Handlingsprogram for fylkesveger i Innlandet 2026–2029

  1. Forord
  2. 1. Innledning
  3. 2. Sammendrag
  4. 3. Innlandet – landets største fylkesvegeier
    1. 3.1 Utforkjøringsulykker
    2. 3.2 Stort klimafotavtrykk
    3. 3.3 Stort vedlikeholdsetterslep
    4. 3.4 Viktig for totalforsvaret
    5. 3.5 Klimaendringer utfordrer samfunnssikkerheten
    6. 3.6 By- og tettstedsutvikling
    7. 3.7 Innsats for å få flere til å gå og sykle
    8. 3.8 Viktig transittfylke for gods
    9. 3.9 Bedre infrastruktur for kollektivtransporten
    10. 3.10 Miljø
    11. 3.11 Bruene er mange og gamle
    12. 3.12 Eierskap til gang- og sykkelveger og veglys
    13. 3.13 Fjelloverganger og forbindelser øst – vest
  5. 4. Ta vare på vegnettet
    1. 4.1 Profil for utviklingen av fylkesvegnettet
    2. 4.2 Mål for utviklingen av fylkesvegnettet
  6. 5. Økonomiske rammer
    1. 5.1 Økonomiske forutsetninger og utviklingen over tid
  7. 6. Investeringstiltak
    1. 6.1 Innledning
    2. 6.2 Fordeling av investeringsramma
    3. 6.3 Bindinger
    4. 6.4 Hvordan er tiltakene prioritert?
    5. 6.5 Utbedring
    6. 6.6 Gang- og sykkel
    7. 6.7 Trafikksikkerhet
    8. 6.8 Kollektivtiltak
    9. 6.9 Miljøtiltak
    10. 6.10 Brutiltak
    11. 6.11 Åpen post
    12. 6.12 Spleiselag
    13. 6.13 Planlegging
  8. 7. Utrednings- og planleggingsprogram
  9. 8. Gjennomføring og risiko
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

3.2 Stort klimafotavtrykk

Innlandet fylkeskommune har vedtatt mål om å redusere klimagassutslippene med 55 % innen 2030 (Regional plan for klima, energi og miljø, Innlandet fylkeskommune, 2023).
 

I 2023 var klimagassutslippet fra tjenesteområdet fylkesveger på 24 953 tonn CO2-ekvivalenter og stod for 36 % av det totale klimafotavtrykket til Innlandet fylkeskommune. Dette er en nedgang på ca. 4 000 tonn CO2-ekvivalenter fra 2022. Det kommer fram i fylkeskommunens klimaregnskap. Klimautslippene er knyttet utbygging, drift og vedlikehold av fylkesveger. Dette er usikre tall, og det er anslått at utslipp fra fylkesvegene er betydelig høyere.  
 

Direkte utslipp innenfor utbygging, drift og vedlikehold av fylkesveger kommer fra bruk av drivstoff til anleggsmaskiner, transport av materialer og transport av masser til og fra anleggsplassen og utslipp knyttet til arealbruksendringer. 
Indirekte utslipp omfatter utslipp fra produksjon av materialer før de ankommer anleggsplassen og transporten av materialer. En tommelfingerregel er at de indirekte utslippene er to til fire ganger større enn de direkte utslippene.
 

Arealbruksendringer bidrar til utslipp av klimagasser. Dette fordi nedbygging av arealer fører til nedbryting av naturlige karbonlagre som hindrer framtidig opptak av karbon.
 

Over 113 000 tonn masser flyttes på gjennom driftskontraktene. Det er også store mengder masser og overskuddsmasser i investeringstiltak. For å redusere klimagassutslippet fra massetransporten bør overskuddsmassene håndteres så rasjonelt som mulig og gjenbrukes på en effektiv måte.

 

Prioriteringer 2026 – 2029

  • Ved å ta vare på eksisterende infrastruktur framfor å bygge nytt, er det store potensielle klimagassutslipp som unngås.
  • Klimahensyn vektes tungt i tidligfasen. Integrering av klimahensyn i planleggingsfasen gir størst potensial for å redusere utslipp gjennom hele livsløpet. 
  • Optimalisert massehåndtering skal tillegges vekt i gjennomføringen av investeringstiltakene.  
  • Stille miljø- og klimakrav i anskaffelser. 
  • Opprette et årlig klimagassregnskap for fylkesvegene gjennom rapporteringsdata fra kontraktene, for å få en god oversikt over det faktiske klimautslippet, og styre mot riktige tiltak for å redusere utslippet. 
  • Bidra til oppfølging av Regional plan for klima, energi og miljø, herunder tiltak 28, klimahandlingsplan i samferdselsavdelingen.  
     
     
Forrige kapittel Neste kapittel