Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2024/2025

  1. Sammendrag
  2. 1. Innledning og bakgrunn
    1. 1.1 Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle
    2. 1.2 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer
      1. 1.2.1 Opplæringsloven, målstruktur og fylkestingets vedtak
      2. 1.2.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Innlandet
      3. 1.2.3 Det 13-årige opplæringsløpet i Innlandet
  3. 2 Videregående skoler
    1. 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler
      1. 2.1.1 Elevtallsutvikling
      2. 2.1.2 Demografiske endringer: 400 flere ungdommer med svært kort botid
      3. 2.1.3 Søkermønsteret til Vg1 skoleåret 2024-2025
      4. 2.1.4 Omvalg
      5. 2.1.5 Tilpassa opplæring og individuell tilrettelagt opplæring (ITO)
      6. 2.1.6 Individuelle søkere
    2. 2.2 Kjennetegn på god opplæring
    3. 2.3 Gjennomføring
      1. 2.3.1 Gjennomføring på systemnivå
      2. 2.3.3 Gjennomføring fordelt på kjønn og utdanningsprogram
      3. 2.3.4 Gjennomføring på studiespesialisering
      4. 2.3.5 Elever som slutter i videregående skole
      5. 2.3.6 Fravær i videregående skole
    4. 2.4 Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring
      1. 2.4.1 Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring
      2. 2.4.3 Tiltak for økt læringsutbytte i Innlandet
    5. 2.5 Læringsmiljø
      1. 2.5.1 Elevundersøkelsen
      2. 2.5.2 Handlingsplan for psykisk helse
      3. 2.5.3 Avgangsmarkeringen
  4. 3 Fag- og yrkesopplæring
    1. 3.1 Arbeidslivets behov og samfunnsutviklingen i Innlandet
    2. 3.2 Implementering av ny opplæringslov
    3. 3.3 Kontrakter i Innlandet
      1. 3.3.1 Formidling av læreplass
      2. 3.3.2 Gjennomsnittsalder ved læretidens oppstart
      3. 3.3.3 Løpende kontrakter ved årsskiftet
    4. 3.4 Yrkesfagkoordinatorer
    5. 3.5 Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring
    6. 3.6 Oppsigelse og heving av kontrakt om opplæring
    7. 3.7 Godkjenning av lærebedrifter og samarbeidsorgan for lærebedrifter
    8. 3.8 Fag-/svenneprøver og kompetanseprøver
    9. 3.9 Overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram
    10. 3.10 Flere med fagbrev kommer ut i jobb
    11. 3.11 Lærekandidatordningen i bedrift
    12. 3.12 Ordning for lærekandidater med individuelt tilrettelagt opplæring i bedrift
    13. 3.13 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling
      1. 3.13.1 Årlig rapportering fra lærebedrifter
      2. 3.13.2 Lærlingundersøkelsen
      3. 3.13.3 Kompetanseutvikling
      4. 3.13.4 Yrkesfagnettverkene
    14. 3.14 Læreplassgaranti - Pilot
      1. 3.14.1 Tilskuddsordninger for lærebedrifter
    15. 3.15 Skolekonkurranser for elever på yrkesfag
    16. 3.16 Fag og svennebrevutdeling
  5. 4. Internasjonalt servicekontor
    1. 4.1 Reis ut – Internasjonal praksis for lærlinger
    2. 4.2 Erasmus+ inkluderingsprosjekt
    3. 4.3 Nettverkssamarbeid mellom Tyskland og Norge
  6. 5 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
  7. 6 Elevtjenesten
    1. 6.1 Rådgivningstjenesten
    2. 6.2 Oppfølgingstjenesten
  8. 7 Voksnes læring
    1. 7.1 Aktiviteten i Karriere Innlandet det siste året
    2. 7.2 Tiltak for minoritetsspråklige elever
    3. 7.3 Modulstrukturert opplæring
    4. 7.4 Karriereveiledning
    5. 7.5 Opplæring innen kriminalomsorgen
    6. 7.6 Opplæring for voksne i institusjon
    7. 7.7 Integrering
    8. 7.8 Desentrale og fleksible fag- og høgskoletilbud
    9. 7.9 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling

2.5.1 Elevundersøkelsen

Temaene i undersøkelsen gir både hver for seg og samlet viktig informasjon om hvordan elevene opplever sitt eget læringsmiljø.
 

Når elevene svarer på spørsmålene i Elevundersøkelsen graderer de svarene fra 1 til 5, hvor 5 er det mest positive svaralternativet. Nedenfor er det i oversikten gjengitt resultatscoren for de ulike indikatorene i undersøkelsen. Hver indikator er bygget opp av ett eller flere spørsmål.


