Kunnskapsgrunnlag for Innlandsstrategien 2024–2028
8.6 Helsetilstand og livskvalitet
Opplysninger om helsetilstand vil i hovedsak være informasjon om forekomst av forebyggbare sykdommer som psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type 2-diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies og ulykkesskader (kilde: forskrift om oversikt over folkehelsen).
Livskvalitet handler om å oppleve glede og mening, vitalitet og tilfredshet, om å bruke personlige styrker, føle interesse, mestring og engasjement og utgjør således en viktig verdi i seg selv. I tillegg har livskvalitet sammenheng med helserelaterte gevinster som bedre fysisk og psykisk helse, sunnere livsstilvalg, sterkere nettverk og sosial støtte. Lykke og livskvalitet styrker også motstandskraften i møte med belastninger. Opplevd livskvalitet er viktig for den enkelte, og kan også bidra til gode familierelasjoner, oppvekstkår, fungering i arbeidslivet, og for befolkningens generelle helse. Fokus på livskvalitet er derfor viktig i det moderne folkehelsearbeidet.
Helse
Verdens helseorganisasjon definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller svakheter».
Psykisk helse
De definerer videre at psykisk helse er «en tilstand av velvære der individet realiserer sine egne evner, kan håndtere livets normale påkjenninger, kan arbeide produktivt og fruktbart og er i stand til å gi et bidrag til samfunnet».
Fysisk helse
Når man snakker om fysisk helse snakkes det ofte om at menneskekroppen er skapt for bevegelse og forfaller om den ikke brukes. Muskler som ikke stimuleres, blir svekket. Dette gjelder både hjerte- og skjelettmuskulatur.
Inaktivitet gjør at leddenes funksjon svekkes, og dette øker risikoen for skader og overbelastning. Særlig utsatt er vektbærende ledd som hofte- og kneledd. Belastning gjennom daglig fysisk aktivitet styrker skjelettet, mens inaktivitet gjør at skjelettet taper kalk og benmasse, med risiko for benskjørhet, som igjen øker faren for brudd (kilde: Martinsen, 2018).
Fysisk form
Fysisk form beskriver kapasiteten til å utføre fysisk aktivitet, som innebærer hjerte- og lungekapasitet, muskulær styrke og utholdenhet, fleksibilitet og kroppssammensetning (kilde: Åstrand, 2003).
Livskvalitet
Livskvalitet innebærer et helhetsperspektiv på livet til enkeltmennesker og grupper både på ett tidspunkt og over livsløpet. Det er et normativt begrep som understreker at et godt liv har flere kjennetegn, både av materiell og ikke-materiell art. Hvilke kjennetegn dette er varierer, men blant de mest sentrale finner man frihet og autonomi, trygghet og mening, helse og livsglede, deltakelse og engasjement, mestring og selvutvikling, samt fravær av unødig lidelse. Disse kjennetegnene representerer mål i seg selv, de er det som virkelig betyr noe og ikke bare midler til å nå andre mål (kilde: Barstad).
Sosial støtte, gode relasjoner og sosial deltagelse er av stor betydning for livskvaliteten og kan påvirkes på ulike vis – for eksempel ved byutvikling og bomiljøintervensjoner som tilgjengelige offentlige møteplasser og gode arealer til lek for barn og grønne lunger for rekreasjon, arenaer for fysisk aktivitet, kulturelle arrangementer og sosiale møter (kilde: Folkehelseinstituttet).
8.6.1 Livskvalitet
God livskvalitet er en viktig verdi og et ønskemål for de fleste av oss. Trivsel, engasjement og livsglede er gunstig både for den enkeltes helse og levealder, men også familie-, arbeids- og samfunnsliv. Livskvaliteten er i gjennomsnitt høy i Norge, men den er skjevfordelt, og noen grupper opplever dårlig livskvalitet.
