Kunnskapsgrunnlag for Innlandsstrategien 2024–2028
6 Samfunnssikkerhet
Risikobildet er i endring og Innlandet er påvirket avhendelser både lokalt, nasjonalt og globalt. Klimaendringer, flom og skred, pandemi, hybride trusler, forsyningsutfordringer og krigen i Ukraina, med en spent sikkerhetspolitisk situasjon, gjør at vi må være forberedte og bygge et robust samfunn. Vi må utvikle beredskapsplanverket og sikre samvirke på tvers av forvaltningsnivå.
Regional plan for samfunnstryggleik ble vedtatt i juni 2023 og et tidsperspektiv på 12 år. Planen har tre hovedmål og fem strategier som viser hvordan Innlandssamfunnet kan bidra til å bedre samfunnssikkerheten.
Figuren viser oppbyggingen av Regional plan for samfunnstryggleik med mål, strategier og tiltak.
Hovedmål
- Vi bor trygt i hele Innlandet.
- Vi er forberedt.
- Vi lærer, deler og bidrar.
Strategier
1. Vi må utnytte og øke kompetansen innenfor samfunnssikkerhet.
For å forebygge og møte de utfordringene vi står ovenfor i framtida, må vi ta bedre i bruk eksisterende kunnskap og utvikle ny kunnskap innen ulike tema i arbeidet med samfunnssikkerhet. Dette kan for eksempel handle om naturfare, det digitale trusselbildet og et klima i endring.
2. Vi må sikre en framtidsrettet arealplanlegging og forvaltning som bidrar til bedre samfunnssikkerhet.
Samfunnssikkerhet blir blant annet sikret gjennom langsiktig planlegging. Vi må sikre at forvaltning og planlegging implementerer og bygger på et oppdatert kunnskapsgrunnlag om samfunnssikkerhet.
3. Vi må sikre tilstrekkelig og robust energiforsyning.
Vi er avhengig av en sikker og robust kraftforsyning for å få samfunnet vårt til å fungere i en tid der vi treng mer energi. Tilstrekkelig energi bør sikres på en slik måte at det ikke går utover hensynet til miljø, klima og natur.
4. Vi må sikre og utvikle infrastruktur som tåler framtidige utfordringer og tar vare på samfunnets grunnleggende behov.
Samfunnsplanlegging må sikre at ny eller eksisterende infrastruktur er tilpasset og sikret mot ulike farer og skade. Planmyndighetene må ha spesiell oppmerksomhet på at funn i risikovurderinger og fra hendelser blir lagt til grunn ved revisjon av areal- og samfunnsplaner.
5. Vi må øke samarbeidet for å bedre samfunnssikkerheten.
Ressursene vi har bør brukes på en best mulig måte.
Les mer i Regional plan for samfunnstryggleik, kapittel 4.1 Strategiar for å nå måla
Utfordringer
6.1 Sammensatte trusler
Trusler og hendelser er sammensatt. En hendelse kan påvirke mange områder og funksjoner. Noen fellestrekk i dagens situasjon er at uønskede hendelser kan skje oftere, samtidig og vare lenger (FylkesROS, 2022).
Nasjonale trussel- og risikovurderinger for 2023 viser en endring i hendelser vi må være forberedt på å håndtere. Der vi tidligere i stor grad planla å håndterte ulykker og naturhendelser, må vi nå også sikre oss mot tilsiktede sabotasje- og påvirkningsoperasjoner.
Avhengighet til produksjon, varer og tjenester fra andre land eller regioner gjør oss sårbare for brudd i forsyningslinjer. I tillegg vil massetilstrømming av personer kunne utfordre kapasiteten i helse- og integreringstjenestene.
Infrastrukturen blir mest påvirket
I FylkesROS (2022) ser en tydelig at det er hendelser knyttet til infrastrukturen som gir størst virkning for oss. Vi har blitt avhengig av høy oppetid på mange ulike infrastrukturområder.
For eksempel stiller den økende bruken av just-in-time-prinsippet i vareleveransene større krav til oppetida på bane og veg.
Just-in-time er et konsept for organisering av vareproduksjon som skal sikre at alle deler som trengs produseres nøyaktig til det tidspunkt det er behov for, og i nøyaktig det antall som er nødvendig på hvert trinn i produksjonsprosessen (kilde: Store Norske Leksikon).
