Beveger du blikket sørover (mot høyre) er neste gård Kluke, videre Børstad og lengst i sør nedenfor horisonten, ligger hovedbygningen på det som tidligere var gården Disen, i et tettbygd boligområde.

Bak Børstad på østsiden av Åkersvika ligger Åker med Torshov i bakkant.

Nyere gårdshistorie

Omkring 1900 var gårdene Kluke, Børstad og Disen østre samlet under eiendommen Børstad. Den samlede innmarka til Børstad var da rundt 1500 dekar, og gjorde gården til en av Hedmarkens største gårder.

Alle gårdene nevnt over, sammen med en rekke andre gårder i nærområdet, har navn som forteller at de har røtter tilbake til jernalderen. Av gårdene som ligger på Børstad-siden av Åkersvika er det likevel Disen som skiller seg ut som særlig betydningsfull i jernalderen.

For 1000-1500 år siden lå innlandets politiske maktsenter på gården Åker med Eidsivatinget.

Åkerkomplekset

I andre halvdel av 1100-tallet ble det skrevet et latinsk oversiktsverk over Norges historie. Boken het «Historia Norvegiae» og forteller at Norge besto av tre regioner; kystområde, fjellområde og samisk område. Fjellområdet tilsvarer i hovedsak dagens Innlandet fylke og maktsenteret lå ved Eidsivatinget på Åker (Iversen 2017:253).

Eidsivatingets plassering

Kildene til Eidsivatingets plassering ved Åker på Hamar er særlig den særstillingen Åker har i det arkeologiske kildematerialet. Sammen med det skriftlige kildemateriet plasseres det maktpolitiske stedet i Innlandet på Åker.

I sagalitteraturen fortelles det om et møte mellom kongene Håkon den gode og Harald Hardråde i år 1046 på Åker. Dette møtet er beskrevet i «Morkinskinna», «Fagrskinna» og «Heimskringla» som alle er skrevet i første halvdel av 1200-tallet. Det har imidlertid fra enkelte forskere blitt stilt spørsmålstegn ved om det Åker det referes til er Åker ved Hamar.

Imidlertid finnes det en fjerde kilde til møtet på Åker, Historien om de gamle norske kongene («Historia de antiquitate regum Norwagiensium»). Verket ble skrevet av munken Theodoricus som holdt til ved Nidarholm kloster i Trondheimsfjorden.

Theodoricus munk skrev verket i siste halvdel av 1100-tallet, det vil si en del år før de andre kildene nevnt over. Theodoricus munk skriver at møtet mellom Håkon den gode og nevøen Harald Hardråde skjedde ved en innsjø på Opplandene.

I den norske oversettelsen står dette slik:

«Dette forliket sluttet nå farbroren og brorsønnen ved en innsjø på Opplandene».

(Theodoricus 1969:80)

I latinsk utgave fra 1684 står det slik:

«Hæc concordia convenit inter neotem avunvulum in Upland, ad ftagnum».

(Theodoricus 1684:60)

Åkerspenna

På Smørkollen 400 meter nord for tunet på Åker gård ble det i 1869 funnet en beltespenne fra merovingertid (600 – 800 e.Kr.). Spenna er regnet som et av de fineste arkeologiske gjenstandsfunnene fra sin periode i Norge. Det er bare funnet to lignende spenner. Begge plasserer Åkerspenna i en helt spesiell særstilling.

De to andre funnstedene er i Uppsala i Sverige og Sutton Hoo i England. Både Uppsala og Sutton Hoo var blant de viktigste maktsentrene i Nord-Europa i yngre jernalder.

Les mer om Åkerspenna på nettsidene til Universitetet i Oslo.

Våpengraver

Et av de viktigste kriteriene for at et sted skal ha vært et maktsenter i yngre jernalder, er funn av våpengraver.

Åker er i denne sammenhengen i en særstilling ved at det har vært en særlig høy tetthet av våpengraver. Omkring Åker er det registrert nesten 100 våpenfunn datert til vikingtid (yngre jernalder).

Kultplassene

Omkring viktige maktsentre i jernalderen er det vanlig at vi finner gårder knyttet til den norrøne gudeverdenen. Særlig vanlig er Torshov som finnes mange steder i Norge.

Omkring Åker ligger det flere gårder med mulig norrøn kultisk tilknytning. Gårdene Torshov og Disen regnes som gårder med sikker norrøn tilknytning, mens Vidarshovs og Dystingbos bakgrunn er noe usikker.

Et gårdsnavn som kan være interessant å se nærmere på bakgrunnen til, er Finsal. Boligen til Odins ektemake, Frigg, ble kalt for Fensalene, «myrsalene».

Navnet Eidsiva

Eidsiva (Norrønt: Heiðsær) var det gamle navnet på Mjøsa. Ordet er sammensatt av Heid og sæv. Og betyr oversatt til moderne norsk Hedmarkingenes sjø.