Muligheter

Muligheter innenfor miljømessig bærekraft.

3.5 Bærekraftig arealforvaltning

I Innlandet har vi en ambisjon om å ta vare på og utvikle arealene våre effektivt, helhetlig og tilpasset lokale forhold. Arealene og naturen er under press, og det er mange verdier og ressurser vi skal ta vare på. Bærekraftig arealforvaltning legger til rette for å ivareta naturen, samtidig som vi skaper og utvikler et robust og inkluderende innlandssamfunn.

Ved å legge til rette for en bærekraftig arealforvaltning vil vi bruke arealene slik at vi

• i minst mulig grad bygger ned verdifull natur, matjord, friluftslivsområder og annet verdifullt areal
• reduserer tapet av biologisk mangfold
• unngår områder utsatt for naturfare
• legger til rette for gode og trygge bo og oppvekststeder

Skal vi gjennomføre en bærekraftig arealforvaltning må vi ha en bærekraftig arealplanlegging gjennom en samordnet bolig, areal og transportplanlegging, god lokalisering av fritidsboliger og grønne bymiljøer. Vi trenger bedre kunnskap om verdien av arealene vi allerede har og må prioritere restaurering av natur.

3.5.1 Bærekraftig arealplanlegging

Samordnet bolig- areal og transportplanlegging 

Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er et virkemiddel for å redusere arealbruken og klimagassutslippene knyttet til reiser og boliger. Det kan også bidra til å styrke lokal og regional identitet og de sosiale båndene.

Økt oppmerksomhet om lokalisering og samordnet planlegging av bolig-, areal- og transportbehovet i Innlandet er et virkemiddel for å forvalte arealene på en mer bærekraftig måte. Ved å se utbyggingsmønster og transportsystem i sammenheng vil transport- og arealbehovet kunne reduseres, og det kan legges til rette for mer klima- og miljøvennlige transportformer. 

I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. De elleve kommunene i Mjøsbyen har sluttet seg til nullvekstmålet og arbeider målrettet for å komme innunder en statlig tilskuddsordning. Gjennom Mjøsbyen-prosjektet har 11 kommuner sluttet seg til nullvekstmålet og jobber målrettet om en felles areal- og transportstrategi.

Å opprettholde og videreutvikle det forpliktende samarbeidet mellom kommunene, fylkeskommunen, Statens vegvesen og lokalt næringsliv om bolig-, areal- og transportplanlegging i regionsentrene i Innlandet og Mjøsbyen vil kunne bidra til en bærekraftig arealforvaltning. 

Les mer om Mjøsbyen

3.5.2 Lokalisering av fritidsboliger

Det bygges langt flere fritidsboliger enn boliger i store deler av Innlandet. Ved å følge de samme prinsippene som for boligutvikling, som eksempelvis fortetting og utvikling i tilknytning til allerede bebygde områder og eksisterende infrastruktur, vil arealbruken knyttet til nye fritidsboliger kunne reduseres. Dette vil også være i tråd med den nye rettlederen fra Kommunal- og distriktsdepartementet fra 2022.

Rettleiar om planlegging av fritidsbustader

Selv om fortetting i hovedsak er positivt fordi man unngår inngrep i nye områder, kan det i noen tilfeller også gi uheldige konsekvenser ved å generere mer ferdsel inn i sårbare områder der fritidsbebyggelsen allerede er uheldig plassert med tanke på dette.

Fylkeskommunens pågående arbeid med klimavennlig stedsutvikling i hyttekommuner i Innlandet skal gi kommunene økt kunnskap om lokalisering av fritidsboliger, fortetting, klimagassutslipp og lokal nærings- og stedsutvikling.

3.5.3 Grønne bymiljøer

Fortetting og klimaendringer stiller store krav til tettsteds- og byplanleggingen. Det gir også muligheter til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, med gode rammer for innbyggernes liv. 

Bærekraftige byer og lokalsamfunn er definert som et eget mål i FNs bærekraftsmål og ett av Innlandsstrategiens tre langsiktige hovedmål er Levende lokalsamfunn med bærekraftige byer, tettsteder og bygder. 

Bærekraftige byer, tettsteder og bygder forutsetter ren luft, akseptable støynivåer og gode muligheter for friluftsliv og rekreasjon i nærområdene. Her er det turveier, parker og grøntområder. 