Den økte bruken av elektroniske og digitale løsninger i hverdagen gjør oss sårbare ved digitale angrep og bortfall i den digitale infrastrukturen.
Ekstremværet "Hans" i august 2023 viste hvordan transportinfrastrukturen ble kraftig utfordret som følge av ekstremværet.
Svikt i kraftforsyningen
Svikt i kraftforsyningen er det scenarioet som har høyest risiko i FylkesROS-en. Dette scenarioet skildrer en kald vinter med knapphet på strøm, der rasjonering er vedtatt. I dagens energisituasjon er dette et mer reelt scenario enn det har vært tidligere. Svikt i kraftforsyningen vil påvirke hele samfunnet og sette store krav til håndteringen for å dekke våre grunnleggende behov.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap la i august 2023 frem en risikoanalyse for strømrasjonering: DSBs risikoanalyse for strømrasjonering
Storflom
Like høyt i konsekvens, men med mindre sannsynlighet kommer storflom som fører til store skader på infrastruktur og påvirkning av våre daglige liv.
Cyberhendelser
Cyberhendelser og løsepengevirus mot mange kommuner i Innlandet, har høy risiko og vil utfordre kommunenes evne til å tilby tjenester til befolkningen.
Snøskred, terror, skogbrann og atomulykker
De store hendelsene, for eksempel snøskred, terror, atomulykke utenfor Norge og skogbrann, kommer ut med lavere risiko. Dette må ikke føre til at vi ikke gjør tiltak innen disse risikoområdene. Disse scenarioene ligger opp mot «worst case» i et nasjonalt perspektiv.
Svikt i vannforsyningen
Svikt i vannforsyningen avviker fra de andre hendelsene knyttet til infrastruktur ved å ha lav risiko og konsekvens. Scenariet analyserte en sterk leverandør med robuste, alternative løsingar. Samtidig er tilbudet i Innlandet variert, og flere områder opplever utfordringer med tilgang på drikkevatn.
Analysen viste at vannforsyning krever kompetente og sterke aktører for å sikre befolkningen trygt drikkevann. Svikt i tilførselen virker inn på mange av samfunnets kritiske funksjoner.
Masseankomst av mennesker på flukt
Massetilstrømming av personer på flukt vil kunne utfordre kapasiteten i tjenestene våre, og håndteringa er kompleks. Nasjonale føringer, regionale vurderinger og lokal tilpasning kan raskt endre seg avhengig av press på tjenester og ressurser tilgjengelig. Varighet reduserer antallet på tilgjengelige bosettingsplasser og fører til ytterligere press.
Risikobildet som er beskrevet i FylkesROS-analysen må ikke føre til at dette blir en sovepute. Alle eksisterende tiltak må vedlikeholdes og eventuelt forsterkes.
6.2 Naturfare
Naturfare av ulik art og et klima i endring vil utfordre kritiske samfunnsfunksjoner og infrastrukturen.
Innlandet har, og vil oppleve hendelser, som flom, skred, isgang, tørke, vind, overvann og skogbrann. Eksempler på dette er ekstremværet Hans i 2023, flomen i Skjåk i 2018, tørke og skogbrann i 2018, ekstremregn i Ringsaker i 2020 og storm i Valdres i 2021.
Naturfare er en fellesnevner for naturlige prosesser som skyldes en kombinasjon av klima, grunnforhold og topografi, for eksempel skred, flom og stormflo.
Ekstremværet Hans 7.–9. august 2023 første til store ødeleggelser i Innlandet. Her har et ras gått over en fylkesveg i Gausdal.
Marius Meland
Risikobildet varierer i fylket
Risikoen for å bli rammet av ulike naturbaserte hendelser varierer i Innlandet. Skogområdene er naturlig mer utsatt for skogbrann. Boområder, infrastruktur og fjellområdene i nord er mer utsatt for skred. Konsekvensen av langvarig tørke er større i de områdene der matproduksjonen er størst.
Samtidig er det mange fellestrekk. For eksempel har alle regioner infrastruktur av stor nasjonal og/eller regional betydning. Alle regioner har både tett- og spredtbygde områder. Hele Innlandet vil bli påvirket av klimaendringene eller masseankomst av mennesker på flukt.
