3.9 Bedre infrastruktur for kollektivtransporten
Mobilitetsstrategi for Innlandet 2021–2030 har som visjon at alle skal kunne reise bærekraftig, trygt og effektivt i Innlandet. Langsiktige utviklingsmål for mobilitet i Innlandet er:
- Det er tilrettelagt for gode og sømløse reiser innad i Innlandet og på tvers av fylkes- og landegrenser.
- Klima- og miljøbelastningene fra persontransport er vesentlig redusert.
Handlingsprogram for fylkesveger må følge opp med tiltak som støtter opp under dette. Kollektiv-infrastruktur skal bidra til økt tilgjengelighet, sikkerhet og effektivitet i kollektivtransporten. Standard og kvalitet på infrastrukturen er avhengig av vegeiernes prioriteringer.
Brukere
Brukerne av kollektivtransporten er for en stor del barn og unge inntil 30 år. Disse utgjør 69 % av alle reiser, hvor skolereiser står for største delen. Voksne (pendlerne) utgjør 22 % og honnør 9 %. For mange er tilgang til kollektivtransport er viktig faktor for å kunne delta i kultur- og samfunnsliv.
Undersøkelser viser at de som bruker kollektivtilbudet er mest fornøyd med selve bussreisen, og at de er minst fornøyde med byttetid, prisen på reisen og antall avganger. Reisetid er en viktig konkurransefaktor vs. personbilen.
Universell utforming er et viktig tema. Knutepunktene eller skysstasjonene er som hovedregel tilrettelagt, mens holdeplassene har ulik standard. Ved nybygging og ombygging er det krav om universell utforming gjennom gjeldende vegnormaler.
Knutepunkt
Innlandet har ni regionale knutepunkt (Otta, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Fagernes, Gran, Kongsvinger, Elverum og Tynset), med stor variasjon i antall reisende, fra nærmere 600 000 til 15 000 påstigninger på Innlandstrafikk sine busser pr år. I tillegg kommer skolereiser og reisende med andre kollektivselskap.
Ansvarsforholdene rundt knutepunktene er ofte komplekse. Knutepunktene i fylket har varierende kvalitet og det er løpende behov for oppgradering og vedlikehold.
Bussholdeplasser
I Innlandet er det registrert i overkant av 3500 bussholdeplasser langs fylkesvegnettet. Buss-holdeplassene er bygd over mange år med ulike standarder, og framstår med et mangfold av løsninger. Mange holdeplasser mangler tilrettelegging, universell utforming, leskur og møblering.
Framkommelighet
I den daglige driftsituasjon er omlegginger i forbindelse med veg- og infrastrukturprosjekter den største utfordringen for bussen. Dette fører til forsinkelser. For å få færre grave- og avvikssituasjoner, er det viktig at etatene koordinerer sine behov ved bygge- og vedlikeholdsprosjekter.
Ta vannet i bruk
Hurtigbåt på Mjøsa (Hamar – Gjøvik)
En hurtigbåt vil bidra til forstørring av bo- og arbeidsmarkedet i regionen, og vil gi positive samfunnseffekter for Innlandet.
Fylkestinget vedtok i april 2025 (PS 23/2025) at det skal arbeides for å realisere en hurtigbåtforbindelse på Mjøsa våren 2027.
Randsfjordferja
Randsfjordferja mellom Horn og Tangen i Gran kommune er også en del av mobilitetstilbudet i Innlandet. Ferja var ny i 2022 og har batterielektrisk framdrift.
Prioriteringer 2026 - 2029
- Bidra til utviklingen av velfungerende kollektivknutepunkter med gode overgangsmuligheter mellom transportmidler.
- Øke kvaliteten på holdeplasser for buss langs fylkesveg ved oppgradering av holdeplasser (programområde kollektivtransport). Det utarbeides en plan for oppgradering der holdeplasser prioriteres etter antall påstigende.
- Iverksette tiltak som reduserer reisetid. Det kan være lyskryssprioritering, kollektivsignal og kantstopp i byer/tettsteder for å bidra til bedre framkommelighet for bussen.
Bilde 8. Elrond. Randfjordferja
Steinar Svensbakken