Det er også lagt til rette for bevaring og bærekraftig bruk av kulturminner og kulturmiljøer, sosiale møteplasser og byrom tilpasset ulike brukergrupper. Eksisterende byrom og bygningsmasse får nytt liv gjennom ny bruk.

Utenfor byene har lokalsamfunn og tettsteder levende sentra med en god balanse mellom bosteder, handel og arbeidsplasser. Turveier, grønne lunger og friområder er kombinert med enkel tilgang til kultur, arbeid, skole og aktiviteter.

Selv om ikke alle kan gå eller sykle til jobb og skole, bidrar nullutslippskøretøy og bedre kollektivløsninger til at utslippene fra persontransport kuttes.

Kilde: regjeringen.no

3.5.4 Særlige hensyn i områder utsatt for naturfare

Naturfare er en fellesbetegnelse for naturlige prosesser som skyldes kombinasjonen klima, grunnforhold og topografi som skred, flom og stormflo.

Naturfarer sammen med et klima i endring vil utfordre kritiske samfunnsfunksjoner og infrastrukturen vår.

En kunnskapsbasert og framtidsrettet arealplanlegging og forvaltning, i tillegg til samarbeid på tvers av forvaltningsnivå, er viktig for å møte utfordringene klimaendringene gir oss i disse områdene.

Les mer i Regional plan for samfunnstryggleik

Miljødirektoratet om naturfare

3.5.5 Overvann som ressurs

Klimaendringene fører til at vi vil få flere episoder med styrtregn og utfordringer med overvann. Det er viktig å planlegge og bygge slik at overvannet håndteres i åpne løsninger. Dette er viktig for å redusere faren for oversvømmelser. Åpne overvannshåndtering gir muligheter for å utnytte vannet som en ressurs til vanning, lek, læring, rekreasjon og biologisk mangfold.

Veiledning for håndtering av overvann i arealplaner

Miljødirektoratet om overvann

3.5.6 Massehåndtering

Byggeaktivitet og opparbeiding av areal fører til bearbeiding av terreng og overskuddsmasser. En bevisst og bærekraftig bruk av masser vil virke positivt på miljø, klima og energiforbruk.

Det er nødvendig å løfte temaet regionalt med mål om å forenkle og tydeliggjøre for alle aktører hvordan masser skal håndteres på en forsvarlig måte. Dette gjelder både med tanke på transport og klimagassredusjon, ressursutnyttelse (gjenbruk av masser framfor utvinning av nye) og som et tiltak for å hindre erosjon og spredning av fremmede arter.

En regional plan eller en strategi kan være et godt verktøy for utbyggere, næringsaktører og entreprenører idet lovverket er innfløkt og iblant tvetydig.

3.5.7 Areal- og naturregnskap

For å kunne ha en bærekraftig arealforvaltning, må vi øke kunnskapen om arealene vi allerede har. Det er derfor utarbeidet et areal- og naturregnskap som kan tas i bruk som kunnskapsgrunnlag for arealforvaltningen lokalt og regionalt.

I Regjeringens forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027 står det i kapittel 2 punkt 17.  at “Samfunns- og arealplanleggingen baseres på et oppdatert og godt kunnskapsgrunnlag. Kommunene bør utarbeide et arealregnskap som del av et slikt kunnskapsgrunnlag”.

Du finner areal- og naturregnskapet på fylkeskommunens nettsider

Gir kommunene oversikt

Regnskapet gir oss kunnskap om dagens arealbruk fordelt på kategorier, og en mulighet til å følge utviklingen over tid. Dette gir kommunene oversikt over arealer som er tatt i bruk, hvilke arealer som er øremerket for framtidig bruk i kommunens arealplaner (arealreserver). Målet er at dette skal gi en større forutsigbarhet i arbeid med arealplaner og legge et bedre grunnlag for arealgjenbruk fremfor å ta i bruk nye arealer.

Arealregnskapet skal suppleres med et natur- eller økosystemregnskap. Da inkluderes kunnskap om verdien av arealene og økosystemtjenestene. For å kunne utvikle et godt naturregnskap er det svært viktig med gode naturkartlegginger. Dessverre er dette i mange tilfeller mangelfullt, spesielt utover rødlistede og svartlistede arter.

Arealnøytralitet

For kommuner som ønsker å vedta arealnøytralitet vil et areal- og naturregnskap være et viktig verktøy. Arealnøytralitet er en økende trend blant kommuner på landsbasis, og i 2022 jobbet 35 kommuner med dette (ca. 10%).

