Kunnskapsgrunnlag for Innlandsstrategien 2024–2028

  1. 1 Innledning
  2. 2 Kortversjon
  3. 3 Miljømessig bærekraft
    1. Utfordringer
    2. 3.1 Forurensning
    3. 3.2 Nedbygging av arealer
    4. 3.3 Klimaendringer og klimagassutslipp
    5. 3.4 Biologisk mangfold reduseres
    6. Muligheter
    7. 3.5 Bærekraftig arealforvaltning
      1. 3.5.1 Bærekraftig arealplanlegging
      2. 3.5.2 Lokalisering av fritidsboliger
      3. 3.5.3 Grønne bymiljøer
      4. 3.5.4 Særlige hensyn i områder utsatt for naturfare
      5. 3.5.5 Overvann som ressurs
      6. 3.5.6 Massehåndtering
      7. 3.5.7 Areal- og naturregnskap
      8. 3.5.8 Restaurering av natur
      9. 3.5.9 Verdsetting av natur
      10. 3.5.10 Naturressursene våre
    8. 3.6 Grønn omstilling i landbruket
    9. 3.7 Et sirkulært samfunn
    10. 3.8 God vann- og luftkvalitet
    11. 3.9 Klimatilpasning
    12. 3.10 Klimagasser skal reduseres
    13. 3.11 Særegen natur- og kulturarv
  4. 4 Sosial bærekraft
    1. Utfordringer
    2. 4.1 Sosioøkonomiske forskjeller
    3. 4.2 Demografisk utvikling
      1. 4.2.1 Demografien i Innlandet
      2. 4.2.2 Folketallsfremskriving for Innlandet
      3. 4.2.3 Hvorfor er demografien en utfordring?
    4. 4.3 Helse- og velferdstjenester under press
    5. 4.4 Utenforskap og uhelse
    6. Muligheter
    7. 4.5 Realistisk samfunnsplanlegging
    8. 4.6 Frivillighet
    9. 4.7 Godt og mangfoldig idretts- og friluftsliv
    10. 4.8 Gode kunst- og kulturtilbud
    11. 4.9 Levende og inkluderende lokalsamfunn
    12. 4.10 Trygghet og trivsel
  5. 5 Økonomisk bærekraft
    1. Utfordringer
    2. 5.1 Tilgang til kapital
    3. 5.2 Kompetansemangel
    4. 5.3 Krafttilgang og nettkapasitet
    5. 5.4 Lav innovasjon
    6. Muligheter
    7. 5.5 Digital og teknologisk kompetanse
    8. 5.6 Biotek og bioøkonomi
    9. 5.7 Kraftproduksjon
    10. 5.8 Reiseliv og arrangement
    11. 5.9 Utdannings- og arbeidsmuligheter
  6. 6 Samfunnssikkerhet
    1. Utfordringer
    2. 6.1 Sammensatte trusler
    3. 6.2 Naturfare
    4. 6.3 Uro i verden og økonomiske endringer
    5. Muligheter
    6. 6.4 Arealplanlegging
    7. 6.5 Robust energiforsyning
    8. 6.6 Motstandsdyktig infrastruktur
    9. 6.7 Samarbeid om ressursene
    10. 6.8 Beredskap
  7. 7 Samarbeid og demokrati
    1. 7.1 Samarbeid
    2. 7.2 Demokrati
  8. 8 Folkehelseoversikten
    1. 8.1 Befolkningssammensetning
      1. 8.1.1 Befolkningsendringer
      2. 8.1.2 Befolkningsframskrivinger
      3. 8.1.3 Ung i Innlandet
      4. 8.1.4 Eldre i Innlandet
      5. 8.1.5 Personer med nedsatt funksjonsevne
      6. 8.1.6 Innvandrere
      7. 8.1.7 Nasjonale minoriteter
      8. 8.1.8 Oppsummering
      9. 8.1.9 Ressurser
    2. 8.2 Oppvekst- og levekårsforhold
      1. 8.2.1 Barn og unge
      2. 8.2.2 Barnehage
      3. 8.2.3 Grunnskole
      4. 8.2.4 Videregående skole
      5. 8.2.5 Utdannningsnivå
      6. 8.2.6 Arbeid
      7. 8.2.7 Alderdom
      8. 8.2.8 Levekår
      9. 8.2.9 Valgdeltakelse
      10. 8.2.10 Oppsummering
      11. 8.2.11 Ressurser
    3. 8.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
      1. 8.3.1 Drikkevannskvalitet
      2. 8.3.2 Luftkvalitet
      3. 8.3.3 Nærmiljø
      4. 8.3.4 Tilgang til friområder og friluftslivsområder
      5. 8.3.5 Gang- og sykkelvegnett
      6. 8.3.6 Antall støyplagede
      7. 8.3.7 Oppsummering
      8. 8.3.8 Ressurser
    4. 8.4 Skader og ulykker
      1. 8.4.1 Oppsummering
      2. 8.4.2 Ressurser
    5. 8.5 Helserelatert atferd
      1. 8.5.1 Fysisk aktivitet
      2. 8.5.2 Kosthold
      3. 8.5.3 Bruk av tobakk og rusmidler
      4. 8.5.4 Oppsummering
      5. 8.5.5 Ressurser
    6. 8.6 Helsetilstand og livskvalitet
      1. 8.6.1 Livskvalitet
      2. 8.6.2 Psykisk helse
      3. 8.6.3 Ikke-smittsomme sykdommer
      4. 8.6.4 Smittsomme sykdommer
      5. 8.6.5. Muskel- og skjelettplager
      6. 8.6.6 Tannhelse
      7. 8.6.7 Oppsummering
      8. 8.6.8 Ressurser

