skal også bidra til å utjevne ulikheter sosialt og økonomisk, gjennom god inkludering i skole, utdanning og deltakelse i lokalmiljøet.

Innlandet har behov for arbeidskraft for å videreføre et godt velferdssamfunn, og dette må ha en sentral plass i planen. Deltakelse i arbeidslivet er også grunnleggende for at hver enkelt skal føle seg inkludert i samfunnet, og ikke minst kunne opprettholde en god levestandard. Innlandet er et av fylkene som har lavest andel av den yrkesaktive befolkningen inkludert i arbeidsstyrken. Å inkludere flere i arbeidslivet vil øke andelen sysselsatte, og bidra til et bedre liv for menneskene dette gjelder. Et mangfoldig samfunn er en styrke som bidrar til at vi kan lykkes med innovasjon og utvikling. Dette er også viktig for at flere skal velge å bosette seg i Innlandet.

Samfunnet skal bidra til å utjevne forskjeller. Sosial ulikhet er både et rettferdighetsproblem, et levekårsproblem, et folkehelseproblem og et samfunnsøkonomisk problem. Vi må ta vare på hele mennesket, og bidra til at folk er i stand til å mestre egne liv. Det er viktig med gode møteplasser og et aktivt organisasjonsliv for at alle skal kunne ta del i fellesskapet, for dette skaper også levende lokalsamfunn. Folk trenger påfyll av kunnskap gjennom hele livet, og derfor er det viktig med et godt tilpasset, relevant og treffsikkert opplæringstilbud. Det handler også om å skape et mangfoldig arbeidsliv, fordi nytenking og innovasjon kommer i arbeidsmiljøer hvor vi er forskjellige.

Det er viktig med effektiv og funksjonell infrastruktur i et fylke hvor mange bor spredt. Veier, jernbane og gode kollektivtilbud er forutsetninger for deltakelse både  i arbeidslivet og i innlandssamfunnet.

Inkludering vil også gjelde deltidsinnbyggere, som er en raskt voksende gruppe i Innlandet. Hytteinnbyggeren er viktig for Innlandet, og må inviteres inn i lokalmiljøet.

Temaer som planen skal omhandle:

• Et inkluderende arbeidsliv
• Kompetanse og livslang læring
• Et mangfoldig samfunn
• Universell utforming og mobilitet
• Møteplasser og arenaer for inkludering
• Inkludering gjennom kulturfeltet, deriblant kunst, kulturarv, folkehelse, idrett og frivillig sektor

 Regional plan for det inkluderende Innlandet erstatter/bygger på:

• Regional plan for kompetanse, Oppland
• Regional plan for kompetanse og arbeidskraft, Hedmark
• Regional plan for det flerkulturelle Hedmark
• Regional plan for folkehelse, Oppland
• Regional plan for samferdsel, Hedmark
• Regional plan for samferdsel, Oppland
• Politikk for det flerkulturelle Oppland
• Innlandet universelt utformet 2025, Hedmark og Oppland
• Folkehelsestrategi, Hedmark
• Plan for fysisk aktivitet, Hedmark
• Strategiplan for idrett, Oppland
• Kulturstrategi Hedmark
• Kulturstrategi Oppland

2. Regional plan for samfunnssikkerhet

Formål med planen: Tydeliggjøre og legge grunnlag for videreutvikling av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Innlandet, og ivareta samfunnssikkerheten der Innlandets risikobilde ses i et bredt perspektiv.

Innlandet står overfor samfunnsendringer der befolkningssammensetning, klima, næringsstruktur og kommunikasjon kan gi konsekvenser for samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg kommer koronapandemien, som har hatt stor innvirkning på samfunnsstabiliteten. Covid-19-situasjonen har våren 2020 vist at beredskap og samfunnssikkerhet med tanke på smittefare og pandemier også må få større oppmerksomhet

Innlandets infrastruktur omfatter også nasjonal, regional og grensekryssende infrastruktur som er av stor betydning for økonomisk utvikling, bosetting og livskvalitet både i Innlandet og tilgrensede landsdeler og regioner. I et beredskapsperspektiv må en funksjonell og trygg transport av både personer og varer sikres. Beredskap og samfunnssikkerhet sett i lys av smittefare og pandemier vil kreve digital infrastruktur til alle innbyggerne og deltidsinnbyggere i hele fylket.

Regional plan skal ivareta et komplekst felt der mange aktører fra offentlig, privat og frivillig sektor må samarbeide. Målet er å sikre Innlandet i en framtid der vi opplever skiftende trusselbilder, klimaendringer og stor mobilitet i befolkningen. 

Å sikre en effektiv og velfungerende infrastruktur, også digitalt, er avgjørende for at innbyggere og deltidsinnbyggere får tilgang på nødvendige og livsviktige varer og tjenester.  En sikker infrastruktur er forutsetning for å kunne ivareta samfunnssikkerheten også grenseregionalt nord-sør og øst-vest. Koronapandemien har vist viktigheten av å ha digital infrastruktur på plass i hele fylket, samt det å ha beredskap på andre sentrale områder, spesielt i de store hyttekommunene.