Arealnøytralitet er å bygge opp arealer av natur for å kompensere for natur tapt ved utbygging andre steder. I sum blir da det samlede arealet til natur som før.

3.5.8 Restaurering av natur

I arbeidet med å hindre videre tap av biologisk mangfold er det ikke nok å kun bremse videre tap, men også viktig å bygge opp igjen allerede ødelagte naturområder til en tilstand med god økologisk funksjonalitet.

Norge har forpliktet seg

Ved å signere COP15-avtalen i 2022 har Norge forpliktet seg til å restaurere 30 % av landets ødelagte naturområder innen 2030. Ved å restaurere ødelagte naturområder vil vi også få en økt mengde naturressurser vi kan nytte oss av, samtidig som vi tar vare på det biologiske mangfoldet. FNs tiår for naturrestaurering startet i 2021 og vil vare til og med 2030.

Restaurering kan være omfattende og kostbart, i tillegg til at det er svært vanskelig å gjenopprette natur til den naturlige tilstanden. Det vil derfor i de fleste tilfeller være enklere og rimeligere å la naturen stå. Der man av tungtveiende, samfunnsmessige årsaker må bygge ned arealer, bør dette kompenseres gjennom å restaurere andre tilsvarende områder. Dette er også omtalt i kunnskapsgrunnlaget til Regional plan for klima, energi og miljø (2023), og vist til som tiltakshierarkiet (se figur). Ved å implementere tiltakshierarkiet enda mer i planarbeid, detaljreguleringer og reguleringsplaner, vil vi kunne begrense unødvendig tap av naturmangfold og sikre kompensasjon for det som eventuelt går tapt. Les mer om dette på Miljødirektoratet.no.

Ikke alle tiltak er kostbare

Ikke alle restaureringstiltak er like kostbare, spesielt gjelder dette prosjekter av mindre omfang. I flere tilfeller kan mye av økosystemet være intakt. For eksempel vil noen drenerte myrer kun trenge tetting av grøfter og tilførsel av vann for å i løpet av kort tid gjenoppta naturlige økosystemfunksjoner. Det vil riktignok ta lang til før karbonlageret i myra blir tilsvarende som før inngrepet.

Ved å kartlegge denne typen prosjekter kan vi restaurere en god del naturområder uten alt for høy kostnad. På den andre siden er det også svært viktig å restaurere områder som har stor økologisk verdi, selv om dette kan innebære høyere kostnader.

3.5.9 Verdsetting av natur

Naturgoder som den levende naturen gir oss kalles økosystemtjenester. Økosystemtjenester er et verktøy  for å gjøre oss bevisste på hvordan naturen er viktig for oss.

Innlandet har store naturverdier som utgjør en viktig ressurs for fylket. Skog, husdyrbeite, dyrket mark, jakt og fiske for å nevne noe.

Økosystemtjenester deles inn i:

• forsynende (eksempel mat, bioenergi, vann, fiber, medisin)
• regulerende (eksempel pollinering, flomdemping, klimaregulering)
• kulturelle (eksempel naturopplevelse, forskning, kunst)
• støttende tjenester (eksempel fotosyntese, kretsløp (vann, næring), arts-samarbeid).

Les mer om økosystemtjenester i kapittel 3.4 Biologisk mangfold reduseres

3.5.10 Naturressursene våre

3.6 Grønn omstilling i landbruket

Innlandet er Norges matkammer. Sammen med våre store skog- og beiteressurser gir dette muligheter. For å møte de store samfunnsutfordringene vi står ovenfor, kreves det økt satsing på bioøkonomi, sirkulærøkonomi og fokus på grønn omstilling i landbruket. Dette vil være med å legge til rette for et levedyktig, stabilt og bærekraftig landbruk i hele Innlandet.

Innlandet er viktig for Norges matproduksjon

Innlandet er landets største jordbruksfylke målt i verdiskaping, er landets største potetfylke og nest største kornfylke, har flest dyr på utmarksbeite og flest setre i drift, samt komplette verdikjeder for mjølk, kjøtt, egg, korn, potet og grønnsaker.  Innlandet er derfor viktig for Norges matproduksjon, matsikkerhet og beredskap.

