3.8 Viktig transittfylke for gods
Innlandet er landets viktigste transittfylke når det gjelder godstransport på veg og bane. Hvert år transporteres gods for flere hundre milliarder kroner gjennom fylket. I Innlandet transporteres ca. 89 % av alt gods på veg og 11 % på bane, målt i tonn.
Det meste av godstransporten (70 %) skjer internt med bruk av bil, og er knyttet til transport av masser, avfall o.l. Innlandet er viktig for transport av transittgods, hvor bilen står for 85% av alt transittgods, mens jernbanen står for 15 % av transittgodset. Dette er i hovedsak stykkgods og industrigods som transporteres over lange avstander og som har potensial til å bli overført til bane.
Jernbane har en sterk posisjon når det gjelder transport av tømmer ut av fylke. Klimautslippene fra vegtrafikken i Innlandet utgjorde ca. 38 % av de totale klimagassutslippene i fylke i 2022, hvorav gods- og varetransporten står for halvparten av utslippene.
Godsstrategi for Innlandet fylkeskommune
Forslag til Godsstrategi for Innlandet (2025) viser at godstransport på veg er mest konkurransedyktig og at det er svært vanskelig å få flyttet gods over fra veg til bane. Gitt at veksten i godstransport på veg fortsetter å øke, er det grunn til å tro at belastningen på et fylkesvegnett med allerede stort forfall vil kunne øke.
Idag er det fv. 24 og fv. 33 som er blant fylkesvegene med høyest andel godstransport. Fv. 30 er en viktig omkjøringsveg for mye av godstransporten som til vanlig går på rv. 3.
Flaskehalser
Det meste av vegnettet i Innlandet, som i utgangspunktet er bruksklasse 10/50 (dvs. tillatt for 10 tonn aksellast og 50 tonn totalvekt), har blitt åpnet opp for tømmertransport med inntil 24 m vogntog og totalvekt 60 tonn. 75 %, av vegnettet står i bruksklasse 10/50(60) mens ca. 25 % står i bruksklasse T8/50 (8 tonn aksellast og 50 tonn totalvekt). I alt er det ca. 1570 km med fylkesveg som har bruksklasse T8/50. Mange vegene med redusert aksellast er grusveger.
I Innlandet er ca. 160 fylkesvegbruer registrert med sårbar bæreevne. En del bruer på fylkesvegnettet har begrensninger når det gjelder tillatt totalvekt. Dette medfører at tømmer- og trelastnæringen ikke får utnyttet lastekapasiteten fullt ut på sine vogntog. Alternativt at de må kjøre omveger og benytte andre bruer som er godkjent for 60 tonn totalvekt. Dette medfører at transporten blir lengre og dyrere enn nødvendig.
I tillegg til flaskehalser på bruer, er det også en del planoverganger og underganger med høydebegrensninger. I alt er det på fylkesvegnettet 11 planoverganger med bom og lysreguleringer, samt 20 underganger med høydebegrensing lavere enn 4,3 m. Dagens håndbokkrav er 4,9 m.
Flaskehalsene er viktig å ta med i betraktning når det gjelder vurderinger om strekninger skal åpnes opp for modulvogntog, om det skal skrives opp aksellaster eller nye bruksklasser på vegnettet o.l. Spesielt kritiske er jernbaneunderganger med høydebegrensninger som medfører at mye av tungtransporten må kjøre lange omveger eller må kanaliseres gjennom sentrumsområder der det er flere myke trafikanter.
Mange bedrifter og virksomheter er også avhengig av god framkommelighet og trafikksikkerhet på de mer lavtrafikkerte delene av fylkesvegnettet vårt. Innlandet fylkeskommune har siden 2020 åpnet opp ca. 1600 km med fylkesveg for modulvogntog. I tillegg har 2675 km med fylkesveg blitt åpnet opp for 74 tonn tømmertransport i 11 kommuner i Innlandet som en del av et 5-årig prøveprosjekt.
Utkast til godsstrategien peker på at deler av vegnettet trengs å rustes opp eller tilrettelegges bedre med tanke på effektiv godstransport. Dette gjelder både riks- og fylkesveger. Det er spesielt viktig å sikre at den delen av industrien som leverer tidskritisk gods prioriteres. I et langsiktig perspektiv er det viktig å få på plass et nasjonalt bruprogram.
Pilotprosjekt tømmertransport
Fylkestinget har vedtatt at Innlandet fylkeskommune skal sette i gang med en pilot for utprøving i 2025-2026 for mer effektiv tømmertransport ved å oppklassifisere utvalgte strekninger i en test periode.
Fase 1: Skjematisk oppklassifisering fra T8/50 til T8/60 på veger der bruer tillater 60 tonn i vinterperioden. Fase 2: Oppklassifisering av veger fra BkT8 til Bk10 basert på næringens innspill og vurdering av individuelle vegstrekninger.
Hvilke strekninger som skal oppklassifiseres vil bli nærmere avklart på bakgrunn av faglige vurderinger.
Prioriteringer 2026 – 2029
- Bidra til å følge opp Innlandsporteføljen gjennom å være en pådriver og aktiv støttespiller for Gjøvik-, Kongsvinger- og Hamarregionen med tanke på å etablere flerbruksterminaler på Sørli, Granli i Kongsvinger og Reinsvoll eller Eina.
- Gjennomføre prioriterte investeringstiltak på veg og bru for å bidra til å fjerne flaskehalser.
- Følge opp Godsstrategi for Innlandet.
- Videreføre arbeidet med å få på plass et nasjonalt bruprogram som kan sikre midler til fornying og forsterking av bruer slik at næringstransport (og persontrafikk) kan komme raskt og trygt fram uten å måtte kjøre lange omveger.
- Arbeide for å åpne flere fylkesvegstrekninger for modulvogntog etter innspill fra næringslivet.
- Bidra til det grønne skiftet gjennom utbygging av flere energistasjoner langs hovedvegnettet og etablering av depotladning i tilknytning til Innlandshubene (se www.innlandsporteføljen.no).
- Bidra inn i nasjonalt utredningsarbeid knyttet til jernbane.
Illustrasjon av Innlandsporteføljen og etablert samarbeid om utviklinger av huber i Innlandet.
Innlandsporteføljen