Forskjellene i livskvalitet
Trygghet og sosioøkonomi forklarer særlig forskjellene i livskvalitet. Det er også en klar sammenheng mellom selvrapportert økonomisk situasjon og hvor fornøyd man er med livet, tillit, mening og trygghet. Jo vanskeligere man opplever sin egen økonomiske situasjon, jo lavere skårer man på livskvalitet (kilde: Folkehelseinstituttet).
Det er svært små forskjeller mellom norske fylker i hvor fornøyd innbyggere er med livene sine. På en skala fra 0 (lavest nivå) til 10 (høyest nivå) ligger Innlandet på 7,3, mens de andre fylkene ligger fra 7,2 til 7,4. Livskvalitet ser ut til å bli bedre med alderen inntil 70 år, for så å flate ut og synke i veldig høy alder. Den laveste livskvaliteten rapporteres bland de yngste (kilde: Folkehelseinstituttet).
Mindre fornøyd i Innlandet
I folkehelseundersøkelsen i fylkene ser man at det er forholdsvis små forskjeller mellom fylkene i utfall knyttet til livskvalitet. Innlandet kommer samtidig relativt sett dårlig ut på flere av livskvalitetsmålene.
Sammenlignet med de andre fylkene har Innlandet den laveste gjennomsnittsskåren på spørsmålene om fornøydhet med livet, fremtidsoptimisme, meningsfullhet og positive følelser. Det samme gjelder sosiale mål, der Innlandet har det laveste gjennomsnittet på støttende og givende sosiale relasjoner, tillit til andre og stedstilhørighet. Gjennomsnittsskåren på negative følelser og trygghet i nærmiljøet er på linje med de andre fylkene.
Resultatene på livskvalitet viser en klar utdanningsgradient, der høyere utdanningsnivå er knyttet til gunstigere skår sammenlignet med lavere utdanningsnivå.
Seksuell orientering
De nasjonale livskvalitetsundersøkelsene viser at seksuell orientering ser ut til å ha betydning for personers livskvalitet. Skeive oppgir i større grad at de er mindre tilfreds med livet sammenliknet med befolkningen generelt, særlig når det gjelder egen økonomi og psykiske helse.
8.6.2 Psykisk helse
Psykisk helse handler om hvordan en oppfatter selv og andre, hvordan en har det i hverdagen og hvordan en takler utfordringer.
På samme måte som at alle har en fysisk helse, har alle også en psykisk helse. Mens den fysiske helsa dreier seg om hva slags tilstand kroppen er i, handler den psykiske helsa om tankene og følelsene, og om hvordan en har det med seg selv, i møte med andre og i hverdagen. Fysisk og psykisk helse henger tett sammen, og påvirker hverandre gjensidig.
Psykisk helse blir brukt som et overordnet begrep, og dekker alt fra god psykisk helse og livskvalitet til psykiske plager og lidelser (Kilde: Helsenorge).
Psykiske plager
Arveligheten for psykiske plager, depresjon, angstlidelser og personlighetsforstyrrelser er forholdsvis moderat. Det betyr at miljøforhold samlet er noe viktigere enn gener for disse lidelsene.
Stort sett er det enighet om at en trygg tilknytning til omsorgspersoner i barndommen har betydning for senere psykisk helse. Gjennom hele livet gir sosial isolasjon og ensomhet økt risiko, mens sosial støtte og nærhet til andre mennesker beskytter. Traumatiske opplevelser, som alvorlige ulykker eller vold mot en selv eller ens nærmeste, kan gi varige psykiske skader. Daglige og vedvarende belastninger er vel så viktige som traumatiske hendelser.
Flere belastningsfaktorer som virker sammen over lang tid, gir høy risiko, tilsynelatende høyere enn summen av risiko knyttet til hver enkelt faktor.
God selvfølelse er viktig
Tilsvarende kan beskyttelsesfaktorer som for eksempel nære og trygge forhold til andre mennesker, gi ekstra beskyttelse mot hendelser eller belastninger som ellers ville ha medført høy risiko. En god selvfølelse, og spesielt følelsen av å kunne mestre utfordringer og problemer, har stor betydning for god psykisk helse. Selvrapporterte psykiske plager blant ungdom fra Ungdata undersøkelsene viser at Innlandet har en lavere andel enn landet for øvrig (Kilde: kommunehelsa statistikkbank).