Figur XX Agroklimatiske soner i Innlandet (NIBIO 2022) NIBIO 2022

Store skogressurser

Vi har store skogressurser, og den årlige tilveksten er på 5,8 millioner kubikkmeter. En aktiv satsing på skogkulturarbeid er viktig for å fortsette den positive utviklingen. Vi hogger rundt 4,5 millioner kubikkmeter per år i skogene våre, med en førstehåndsverdi på om lag to milliarder kroner. Dette gir over 1800 sysselsatte i skogbruket, og med trelast og trevareindustrien gir skogen grunnlag for over 5000 arbeidsplasser spredt rundt i hele fylket. Innlandet har over 40 prosent av Norges avvirkning og nesten 30 prosent av landets produktive skogareal. Skogen har derfor en nøkkelrolle i den bioøkonomien, sirkulær økonomi og grønne omstillingen, og har stor betydning for næringsutviklingen i Innlandet.

Grønn omstilling av jordbruket

Satsingsområder for grønnomstilling av jordbruket er

• å sikre god jordhelse. Produksjonsgrunnlaget og arealene for matproduksjon skal bli ivaretatt. Sentrale faktorer er
  • jordas evne til å lagre og drenere vann, hindre avrenning av næringsstoffer og jord fra jordbruksarealer til vassdrag
  • jordas evne til å motstå tørke og erosjon
  • binding av karbon i jorda
  • å opprettholde biomangfold
  • økologiske prinsipper i konvensjonelt landbruk
• å opprettholde aktiv seterdrift som vil bidra til å ivareta naturmangfold
• å sikre god utnyttelse av beiteressursene i utmark
• omlegging til fornybar energi i landbruket fra fossil energi. Dette bidrar til mindre klimagassutslipp ved oppvarming og ved bruk av maskiner i landbruket.
• at jordbruket kan bidra i sirkulære energiløsninger. Bruk av husdyrgjødsel til produksjon av biogass på gårder kan gi strøm og varme. Husdyrgjødsla kan inngå i industrielle biogassanlegg. Da kan gassen erstatte fossile oppvarmingskilder og fossilt drivstoff.
• å bidra til innovasjon, utvikling og forskning innen teknologi- og prosessutvikling i landbruket. Dette kan bidra til optimalisert produksjon, økonomi, agronomi og økt bærekraft i landbruket.

Fremtidens skogbruk

På landsbasis bidrar skog og arealregnskap nå med netto binding av CO2-ekvivalenter på nesten 28 millioner tonn. På lang sikt kan dette økes med høyere innsats av viktige klimatiltak i skogen.

Siden Innlandet utgjør 26 prosent av det produktive skogarealet i landet, er det viktig at Innlandet går foran i dette arbeidet. Det er samtidig viktig å være bevisst på tidsperspektivet rundt binding av CO2. Tiltak som på kort sikt gir negativ effekt, vil kunne gi positiv effekt på lang sikt. På samme måte vil det å unngå hogst gi positiv effekt for karbonbinding på kort sikt, men på lang sikt vil virkningen være negativ. Den beste kombinasjonen er bruk av skogen til produkter som lagrer karbon i lang tid.

Et endret klima vil påvirke både skjøtsel og drift av skogen. Varmere klima gir bedre vekst, men mildere og våtere sammen med tørre perioder utfordrer driftsforhold og øker risiko for klimaskader. Produksjonsskogen må i framtida tilpasses mer ekstremvær.

Vernet produktivt skogareal etter naturmangfoldloven er 3,6 prosent. Totalt vernet skogareal er 4,8 prosent. En del områder er også i praksis vernet siden de ikke er drivverdige på grunn av utfordrende topografi. Det er et nasjonalt mål at 10 prosent av skogarealet skal vernes. I 2023 ble den mest offensive miljøstandarden i skogbruket noen gang vedtatt av skog-organisasjonene i felleskap med de fleste miljøvernsorganisasjonene i Norge.

Strategier og tiltaksplaner

Flere tiltak og satsningsområder for grønn omstilling i landbruket kan du lese om i disse strategiene og tiltaksplanene:

• Klimaplanen for landbruket
• Tiltaksplan for jordbruket i Innlandet (PDF, 2 MB)
• Tiltaksplan for skog
• Bioøkonomistrategien (PDF, 18 MB)
• Regional plan for klima, energi og miljø
• Regionalt miljøprogram
• Innlandsporteføljen
• Nytt kunnskapsgrunnlag i landbruket (under utarbeiding)
• Skogstandarden

3.7 Et sirkulært samfunn

Et sirkulært Innlandssamfunn har bærekraftig forbruk og produksjon. Vi jobber mot dette gjennom større grad av delingsøkonomi, bærekraftig forvaltning og bruk av naturressursene våre, en tettere kobling mellom bioøkonomien og den sirkulære økonomien ved utnyttelse av restmaterialer og gjenvinning.