8.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

8.3.1 Drikkevannskvalitet

Informasjon om drikkevannskvalitet finnes kun for den delen av befolkningen som er tilknyttet vannverk som forsyner minst 50 personer. Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E. coli er en av de mest sentrale parametere for kontroll.

Innlandet samlet har jevnt over en noe lavere prosentandel som har hygienisk kvalitet på sin drikkevannsforsyning med en andel på 92,5 %, mot 98 % i hele landet i 2021. Leveringsstabilitet er og jevnt over noe lavere enn tallene for hele landet med 76 % i Innlandet og 91,3 % i hele landet i 2021  (kilde: kommunehelsa statistikkbank).

8.3.2 Luftkvalitet

Fint svevestøv er den luftforurensningskomponenten man har mest kunnskap om når det gjelder helseeffekter. Det kan både forårsake sykdom og føre til for tidlig død. Svevestøv kan føre til forverring av eksisterende sykdommer som astma, KOLS, lungebetennelse, hjerteinfarkt og slag. Det er også den miljøfaktoren som i størst grad har vært knyttet til for tidlig død i Norge (og på verdensbasis) (kilde: kommunehelsa statistikkbank). 

8.3.3 Nærmiljø

72 % rapportere i folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 stor grad av trivsel i nærmiljøet. Regionalt er det variasjoner med høyest andel på 75 % i Nord-Østerdal og Hamar regionen. Stor grad av trivsel i nærområdet stiger med økende alder (kilde: folkehelseinstituttet).

På en skala fra 0-10 rapporterer innbyggerne i Innlandet i gjennomsnitt 8,95 på spørsmålet om hvor trygg du føler deg når du er ute å går i nærmiljøet. Regionalt har Nord-Østerdal det høyeste gjennomsnittet med 9,25. De eldre rapporterer en høyere gjennomsnittscore enn de yngre, og de med høyere utdanning rapporterer en høyere gjennomsnitt enn de med grunnskole eller mindre.

Folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 ser også på tilgjengelighet til kulturtilbud, idrettstilbud, butikker, spisesteder og andre servicetilbud.

Andelen som rapporterte god eller svært god tilgjengelighet til kulturtilbud for hele utvalget var 66 %. Det er store regionale forskjeller med en høyest andel i Lillehammer-regionen med 76 %. Andelen som rapporterer god eller svært god tilgjengelighet til kulturtilbud er økende med økende alder.

Andelen som rapporterte god eller svært god tilgjengelighet til idrettstilbud i Innlandet er samlet på 82 %. Dette er høyere sammenlignet med tidligere folkehelseundersøkelsene i andre fylker.

Andelen som rapporterte god eller svært god tilgjengelighet til butikker, spisesteder og andre servicetilbud for hele utvalget var på 76 %. Det er stor variasjon mellom regionene, med høyeste andel i Hamar-regionen med 84 %, og Lillehammer-regionen med 82 %. Andelen som rapporterer god eller svært god tilgjengelighet til butikker, spisesteder og andre servicetilbud er økende med økende alder (kilde: Folkehelseinstituttet).  

Les mer i kapittel 4.9 Levende og inkluderende lokalsamfunn

8.3.4 Tilgang til friområder og friluftslivsområder

Fysisk aktivitet i friluft har positive helsemessige effekter, blant annet når det gjelder funksjonsevne for kretsløp, lunger og muskulatur. Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert aktivitet viser også i følge studier bedre motorisk utvikling enn barn som har mer funksjonsbestemte og opparbeidete omgivelser. 

I sin kunnskapsoversikt over miljø og helse beskriver Folkehelseinstituttet at utnyttelsen av grøntområder faller ved økende avstand fra bolig. Spesielt barns aksjonsradius er begrenset.

Tilgjengelighet for alle gjennom Universell utforming er et sentralt prinsipp for å nå viktige grupper, og skal tilstrebes der det er hensiktsmessig og der det ikke er negativt for naturverdier og opplevelseskvaliteter (kilde: Regjeringen). 

Å senke barrierene for å delta i friluftslivet er viktig. For å lykkes med dette må naturen oppleves trygg og tilgjengelig for alle. Det handler om å senke barrierene for deltakelse, og gjøre områder tilgjengelige for alle, uavhengig av om man bruker rullestoler og rullatorer eller har med barnevogn.

I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 rapporterte 92 % at de har god eller svært god tilgang til natur- og friluftsområder. Andelen som rapporterte god eller svært god tilgang til natur og friluftsområder er på linje med de andre fylkene (kilde: Folkehelseinstituttet).  