Når man ser på antall personer i kontakt med fastlege eller legevakt for psykiske symptomer og lidelser er det små forskjeller mellom Innlandet og landet for øvrig (Kilde: kommunehelsa statistikkbank).
Flere har psykiske plager i Innlandet enn i andre fylker
I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 hadde utvalget en gjennomsnitt på 1,57 (skala 1-4) på psykiske plager (HSCL-5). Høyere skår indikerer høyere grad av psykiske plager. Gjennomsnittskåren på psykiske plager var høyere i Innlandet sammenlignet med andre fylker. HSCL-5 omfatter spørsmål om nervøsitet eller indre uro, redsel eller engstelse, følelse av håpløshet med tanke på fremtiden, nedtrykthet eller tungsindighet, bekymring eller uro.
For begge kjønn synker gjennomsnittsskåren med økende utdanningsnivå. Blant kvinner og menn synker gjennomsnittsskåren med økende alder frem til 60-69 år, for siden å jevne seg ut med økende alder. Kvinner har i gjennomsnitt høyere skår på psykiske plager enn menn i de fleste aldersgrupper. Kjønnsforskjellen er spesielt stor i den yngste aldersgruppen.
Les mer i kapittel 4.3 Helse- og velferdstjenester under press
8.6.3 Ikke-smittsomme sykdommer
Med ikke-smittsomme sykdommer (noncommunicable diseases, NCD) menes i hovedsak de definerte sykdomsgruppene kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kronisk lungesykdom.
Norge har hatt en nedgang på 17 % i tidlig død fra 2015 til 2021. Dette tyder på at Norge er på vei til å nå målet om 33 % nedgang innen 2030. Likevel kan den største utfordringa for Norge være at man allerede nå kan ha tatt ut noen av effektene ved at mange har slutta å røyke (kilde: Folkehelseinstituttet).
Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange.
Antall unike personer med hjerte- og kardiagnose med samlede tall for sykehusinnleggelser og dødsfall i Innlandet viser at andelen er noe lavere enn nasjonale tall. Antall sykehusinnleggelser er noe lavere enn landet for øvrig, mens antall dødsfall er høyere enn landet for øvrig. Antall døde i aldergruppen 0-74 år viser en høyere andel tidlig død grunnet hjerte- og karsykdommer i Innlandet enn landet for øvrig for både menn og kvinner (kilde: kommunehelsa statistikkbank).
Kreft er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling. Det tar ofte lang tid fra eksponering til man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår.
Kosthold, fysisk aktivitet, røyke- og alkoholvaner er faktorer som har betydning for kreftforekomsten. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. En endring i befolkningens levevaner har derfor et stort potensiale til å redusere risikoen for å utvikle kreft.
Kreftforekomst og -dødelighet varierer med hvor man befinner seg på den sosiale rangstigen. Om lag 20 % av kreftdødsfallene blant menn og 30 % blant kvinner ville vært unngått dersom alle hadde hatt samme dødelighet som det gruppen med høyere høyskole- og universitetsutdanning har.
Nye tilfeller av kreft, totalt alle krefttyper (C00-96, D32-33, D45-47) per år viser at Innlandet ligger noe lavere enn landet for øvrig. Både menn og kvinner ligger lavere enn landet for øvrig (kilde: kommunehelsa statistikkbank).
KOLS er en sykdom som kan gi betydelig funksjonsnedsettelse. Røyking er den vanligste årsaken til KOLS og forklarer to av tre tilfeller. Risikoen øker med økende tobakksforbruk og antall år man har røyket. Personer som arbeider i et miljø med bl.a. kvartsstøv og metallholdige gasser, eller som arbeider i gruver og tunneler, har også økt risiko for KOLS. Det er også mulig at utendørs forurensing, fysisk inaktivitet og kostholdsfaktorer kan påvirke risikoen, men her er det mangelfull kunnskap.