Hva er sirkulær økonomi?

Sirkulærøkonomi handler i hovedsak om å få mer ut av mindre ressurser. En mer sirkulær vare krever uansett like god kvalitet og bør ikke ha høyere pris enn sine lineære konkurrenter for å være økonomisk bærekraftig og konkurransedyktig (kilde: Norges Handelshøyskole). 

Miljødirektoratet sier at i en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan materialene gjenvinnes og brukes i andre produkter.

Direktoratet beskriver også digitalisering og delingsøkonomi som en viktig brikke i en mer sirkulær verden. Det offentlige kan gå foran ved å velge mer sirkulære tjenester og produkter i sine offentlige innkjøp.

Dele, leie eller låne

Delingsøkonomi handler om at vi kanskje i større grad skal dele på produkter og leie av hverandre, eller fra utstyrshubber. En hub kan også beskrives som et nav eller et knutepunkt.

Dette er i stedet for at alle skal kjøpe det de trenger kun noen ganger, og som da for det meste av tiden står i boder og støver ned. Konseptet BUA blir nå stadig mer populært og finnes i mange kommuner i Innlandet. På BUA kan hvem som helst låne utstyr de trenger til fritidsaktiviteter i opp til en uke (kilde: bua.no).

Også deling mellom private som bildeling (f. eks. no.getaround.com) eller deling av utstyr (f. eks. hygglo.no) brukes av mange, også i Innlandet i dag.

Sirkulærøkonomien gir muligheter 

Ifølge NHO er bioøkonomien og sirkulærøkonomi tett knyttet sammen. For Innlandet med store ressurser gjennom skog og landbruk viser de til behovet for sterkere kobling til havbruket og sidestrømmene av materialer som også finnes der. Fiskeavfall, slam, avkapp fra skogbruket og husdyrmøkk kan alle være ressursstrømmer til nye produkter som biogass, gjødsel og lignende.

I Innlandsporteføljen har man sett at sirkulærøkonomien er viktig og at flere virksomheter som samles rundt større felles lokaliteter eller hubber, vil gi flere muligheter for sirkulære materialstrømmer på tvers av aktører. Klarer disse hubbene å utnytte potensialet i å utnytte hverandres ressurser, kan det bli et stort konkurransefortrinn i fremtiden for Innlandet.  

Slik får vi sirkulærøkonomi i Innlandet 

Vi må reparere og bruke igjen 

I den lineære økonomien vi lever etter i dag har veldig mange produkter kort levetid. Ofte kastes produkter selv med minimale skader, fordi det er enklere og tidvis billigere å kjøpe nytt. Mange ser at dette er svært negativt.

Vi må begynne å reparere klær og holde utstyr i stand så det holder lenger. Her har vi kanskje også mye kompetanse blant den eldre delen av befolkningen i Innlandet, og det er potensial for deling av kunnskap på tvers av generasjoner.

Lokale aktører som Sirkula har satset stort på gjenbruk og reparasjon med sitt nye moderne senter Resirkula i Hamar. Flere aktører, eksempelvis turistforeninger, har nå også tilbud om syere, så folk kan levere ødelagte turklær og få disse reparert eller redesignet. Det kommer også stadig flere som satser på salg av brukte ting og klær på nye måter.   

Vi må kaste mindre hjemme

I den lineære økonomien blir det ekstremt mye avfall og ofte blir mange produkter solgt billig med kort holdbarhet. Følgen av dette er mye husholdningsavfall. 

For å oppnå en større grad av gjenbruk, må vi ha konkret handling fra alle aktører og kanskje strengere regler og retningslinjer. Sirkulærøkonomi handler i stor grad om å kutte unødvendig forbruk som egentlig kan være ganske enkelt! Så blir det litt mer komplisert å designe smartere produkter og samtidig beholde en konkurransedyktig pris.

Litt avhengig av ulike typer materialer og produkter er det mulig å designe nye varer som er rigget for lengre varighet. I tillegg bør det være gode reparasjonsmuligheter, med en flerbrukstanke og mulighet til gjenbruk i nye materialstrømmer.