Les mer i kapittel 3.2 Nedbygging av arealer

8.3.5 Gang- og sykkelvegnett

I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 rapporterte 52 % at gang- og sykkelveier er godt eller svært godt utbygde. Det er en del variasjon mellom regionene, med Lillehammer-regionen som rapporterer høyest andel. Andelen samlet i Innlandet er på linje med de andre fylkene (kilde: Folkehelseinstituttet).

8.3.6 Antall støyplagede

Teksten 5 % over piktogram av person med hender på ørene foran bil. - Klikk for stort bilde

Støy anses som en forurensning etter forurensningsloven. Den kan påvirke helsa og kan bidra til mistrivsel og mindre velvære. SSB beregner hvor mange mennesker som er utsatt for støy fra veitrafikk, jernbane, lufttrafikk, industri og annen næringsvirksomhet. 21 300 av innbyggerne i Innlandet er utsatt for støy  ved boligen i følge SSB sine beregninger fra 2019. Dette utgjør en andel på i overkant av 5 % som er noe lavere enn den nasjonale andelen på i overkant av 7 % (kilde: Statistisk sentralbyrå). 

I folkehelseundersøkelsen i Innlandet 2023 rapporterte en andel på 10 % at de var plaget av støy fra trafikk hjemme. Andelen var høyere blant de med det laveste utdanningsnivået enn de med høyere utdanningsnivå. Andelen som var plaget av annen støy hjemme var 7 %. Andelen er høyere i de yngste aldersgruppene (18-29 år og 30-39 år) enn de eldre aldersgruppene (70-70 år og 80+) (kilde: Folkehelseinstituttet). 

Les mer i kapittel 3.1 Forurensning og kapittel 3.8 God vann- og luftkvalitet

8.3.7 Oppsummering

Nærmiljøene der man lever og bor med sine fysiske og sosiale miljøer kan enten fremme eller hemme mulighetene for god helse og livskvalitet.

Helsefremmende nærmiljøer legger til rette for deltakelse og sosiale møteplasser, aktivitet og trygghet. God sosial støtte innebærer at en får kjærlighet og omsorg, blir aktet og verdsatt, og at en tilhører et sosialt nettverk og et fellesskap med gjensidige forpliktelser.

Det motsatte av god sosial støtte er ensomhet. Sosial støtte er viktig for fysisk og psykisk helse. Sosial støtte påvirker risikoen for både hjerte- og kar sykdommer, infeksjonssykdommer og depresjon. (kilde: Helsedirektoratet).

Kjennetegn på et godt nærmiljø om det er for barn, voksne eller et aldersvennlig nærmiljø er mange av de samme. Det handler om at det er er lagt til rette for aktivitet, deltakelse og å være selvhjulpen.

De gode nærmiljøene kjennetegnes blant annet av at det er gode turområder og enkelt å orientere seg, at det er attraktivt og trygt å bevege seg til fots, at området er universelt utformet, enkel tilgang til kollektivtransport og godt vedlikehold både vinter og sommer (kilde: Norske arkitekters landsforbund).

8.3.8 Ressurser

Frivillig sektor representerer en betydelig ressurs og bidrar til engasjement, meningsfulle aktiviteter og utfører viktige samfunnsoppgaver. Et rikt og mangfoldig organisasjonsliv er av stor betydning for demokrati, fellesskap og velferd.

Frivillighet er viktig som folkehelseressurs, og kan knyttes til blant annet livskvalitet, psykisk helse, friluftsliv og idrett, trivsel og aktivitet i nærmiljøene. Mennesker som deltar i frivillig arbeid ser ut til å ha bedre tilfredshet med livet og bedre mestringsfølelse enn de som ikke deltar (kilde: Helsedirektoratet).

Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, fant forskerne som gjennomførte Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag at alle som deltok i kulturelle aktiviteter i en eller annen form, opplevde bedre helse, var mer tilfreds med livet sitt og hadde mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke var så opptatt av kultur. Det vil si at enten du er korpsmusikant, spiller i rockeband, er ivrig kulturfestivaldeltager eller rett og slett fotballsupporter, så er den kulturaktiviteten du bedriver, helsebringende (kilde: National Library of Medicine).

Et viktig virkemiddel for å påvirke til sosiale møteplasser og sunn helseatferd er gjennom planlegging og tilrettelegging av de fysiske omgivelsene. Det gjelder både tilrettelegging for gange og sykling, men også ved at lokale tjenester og tilbud er tilgjengelig i rimelig nærhet slik at det er mulig å være aktiv i nærmiljøet. Videre er det viktig at en i nærmiljøutvikling legger til rette for fysisk aktivitet gjennom grønne områder, gang- og sykkelveier, lekeplasser og liknende.

I et spredtbygd fylke som Innlandet er det sentralt å kunne ha et godt kollektivtilbud. Spesielt for ungdom er det å kunne delta på sosiale arrangement og arenaer viktig. Trygt hjem er et godt eksempel på en ordning som gjør det lettere for ungdom å delta på ulike aktiviteter i helgene.