KOLS-pasienter har økt risiko for å få flere andre sykdommer samtidig. Eksempler er hjerte- og karsykdom, lungekreft, depresjon og beinskjørhet. Har man først utviklet KOLS, kan ikke behandling reparere den tapte lungefunksjonen. Røykestopp kan bremse forverring av sykdommen og ytterligere tap av lungefunksjon. Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus på grunn av KOLS pr 1000 innbygger per år er noe høyere i Innlandet enn landet for øvrig (kilde: Folkehelseinstituttet).
Les mer om tobakk, røyk og snus i kapittel 8.5 Helserelatert atferd
Det er sosioøkonomiske og geografiske forskjeller i forekomst av diabetes type 2. Behandling av sykdommen varierer. Riktig kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Rundt 70 % av pasientene må behandles med blodsukkersenkende legemidler. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor si noe om befolkningens kosthold og fysisk aktivitet. Røyking er også en risikofaktor for å utvikle diabetes.
Brukere av legemidler forskrevet på resept til behandling av type 2-diabetes i aldersgruppen 30-74 år viser en høyere andel brukere i Innlandet enn landet for øvrig (kilde: kommunehelsa statistikkbank).
8.6.4 Smittsomme sykdommer
En smittsom sykdom er en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av mikroorganismer (bakterier, virus, sopp eller parasitter) eller andre smittestoff som kan overføres fra, til eller mellom mennesker. Frem til for cirka 100 år siden var epidemier og ulike typer infeksjonssykdommer de dominerende folkesykdommene i Norge. Etter hvert ble folkehelsen bedre, og man fikk betydelig lavere forekomst av flere infeksjonssykdommer.
I dag ser man imidlertid at internasjonal handel, migrasjon og klimaendringer bidrar til spredning av infeksjonssykdommer til nye områder. Utfordringer som vaksineskepsis og utvikling av antibiotikaresistens viser at kampen mot infeksjonssykdommer på ingen måte er vunnet, og at målrettet innsats fortsatt er nødvendig for å holde infeksjonssykdommene under kontroll.
Infeksjonssykdommer rammer et stort antall mennesker i Norge hvert år, men for de fleste er de ikke livstruende. De gir først og fremst akutt sykdom med lite helsetap over tid. Den store majoriteten av infeksjonsdødsfallene er forårsaket av nedre luftveisinfeksjoner hos personer over 70 år. Beregninger viser at nedre luftveisinfeksjoner var årsaken til om lag 7 % av dødsfallene i denne aldersgruppen i Norge i 2019 (Kilde: Folkehelseinstituttet).
8.6.5. Muskel- og skjelettplager
Samlet sett er muskel- og skjelettsykdommer den diagnosegruppen som «plager flest og koster mest», selv om de fleste tilstandene ikke medfører betydelig overdødelighet. I Norge er diagnosegruppen muskel- og skjelettsykdommer de vanligste årsakene til sykefravær og uførhet. Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager omfatter en lang rekke ulike tilstander som har det til felles at de er forbundet med smerte og eventuelt nedsatt funksjon knyttet til muskel- og skjelettsystemet.
Risikofaktorer, og dermed også mulighetene for forebygging, avhenger av diagnose. Sett under ett har mange typer muskel- og skjelettsykdommer og -plager sammenheng med økende alder, stillesittende livsstil og til dels også overvekt. Det er sosial ulikhet i muskel- og skjelettsykdommer.
Forekomsten er høyere i Norge enn i mange andre europeiske land. Betydelig flere kvinner enn menn sier at de har kroniske smerter, og kvinner er også i langt større grad enn menn sykemeldt og uføre som en følge av kronisk smerte.
Både arbeidsmiljø, psykososiale forhold og sosioøkonomisk status ser ut til å ha betydning for muskel- og skjelettsykdommer.