Vi må ha en effektiv og sirkulær arealbruk 

Et eksempel på effektiv og sirkulær arealbruk er grønnstruktur i bygdene. På en del felter fortsetter vi å utvide byggefelt og lage hager og bygg akkurat slik vi har gjort siden 80-tallet.

Det hjelper ikke å legge et solpanel på taket, ha vannbåren varme fra solfanger eller å bore etter grunnvarme til oppvarming alene. Disse smarte tiltakene må gjøres samtidig som man tenker nytt om knutepunkt, arealplaner, deleløsninger for transport og utstyr og flere smarte løsninger som vi kanskje ikke kjenner enda. 

Skal vi egentlig ha store hager med flate, lite mangfoldige, gressplener?. Trenger vi å hugge ned all naturlig vegetasjon for å lage et gjennomsyret urbant miljø?

Å tenke sirkulært handler om å tenke helhetlig, og se etter nye måter å planlegge, bygge og gjennomføre prosjekter på. Innlandet har store muligheter med våre enorme natur- og jordbruksressurser.

3.8 God vann- og luftkvalitet

I Innlandet har vi mye vann med god kvalitet og luft som ikke er forurenset. Dette gir de fleste innbyggere god drikke- og badevannskvalitet, mulighet for alle typer friluftsliv, sunn matproduksjon, et rikt og naturlig artsmangfold og god helse.

Les mer i kapitel 3.1 Forurensning

I områdene vi ser at elver, bekker og sjøer har for dårlig vannkvalitet må vi gjennomføre tiltak. Oslofjorden har også for dårlig miljøtilstand, og vannet som kommer fra Innlandet er med å påvirke dette. Tiltak må også gjøres for å sikre best mulig luftkvalitet. Lokalt er dette særlig viktig for å begrense mengden svevestøv vi puster inn.​

​Tiltak for bedre luftkvalitet

Det er kommunen som er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. Flere kommuner har satt i verk en rekke tiltak for å bedre den lokale luftkvaliteten. 
I tillegg gjør andre forurensere, kalt anleggseiere, som for eksempel Statens vegvesen, også tiltak for å bedre luftkvaliteten.

Tiltak for et godt vannmiljø

For å bevare og forbedre vannkvaliteten må vi hele tiden forebygge og gjøre tiltak på en rekke områder:

3.9 Klimatilpasning

Klimaendringene påvirker oss, og vi må sammen jobbe for et mest mulig klimarobust innlandssamfunn. Siden klimaendringene påvirker alle deler av samfunnet betyr dette at alle samfunnsaktører må bidra for et klimatilpasset samfunn.

Kommunene er spesielt viktige i klimatilpasningsarbeidet, siden de håndterer mange av konsekvensene av klimaendringene lokalt. Det vil også være mye billigere å forebygge og ta hensyn til klimaendringer tidlig i planlegging og gjennomføring av tiltak, enn å reparere skader i etterkant.

Klimatilpasning handler om å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg og iverksette tiltak for på den ene siden å hindre eller redusere skade og på den andre siden utnytte mulighetene som endringene kan innebære.

Gjennom klimatilpasning forbereder og tilpasser samfunnet seg både på dagens og framtidas klima. Framtidige tiltak må forebygge de negative konsekvensene og utnytte de positive konsekvensene klimaendringene gir. Ansvaret ligger hos oss alle, både myndighetene, næringslivet og enkeltpersoner. I juni 2023 la regjeringen fram en ny stortingsmelding om klimatilpasning: Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn

+ statlige planretningslinjer?

Det viktigste tiltaket for å redusere klimaendringene er å redusere utslippet av klimagasser. Samtidig må vi tilpasse alle deler av samfunnet til et endret klima.

Les mer i kapittel 3.10 Klimagasser skal reduseres

Vi må være forberedt

Klimaendringene fører til at vi må være forberedt på at værrelaterte hendelser kan skje på andre steder og på andre tider av året enn vi er vant til, og at de kan skje oftere.

I Innlandet forventer vi at episoder med kraftig nedbør vil øke vesentlig både i intensitet og hyppighet i framtiden. Vi må forvente flere og større regnflommer og mer vind. I mindre bekker og elver må vi forvente en økning i flomvannføringen. Utfordringer med overvann vil bli større enn i dag.