6.3 Uro i verden og økonomiske endringer
Den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden er i 2023 preget av økt spenning mellom vestlige land og autoritære stater som ønsker en annen sikkerhetsorden. Russlands invasjon av Ukraina har ført til et endret sikkerhetsbilde i Europa. Dette er faktorer som påvirker samfunnssikkerheten også regionalt og lokalt. Utvidelsen av NATO vil videre kunne endre situasjonen og påvirke Innlandet, med Innlandet sin grense til Sverige.
Samtidig ser vi nå endring i den økonomiske sitasjonen. Prisveksten på nødvendige varer, som mat og strøm har det siste året økt mer enn tidligere, og bidratt til politiske spenninger. Tilgangen til varer er også i endring som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen, noe som igjen påvirker økonomien.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten (E-tjenesten) legger årlig fram risiko- og trusselvurderinger. NSM har også lagt fram sikkerhetsfaglige råd i mai 2023 som styrker funnene i det nasjonale risikobildet.
Trusselvurderingen fra 2023 løfter i hovedsak opp utfordringer knyttet til Russlands ønske om å sette europeisk energisikkerhet under press. I tillegg vektlegger den statlig etterretningsvirksomhet, der også cyberaktivitet blir brukt som verktøy. Den tar også for seg Vestens bruk av sanksjoner mot Russland på varer og kunnskap.
Politisk motivert vold er det mindre risiko for akkurat nå, men små hendelser og konflikter kan raskt øke risikoen. Trusler mot myndighetspersoner er også lite trolig, men risikoen blir påvirket av samfunnets rammevilkår.
Nasjonal trusselvurdering fra PST 2023
E-tjenesten beskriver et sammensatt risikobilde der rivalisering mellom stormaktene preger den internasjonale sikkerhetspolitikken.
Russland er nå i en varig konflikt med Vesten og har en svekket konvensjonell styrke. Sanksjonsregime og tap i Ukraina gir store utfordringer med tilgang til varer og innsatsfaktorer, men denne tilgangen er ventet å bygge seg opp igjen de neste 5–10 årene.
Samtidig fortsetter Kina utviklingen som ny global garantist for sikkerhet gjennom en offensiv utenrikspolitikk, uten at de på nåværende tidspunkt ønsker en konflikt med Vesten. Til slutt peker E-tjenesten på at det nå er få arnesteder for internasjonal terrorisme, men at dette kan endre seg ved nye konflikter eller endrede levekår for land eller regioner.
E-tjenestens trusselvurdering 2023
I rapporten fra 2023 påpeker NSM blant annet at gapet mellom det generelle sikkerhetsnivået i norske virksomheter og det reelle trusselbildet de står ovenfor øker. Nasjonal sikkerhet er ikke bare avhengig av statlige tjenester, men også av private virksomheter og individer.
Lange verdikjeder og digitalisering åpner opp risikoer som man må ha god systemforståelse for å avdekke. Dette risikobildet gjør at vi må samarbeide. Dette innebærer mer kontakt mellom kjente aktører, men også kontakt og samarbeid med nye aktører.
NSMs risikovurdering for 2023
Økokrim gir årlige trusselvurderinger innenfor sitt ansvarsområde (økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet) påpeker de at hovedutfordringene i 2022 er bærekraft, virutalisering, glokalisering, krig og polarisering.
Økokrims trusselvurdering 2022
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomfører en risikoanalyse av alvorlige hendelser som kan ramme samfunnet på nasjonalt nivå.
Den seneste vurderingen ble lagt fram i 2019. Her ble pandemi, legemiddelmangel, atomulykke og et stort fjellskred trukket fram som hendelser med størst risiko.
Videre er hendelser som jordskjelv i by, kvikkleireskred i by, langvarig strømrasjonering, olje- og gassutblåsing og gassutslipp fra industrien trukket fram som lite sannsynlige hendelser, men som har store konsekvenser hvis de skulle skje.
Solstorm, brann i oljehavn, flom i store vassdrag er blant hendelsene som i analysen er vurdert med middels sannsynlighet og konsekvens.
Tilsiktede hendelser, som skoleskyting, digitalt angrep på ekom-infrastrukturen og terrorangrep i by er også analysert. Ekom betyr all form for elektronisk kommunikasjon og den infrastrukturen som må være tilstede for at kapasitetskrevende tjenester skal fungere.
DSBs analyser av krisescenarioer 2019