Temaer som planen skal omhandle:

• Klimaendringer med utfordringer knyttet til økt fare for flom, ras og skred, samt tørke
• Pandemier og smittevern
• Matforsyning og økt søkelys på selvforsyning
• Digital infrastruktur, bredbånd/fiber
• Infrastruktur med sikte på samfunnsforsyningssikkerhet: Strømforsyning, framkommelighet på jernbane og veg
• Beredskap knyttet til reiseliv og deltidsinnbyggere
• Cyber- og informasjonssikkerhet
• Forsvarets tilstedeværelse i Innlandet

Regional plan for samfunnssikkerhet bygger på:

• Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap, Hedmark
• Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap, Oppland
• Regional plan for samferdsel, Hedmark
• Regional plan for samferdsel, Oppland
• Bredbåndstrategi, Oppland

3. Regional plan for klima, energi og miljø

Formål med planen: Utforme, konkretisere og koordinere en offensiv klima- og miljøpolitikk for Innlandet. Klima- og miljøhensyn skal veie tungt i alle samfunnsspørsmål, men planen skal tilpasses at vi lever i både by og bygd. Det handler om å forvalte naturressursene på en bærekraftig måte og skape nye grønne arbeidsplasser.

Det er et mål å redusere utslippene av klimagasser gjennom en offensiv klimapolitikk. Reduksjon av utslipp fra blant annet transport, avfallhåndtering, bygg og anlegg må prioriteres. Klimatilpasning og forebygging vil også være sentrale elementer i planen. Grønn omstilling og nye, miljøvennlige løsninger er framtiden på en rekke områder, både med tanke på å redusere utslipp og for framtidige tilpasninger.

Bærekraftig jord- og skogbruk er en del av klimaløsningen. Jordvern skal sikre matproduksjon og som et stort skogfylke må også skogproduksjon sikres og utvikles.

Planen skal omhandle energi og alternative energikilder. Vindkraft er en fornybar energikilde som ofte skaper utfordringer overfor natur- og miljøhensyn.  Sentrale perspektiver vil være fornybare energikilder, effektiv energibruk og miljøvennlig transport som er utslippsfri. Videreutvikling av fornybar energi er også viktig for Innlandet, hvor det er et stort potensial for innovasjon og grønn vekst.

Det offentlige har stor innkjøpsmakt, og denne bør brukes til å ta gode klimavalg for framtida. Dette handler for eksempel om mer bruk av tre i bygg og materialvalg i produksjoner og søkelys på sirkulær økonomi. 

Artsmangfold og naturopplevelse i Innlandet er viktig både for heltids- og deltidsinnbyggeren. Som følge av et gunstig klima og variert geologi med kalkrike bergarter, har Innlandet et stort artsmangfold. I flere områder finnes det dyre- og plantearter som det er viktig å forvalte for framtiden. Villrein er et eksempel på dette. Nesten hele den europeiske bestanden av villrein lever i Norge, og flere nasjonale villreinområder ligger helt eller delvis i Innlandet. Snøhetta, Renheimen-Breheimen Rondane, Sølnkletten, Knutshø og Forollhogna er alle sentrale leveområder for villrein

Innlandets innbyggere og besøkende har sterke tradisjoner knyttet til naturopplevelser, friluftsliv, jakt og fiske. Disse verdiene, som er grunnlag for attraktivitet, reiseliv og bosetting, må forvaltes langsiktig. Det samme gjelder også naturmangfoldet som gir grunnlag for natur- og friluftslivopplevelser. Dette er unike verdier både for fastboende, deltidsinnbyggerne og besøkende, og gir grunnlag for Innlandets reiseliv og hytteutvikling. Planens formål er å belyse dette og sette mål og strategier for en bærekraftig utvikling.

Jord- og skogbruk er viktige næringer i Innlandet, både bioøkonomi og sirkulær økonomi blir et viktig grunnlag for framtidig klimavennlig verdiskaping i det grønne karbonkretsløpet. FNs 5. klimarapport peker på skog som en viktig del av løsningen opp mot klimautfordringene.

Temaer som planen skal omhandle:

• Klima
  • Klimagassreduserende tiltak
  • Klimatilpasning/forebygging
  • Grønn omstilling og verdiskaping
• Energi
  • Energikilder (vind, vann og jord)
  • Miljøvennlig og fornybar energi
  • Energiøkonomisering
• Miljø    
  • Biologisk mangfold/artsmangfold
  • Vilt- og fiskeforvaltning
  • Friluftsliv
  • Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap
  • Forurensing (jord, vann og luft)

Regional plan for klima, energi og miljø erstatter/bygger på:

• Regional plan for energi og klima, Hedmark
• Regional plan for energi og klima, Oppland
• Regional plan for samferdsel, Hedmark
• Regional plan for samferdsel, Oppland
• Regionale føringer for vindkraft, Hedmark
• Bioøkonomistrategi, Innlandet

Regionale planer som videreføres

Det foreligger flere regionale planer som kun er gjeldende for tidligere Oppland og Hedmark fylker. I henhold til Forskrift om sammenslåing av Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune, er det slik at regionale planer etter plan- og bygningsloven kapittel 8, gjelder inntil fylkestinget i den nye fylkeskommunen har vedtatt nye planer.

Det vil på et senere tidspunkt avklares om disse fortsatt skal gjelde slik de er, eller om det skal gjøres endringer. Se ellers kapittel 5 for en samlet oversikt over planporteføljen for perioden 2020-2024.