Dette påvirker samfunnssikkerheten vår ved økt fare for jord-, flom- og sørpeskred. Høyere temperaturer og økt fordamping vil føre til økt sannsynlighet for tørke og skogbrann om sommeren. I Regional plan for samfunnstryggleik er naturfare og klimaendringer beskrevet nærmere.

Mer nedbør og større risiko for naturfare vil påvirke viktige sektorer i Innlandet, men vi må også evne å se og utnytte mulighetene et endret klima gir.

Les mer i kapittel 3.3 Klimaendringer og klimagassutslipp

Mer om klimaendringer på Norsk klimaservicesenter

Slik forbereder vi oss og utnytter et endret klima

3.10 Klimagasser skal reduseres

Utslipp av klimagasser kan måles gjennom klimafotavtrykket som er en sum av direkte og indirekte utslipp. 

De direkte utslippene skjer innenfor et avgrenset geografisk område. 

Indirekte utslipp kobles til forbruk av varer og tjenester som importeres inn til et geografisk område, mens utslippet skjer i et annet sted. 

Innlandet har muligheter for å kutte i både indirekte og direkte utslipp, og politikerne må ta store beslutninger som fremmer reduksjon av klimagasser. 

Klimamålet for Innlandet fylke er at vi skal redusere de direkte klimagassutslippene våre med minst 55 % innen 2030, i forhold til utslippene i 1990.

For å nå målet, må de direkte klimagassutslippene reduseres med om lag 5 % hvert år. I løpet av de siste tre årene har vi redusert utslippene våre med 6,3 % i alt. Klimamålet er ambisiøst, og man må gripe alle muligheter til å redusere utslippet. Forskjellen vi som enkeltpersoner kan gjøre er stor. 

I 2021 utgjorde de direkte utslippene i Innlandet 2,35 millioner tonn CO2e. Sektorene "veitrafikk", "jordbruk" og «annen mobil forbrenning» utgjorde til sammen 90 % av utslippene våre. Les mer om dette i utfordringsavsnittet om klimaendringer og klimagassutslipp.

Figuren under fra Miljødirektoratet/Nibio viser utslipp og opptak fra sektoren "skog og annen arealbruk". 

Negative tall betyr opptak av klimagasser, mens positive tall betyr utslipp. Den stiplede linjen viser netto utslipp eller opptak.

2010 er startåret. I denne søylen vises utslippet eller opptaket som hver kategori har hatt dette året. For eksempel kan en skog ha vokst seg større og tatt opp karbon, mens bearbeiding av jord eller forråtnelsesprosesser av biomasse kan ha ført til utslipp.

I løpet av perioden fra 2010 til 2015 kan det ha vært bruksendringer på noe areal. For eksempel kan noe skog ha blitt ryddet for å bygge hus. Tallene for 2015 inkluderer derfor både data for arealene slik de foreligger dette året, samt utslipp og opptak som finner sted i forbindelse med overgangen fra en arealbrukskategori til en annen (arealbruksendringer).

Løsninger for direkteutslipp

Mange tiltak må igangsettes for å nå målene innenfor de tre største utslippssektorene i Innlandet. De viktigste og mest kraftfulle tiltakene er som følger.

Løsninger for indirekte utslipp

Det indirekte utslippet fra Innlandet er mange ganger større enn de direkte utslippene. Det er her vi kan gjøre stor innsats der vi finne nye måter å forbruke varer og tjenester på, med mindre forbruk og mer gjenbruk. Gjenbruk av materialer og bygg kan være klimabesparende i det lange løp og vi må stille strengere krav til klima- og miljøhensyn i større anskaffelser.

Muligheter i Innlandet fylke

Regional plan for klima, energi og miljø har meislet ut strategier for hvordan vi skal oppnå reduksjon av klimagassutslippet ved å:

• Videreutvikle innlandssamfunnets kompetanse innenfor klima, miljø og energibruk for å forsterke innsatsen med klimagassreduserende tiltak.
• Være pådrivere for å halvere utslippene fra vegtrafikken i Innlandet. Dette gjør vi ved å stimulere til smartere reisevalg, få flere til å gå, sykle og reise kollektivt, og ved å legge til rette for grønn nyttetransport, transportterminaler og -korridorer.
• Vi stiller krav om fossilfrie bygg- og anleggsplasser. Vi stiller også krav om rehabilitering før nybygging, og vi bygger med lavt klimafotavtrykk.
• Legge til rette for at målene i Landbrukets klimaplan kan nås.
• Legge til rette for at hele innlandssamfunnet gjør nødvendige forbruksendringer, slik at vi sammen får en reduksjon av forbruksbaserte utslipp.
• Forebygge avfallsproduksjon ved å øke andelen ombruk og materialgjenvinning, og sikrer god utnyttelse av avfall.
• Redusere nedbygging og omdisponering av skog, myr og andre karbonrike arealer. Vi forsterker arbeidet med skogtiltak for å øke opptaket av klimagasser.
• Øker den offentlige innkjøpskompetansen innen klima, miljø og energibruk, slik at offentlige innkjøp kan bli mer klima- og miljøvennlige.

3.11 Særegen natur- og kulturarv

Kulturarven i Innlandet er knyttet til landskapet og naturen. I klima og naturbetingelsene ligger forutsetningene og rammen rundt kulturarven.  

Hva er kulturarv? 

Noen steder er kulturarven synlig f. eks. i form av monumentale gravhauger, et stort gårdstun eller finnetorp med verneverdige bygninger, en gammel bydel eller et godt skjøttet seterlandskap. Da kaller vi det en materiell kulturarv.

Kulturarven trenger ikke være synlig. Landskapsformasjoner som det er knyttet sagn, tro og tradisjon til, tilhører også kulturarven. Tradisjonelt håndverk som er håndbåren og dermed utføres uten hjelp av tegninger, synes heller ikke. Da kaller vi det en immateriell kulturarv.

Både den materielle og den immaterielle kulturarven har fått sin form og sitt særpreg gjennom århundrers veksling mellom impulser utenfra og lokale forhold. Den immaterielle kulturarven er et kjennetegn ved den norrøne, sør-samiske, middelalderske, skogfinske og romani kulturen.

Hvorfor er kulturarven viktig? 

I Innlandet er våre omgivelser et resultat av en tusenårig utvikling. Innlandets historie og kulturarv er en kilde til kunnskap, tilhørighet og undring. Den får oss til å reflektere over hvem vi er og har vært og hvem vi i framtida ønsker å være.  

Kulturarven forbinder oss med fortida, og synliggjør de historiske sammenhengene og fellesskapene vi inngår i, og noen ganger bruddene og konfliktlinjene som har oppstått. Samlet er dette umistelige ressurser, som gir forankring og inspirasjon.

Innlandets kulturarv – en helhetlig klima- og miljøforvaltning  

Til alle tider har mennesket måttet tilpasse seg rådende klimaforhold. Kulturminner er tradisjonelt blitt til og vedlikeholdt på en måte som satte beskjedne klimaavtrykk. Materialene har vært miljøvennlige, kortreiste og holdbare, og inngrepene i landskapet var begrenset til det mest nødvendige. 

I Stortingsmelding 16: Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold settes kulturarven i en helhetlig miljøforvaltning. Formålet med stortingsmeldingen er å presentere nye nasjonale mål i kulturmiljøpolitikken og å tydeliggjøre kulturminnefeltet som en viktig del av klima- og miljøpolitikken. Stortingsmeldingen beskriver et behov for å fornye kulturminneloven, og det er satt ned et utvalg som arbeider med dette.

Rett forvaltning av kulturmiljø

Riksantikvarens klimastrategi framhever at kulturmiljøforvaltningen er en del av løsningen på klimautfordringen. Skal klimaendringene stoppes, må kulturmiljøene forvaltes gjennom samordna arealplanlegging slik at klimagassutslipp reduseres.

Bygninger må brukes på en måte som reduserer klimagassutslipp og ivaretar bygningsmiljøene. Enøktiltak må tilpasses tradisjonell byggeskikk. Kulturmiljøforvaltningen må øke kompetansen til å ta vare på kulturmiljø i et klima i endring, og sette i gang risikoanalyser og sikringstiltak. 

Kulturmiljøer, og kunnskap om disse, må integreres bedre i beredskapsarbeid fordi de vil bli mer utsatt for flom og råte, men også tørke og brann.  Digitale kartløsninger (GIS) må benyttes på en innovativ måte, og dette må forankres grundig politisk.  

Les mer om dette i de regionale planer: 

Det grønne Innlandet: regional plan for klima, energi og miljø

Saman om eit tryggere fylke: regional plan for samfunnstryggleik

Mer om de ulike områdene innenfor kulturarv

 Innlandet gjennom historien