 

Tabell 11 – Indekser, Elevundersøkelsen offentlige skoler
Indekser Vg1Innlandet 23-24Innlandet 24-25Landet 24-25
Elevdemokrati og medvirkning3,73,73,6
Faglig utfordring4,34,34,3
Felles regler4,24,24,2
Læringskultur4,04,14,0
Mestring3,93,93,9
Motivasjon3,63,63,6
Støtte fra lærer4,14,14,1
Støtte hjemmefra4,04,04,0
Trivsel4,24,24,2
Utdanning og yrkesveiledning3,73,73,6
Vurdering for læring3,53,53,5

Tabell 11 – Indekser, Elevundersøkelsen offentlige skoler (Kilde: Udir)

 

Tabell 12 - Elevundersøkelsen 24-25 Vg1
IndekserInnlandetGuttJenteStudieforberedendeYrkesfaglig
Elevdemokrati og medvirkning3,73,73,73,63,8
Faglig utfordring4,34,44,24,54,2
Felles regler4,24,24,24,24,2
Læringskultur4,14,14,14,24,0
Mestring3,94,03,83,93,9
Motivasjon3,63,63,63,53,7
Støtte fra lærer4,14,24,14,14,2
Støtte hjemmefra4,04,04,04,14,0
Trivsel4,24,34,24,34,2
Utdanning og yrkesveiledning3,73,93,63,63,8
Vurdering for læring3,53,73,43,43,6

Tabell 12 – Indekser, Elevundersøkelsen delt på kjønn og studieretning Innlandet offentlige skoler (Kilde: Udir)

Det er liten variasjon over tid i svarene og resultatene fra Elevundersøkelsen på fylkesnivå. Resultatene fra Innlandet er likt med, eller bedre enn, landsgjennomsnittet i Elevundersøkelsen. Forskjellene er naturlig nok større når tallene brytes ned på mindre grupper som skoler og utdanningsprogram. På den måten gir resultatene fra Elevundersøkelsen nyttig informasjon for skolene og skoleeier i arbeidet med å skape trygge og gode læringsmiljøer, hvor elevene trives og opplever mestring. Dette settes i sammenheng med arbeidet innen IKO-modellen, Handlingsplan for psykisk helse og ikke minst det kollektive arbeidet i profesjonelle lærende nettverk. 
 

Generelt kommer elever på yrkesfaglige utdanningsprogram bedre ut enn elever på studieforberedende utdanningsprogram når det gjelder elevdemokrati og medvirkning, utdanning- og yrkesveiledning og vurdering for læring, mens elevene på de studieforberedende utdanningsprogrammene kommer bedre ut med tanke på faglige utfordringer og læringskultur. Det er likevel viktig å understreke at det på fylkesnivå er marginale forskjeller, men at disse både kan variere og ha andre utslag på den enkelte skole.

Mobbing og krenkelser 
Alle elever har rett på et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring, og alle skoler skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det framgår av opplæringsloven. Mobbing og krenkelser har langvarig negativ påvirkning på elevenes helse og velvære. Mobbing og krenkelser hindrer også læring. 
Elevundersøkelsen har følgende tre spørsmål om mobbing: 

  • Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene?
  • Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene?
  • Er du blitt mobbet digitalt (mobil, iPad, PC) de siste månedene?
     

Tabellen under andelen elever som svarer at de opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere på de enkelte spørsmålene over. I tillegg vises resultater fra samleindikatoren Mobbing på skolen. Denne viser andelen elever som svarer at de opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere på minst ett av mobbespørsmålene. For samleindikatoren forutsettes det at mobbingen skjer på skolen (tilleggsspørsmål til spørsmålet om digital mobbing). 
 

Siden Innlandet har en liten andel av elever på private videregående skoler, vil resultater delt på skoleeier prikkes/skjermes i ganske stor utstrekning. I tabellen vises derfor resultatene for Innlandet for private og offentlige skoler samlet. 
 

Tabell 13 - Elevundersøkelsen 24-25 – Mobbing Vg1
Mobbing i skolenLandetInnlandetGuttJenteStudieforberedendeYrkesfag
Mobbing på skolen6,3%5,7%5,9%5,0%4,2%7,1%
Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene?4,2%4,4%4,5%3,6%2,8%5,7%
Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene?2,9%2,3%2,6%1,7%1,9%2,6%
Er du blitt mobbet digitalt (mobil, iPad, PC) de siste månedene?2,6%2,7%3,1%1,9%1,9%3,3%

Tabell 13 – Mobbing (andel i prosent), Elevundersøkelsen offentlige og private skoler slått sammen (Kilde: Udir)

Elever blir mobbet både av andre elever, voksne og digitalt. For Innlandet sin del er den samlede andelen som utsettes for mobbing lavere enn sammenlignet med landet. Når det gjelder kjønnsforskjeller er det en høyere andel gutter som opplever mobbing enn jenter, og det er størst utfordringer på yrkesfaglige utdanningsprogram.  

Krav til rutiner for oppfølging av rett til et trygt og godt skolemiljø
For Innlandet fylkeskommune er det utarbeidet felles rutiner for oppfølging av saker som gjelder elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Dette er skoleeier forpliktet til gjennom opplæringsloven.
Lovverket er styrket for å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, samt å ivareta rettighetene til elevene som blir mobbet og deres foresatte. Bestemmelsene i lovverket skal også være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlig skolemiljø, og stiller tydelige krav til hva skolene skal gjøre når elever blir mobbet eller ikke har det trygt og godt på skolen.  

Innlandet fylkeskommune har en tverrfaglig arbeidsgruppe i sentraladministrasjonen som skal bistå skolene i det forebyggende, men også akutte, arbeidet med skolemiljøet. Arbeidsgruppen har jevnlig nettverksmøter med skolene hvor man har erfaringsdeling rundt skolemiljøsaker og kompetanseheving på forvaltning, lov og forskrift og forebyggende arbeid. Arbeidsgruppen jobber også tett sammen med elevtjenesten, IKO-teamene på skolene og med Handlingsplan for psykisk helse.