8 Folkehelseoversikten

Etter folkehelseloven § 21 skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikt over folkehelsen og påvirkningsfaktorer skal bidra til systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. 

Oversiktens innhold er delt inn følgende i kapitler i tråd med helseoversiktsforskriften § 3:  
a.    befolkningssammensetning 
b.    oppvekst- og levekårsforhold 
c.    fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 
d.    skader og ulykker 
e.    helserelatert atferd og 
f.    helsetilstand og livskvalitet

I tråd med Helsedirektoratets veileder «Systematisk folkehelsearbeid» består kapitelene av informasjon om helsetilstanden og relevante påvirkningsfaktorer i befolkningen – hva som er status og trender. Dette illustreres gjennom tabeller, figurer og tekst. Videre handler det om å vurdere konsekvenser og årsaksforhold, samt definere hovedutfordringene og ressursene. Til slutt oppsummeres hovedutfordringene og ressursene som vil være et grunnlag for politikk, planlegging og tiltak både på kort og lang sikt.  

Kommuner og fylkeskommuner skal videre ha løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for å kunne ivareta sine oppgaver etter folkehelseloven på en forsvarlig måte. Dette arbeidet vil blant annet bestå av å vurdere folkehelseprofilene som kommer fra Folkehelseinstituttet hvert år. I tillegg vil det være ny og oppdatert kunnskap om faktorer som påvirker befolkningens helse på innlandsstatistikk.no.

Sentrale definisjoner i folkehelsearbeidet

 

Modell etter  Whitehead & Dahlgren, 1991. 

Faktorene som påvirker befolkningens helse og fordelingen av denne, kan være både helsefremmende, beskyttende eller risikofaktorer. Dette kan igjen påvirkes av individuelle, kommersielle eller politiske beslutninger.

Regnbuemodellen

Regnbuemodellen, som vist over, er mye brukt i folkehelsearbeidet.

I kjernen er de personlige egenskapene som kjønn, alder og arvelige faktorer.

Det første laget med påvirkningsfaktorer i modellen beskriver mestring og individuelle atferdsfaktorer.

Det andre laget med påvirkningsfaktorer omfatter samspillet mellom mennesker og deres nærmiljø som sosiale støtte og sosiale nettverk som kan bidra til å fremme mestring, tilhørighet, trygghet og opplevelse av mening.

I det tredje laget ligger påvirkningsfaktorer som leve- og arbeidsvilkår, matforsyning og tilgang til nødvendige varer og tjenester.

Alle forholdene som omtales i denne helseoversikten er påvirkningsfaktorer som kan plasseres i Whitehead og Dahlgrens modell og har betydning for befolkningens helse og livskvalitet og fordelingen av denne. 

Klima-, natur- og miljøendringer og folkehelsearbeid

Klima-, natur- og miljøendringer kan påvirke helsen på mange måter – fra luftveis- og hjerte- og karsykdom, allergi, skader og død knyttet til ekstreme værhendelser til endringer i utbredelse og geografisk fordeling av smittsomme sykdommer og antimikrobiell resistens.

Direkte konsekvenser man ser er flom, skred eller tørke, hetebølger, skogbrann, fukt og råte, vind og luftforurensning.  Indirekte konsekvenser man ser er nye sykdommer, mer allergi, migrasjon, vann- og matmangel og dårligere sanitærforhold, luftkvalitet, bomiljø.

Høyere temperaturer vil resultere i et bredt spekter av konsekvenser, mye innenfor helsesektoren, men løsningene ligger hovedsakelig i hvordan byer utformes for å sikre god livskvalitet og komfort selv ved høyere temperaturer (kilde: Folkehelseinstituttet).