3.6 By- og tettstedsutvikling
Stort potensiale for økt sykling, gåing og kollektivtransport
I flere byer er det behov for å legge til rette for økt sykkel, gange og kollektivtransport. Dette krever økt kapasitet og økte ressurser til investeringer, samt drift og vedlikehold. Hvis det ikke gjøres tiltak i by- og tettstedsområdene, vil privatbilen fortsette å dominere transportbildet, og dagens miljø-, kapasitets- og trafikksikkerhetsutfordringer vil forsterkes.
Av de som bor i et tettsted eller by er det ca. 1/3 som bor innenfor en 10 minutters sykkelavstand fra sentrum, noe som gir et stort potensial for overføring til mer sykling og gåing. Omlag 8 av 10 arbeidsreiser foretas med bil. En økende andel sysselsatte pendler ut av sin kommune. Det betyr at det også foreligger et stort potensial for overføring av bilreiser til kollektivreiser knyttet til arbeidsreiser.
Innlandet fylkeskommune og enkelte kommuner har etablert sykkelbyavtaler og/eller forpliktende samarbeidsavtaler om areal- og transportplanlegging (ATP) i byer og tettsteder. Gjennom dette kan areal- og transporttiltak sees i en helhetlig sammenheng.
Samarbeidsformen som er etablert gjennom forpliktene ATP-avtaler og sykkelbyarbeidet, gir en stor mulighet til å sikre økt måloppnåelse både for Innlandet fylkeskommune og for kommunene, fordi de ulike vegeierne /aktørene i større grad kan koordinere en helhetlig virkemiddelbruk.
Forpliktende samarbeidsavtaler om areal- og transportplanlegging (ATP)
Det er i dag formelle ATP-samarbeidsavtaler med syv byer: Otta, Vinstra, Fagernes, Lillehammer, Raufoss, Gjøvik og Kongsvinger. I tillegg er det igangsatt oppstart av en prosess for Tynset og Elverum. Utover disse avtaleområdene bidrar Innlandet fylkeskommune med tilsvarende arbeid i enkeltstående prosjekter.
Forpliktende samarbeid om sykkelby – sykkelbynettverket og sykkelbyer
Innlandet fylkeskommune har forpliktende sykkelbyavtaler med kommunene Lillehammer, Gjøvik, Ringsaker (Brumunddal), Hamar, Elverum og Kongsvinger for perioden 2022-25 og tar sikte på å fornye disse for perioden 2026-29. Sykkelbyarbeidet omfatter et felles samarbeidsnettverk og lokalt samarbeid i kommunene.
Et av flere andre satsingsområder i avtalen er utvikling av det fysiske hovednettet for sykkel. Ordningen med en på forhånd fastsatt ramme til mindre tiltak på fylkesveg for hver enkelt sykkelby, videreføres ikke. Mindre tiltak for gående og syklende på fylkesveg blir omfattet av utbedringsprogrammet, som skal rulleres årlig (se kapittel 6.5). Det er videre en målsetting å få etablert en ny tilskuddsordning for enkel tilrettelegging for gående og syklende på kommunalt vegnett. Ordningen vil gjelde hele fylket og må også ses i sammenheng med ATP-samarbeid. Se nærmere omtale i kapittel 5.1
Nullvekstmål for personbiltransport i Mjøsbyen
For å følge opp areal- og transportstrategien for Mjøsbyen, inngikk 11 kommuner, Innlandet fylkeskommune og Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Statsforvalteren i november 2021 en samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling for mjøsbyregionen, gjeldende for perioden 2022 til 2026.
Alle kommunene og Innlandet fylkeskommune har vedtatt et nullvekstmål for personbiltransporten i regionen. Nullvekstmålet innebærer at persontransportveksten i området skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. For å følge opp nullvekstmålet og målene i den vedtatte strategien, er det avgjørende med en sterk satsing på tilbud for gående, syklende og kollektivreisende.
Prioriteringer 2026 – 2029
- Videreføre etablert samarbeid med ATP-byer og sykkelbyer i Innlandet. Det arbeides videre for å få etablert ATP-samarbeid i Elverum og Tynset.
- Gjennomføre prioriterte investeringstiltak for gang- og sykkel langs fylkesvegnettet i byer med ATP-samarbeid og/eller sykkelbyavtale med mål om økt sykkel, gåing og kollektivtransport.
- Arbeide for etablering av en tilskuddsordning for kommunene for enkel tilrettelegging på kommunalt veg- og gatenett med mål om endret reisemiddelfordeling. Se også omtale i kapittel 3.7 og 5.1.
- Videreføre arbeidet med Mjøsbyen.
- Være en aktiv veileder i kommunale planprosesser etter plan- og bygningsloven med mål om å bygge opp om attraktive byer og tettsteder i fylket. Rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler benyttes aktivt.
Bilde 6. Otta sentrum.
Frøydis Haug