3.1 Arbeidslivets behov og samfunnsutviklingen i Innlandet
NAVs sysselsettingsbarometer (mai 2025) viser at 16 av 23 næringer i Innlandet forventer økt sysselsetting. Dette er en nedgang fra 18 næringer i fjor. Barometeret måler nettoandelen bedrifter som forventer oppgang minus de som forventer nedgang i antall ansatte.
FIGUR
Figur 17: Sysselsettingsbarometer for 2025 (prosentpoeng)
Størst optimisme finnes innen produksjon av elektriske og optiske produkter. Dette er i tråd med nasjonale tall. I industrien forventer 27 % en oppgang antall sysselsatte, mens 5 % ser for seg en nedgang i sysselsettingen. Andre optimistiske næringer er informasjon og kommunikasjon (39 % oppgang, 22 % nedgang) og eiendomsdrift og faglig tjenesteyting (37 % oppgang, 15 % nedgang).
Bygg- og anleggsbransjen skiller seg ut ved at kun 17 % forventer oppgang (mot 31 % i 2024), mens 11 % forventer nedgang. Nasjonalt er nettoandelen i denne bransjen høyere.
FIGUR
Figur 18: Bedrifter i Innlandet med rekrutteringsproblemer de siste tre månedene (andel bedrifter i prosent)
23 % av bedriftene har hatt rekrutteringsproblemer de siste tre måneder. Dette er opp 20 % fra i fjor. Seks av ti fikk ikke ansatt noen, mens fire av ti ansatte personer med lavere eller annen kompetanse. Ni av ti bedrifter peker på mangel på kvalifiserte søkere som hovedårsak.
Størst rekrutteringsproblemer finnes i helse- og sosialtjenester, som sysselsetter 44 000 personer. Her rapporterte 38 % om problemer. Nest størst er produksjon av metallvarer, med 30 % som oppgir utfordringer med å rekruttere kompetent arbeidskraft.
FIGUR
Figur 19: Mangelen på arbeidskraft i Innlandet, målt i antall personer, fordelt på næringer
Totalt mangler Innlandet 2 764 kvalifiserte arbeidstakere. Dette tallet er noe lavere enn i fjor (2 998). Størst mangel er det innen helse- og sosialtjenester. NAV antar at mangelen ville vært enda høyere med flere svar fra kommunale helsetjenester. Det er også stor mangel i varehandel, bygg og anlegg, eiendomsdrift og servering.
Størst er likevel mangelen på er sykepleiere og helsefagarbeidere, men også kokker, elektrikere og renholdere er etterspurt. Mangelen i helsesektoren har stabilisert seg på nivået før pandemien.
FIGUR
Figur 20: Mangelen på arbeidskraft i Innlandet, målt i antall personer, fordelt på utdanningsnivå
Det er størst mangel på personer med yrkesfaglig utdanning, særlig innen mekaniske fag og pleie/omsorg. 1 152 personer mangler med fagbrev (40 % av total mangel), 746 med bachelorgrad (26 %), og 349 med kun grunnskole eller ingen krav til utdanning (12 %).