I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 ble det spurt om muskel- og skjelettplager. Andelen som rapporterte korsryggsmerter siste 28 dager var 48 %. Andelen som rapporterte nakkesmerter siste 28 dager var 44 % (kilde: Folkehelseinstituttet).
8.6.6 Tannhelse
God tannhelse er viktig for den generelle helsen, for velvære og livskvalitet. I tillegg kan tannhelsen i befolkningen si noe om kosthold, munnhygiene og levevaner generelt. Uheldige kostholdsvaner, som høyt sukkerinntak, kan utgjøre en trussel mot bedringen i tannhelsen til barn og unge.
Tannhelseresultatene for barn og unge i Innlandet har i lengre tid ligget på norgestoppen. Det vil si at barn og unge i vårt fylke har de beste tennene, og færrest tenner med karieserfaring (hull eller fylling) i Norge. Les mer om tannhelse på innlandsstatistikk.no.
8.6.7 Oppsummering
Livskvaliteten i Norge er generelt høy, men skjevfordelt.
De som oppgir dårlig livskvalitet er særlig personer med levekårsrelaterte problemer som dårlig økonomi, arbeidsledige, uføre, personer som har redusert psykisk eller fysisk helse, som lever med nedsatt funksjonsevne, de skeive og de unge (kilde: Folkehelseinstituttet).
Psykisk helse blir brukt som et overordnet begrep og dekker alt fra god psykisk helse og livskvalitet til psykiske plager og lidelser. Folkehelseundersøkelsen i Innlandet viser at kvinner har i gjennomsnitt høyere skår på psykiske plager enn menn i de fleste aldersgrupper. Kjønnsforskjellen er spesielt stor i den yngste aldersgruppen (kilde: Folkehelseinstituttet).
Norge har hatt en nedgang på 17 % i tidlig død i ikke-smittsomme sykdommer fra 2015 til 2021. Dette tyder på at Norge er på vei til å nå målet om 33 % nedgang innen 2030 (kilde: Folkehelseinstituttet).
Det har vært en betydelig bedring i tannhelsen de siste 30 årene. Samtidig er det et potensial for forebygging, og informasjon om tannhelse kan derfor være nyttig kunnskap i det lokale folkehelsearbeidet (kilde: kommunehelsa statistikkbank).
8.6.8 Ressurser
Det livskvalitetsfremmende arbeidet kan foregå ved å tilføre og styrke positive faktorer og mestringsmuligheter (for eksempel livsmestringsferdigheter og trygge arbeidsplasser) eller ved å redusere risikomomenter og belastninger (for eksempel sosial ulikhet, mobbing og korrupsjon).
Tiltak rettet mot hele befolkningen, for eksempel knyttet til samfunnsøkonomi, arbeids- og boforhold, barnehager, skoler og arbeidsplasser, er antageligvis både mer virkningsfulle og kostnadseffektive enn tiltak rettet mot enkeltpersoner eller risikogrupper samlet sett. Dette er tiltak som treffer de bakenforliggende faktorene som påvirker vår psykiske og fysiske helse.
God oppvekst og betydningen av barndom og tidlig intervensjon er viktig. Utvikling av tidlige livsferdigheter gjør det lettere å erverve senere ferdigheter. Såkalte høykvalitetsbarnehager, som kjennetegnes av små barnegrupper, tilstrekkelig, godt utdannet og personlig egnet, stabilt voksenpersonell, ser ut til å være et godt livskvalitetsfremmende tiltak. Dette viser seg blant annet i form av gunstige effekter på språkutvikling og atferdsvansker og ved å forebygge negative effekter av barnefattigdom.
Sosial støtte, gode relasjoner og sosial deltagelse er av stor betydning for livskvaliteten og kan påvirkes på ulike vis – for eksempel ved nærmiljøutvikling som fremmer tilgjengelige offentlige møteplasser og gode arealer til lek for barn og grønne lunger for rekreasjon, arenaer for fysisk aktivitet, kulturelle arrangementer og sosiale møter (kilde: Folkehelseinstituttet).