Lederen i hovedutvalg for samferdsel, Stein Tronsmoen (Sp), og Mona C. Stormoen (Ap) var hovedarkitektene bak forslaget til uttalelse til Nasjonal transportplan, som fylkestinget vedtok den 14. juni. Kari Hermanrud Fylkesvegene må få betydelig mer penger fra staten, og veger som er viktige for den nasjonale beredskapen må prioriteres.

Dette er noen av de viktigste budskapene fra politikerne i Innlandet fylkeskommune til Samferdselsdepartementet.

Nasjonal høring

Fylkestinget vedtok i februar en uttalelse om hvilke prinsipper og mål Regjeringen bør legge til grunn i Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2025 - 2036. 

Den 14.  juni vedtok fylkestinget en ny uttalelse, som går mer konkret inn på hvilke veg- og jernbaneprosjekt Innlandet fylkeskommune mener staten bør prioritere i den nye planen.

Hovedutvalg for samferdsel behandlet forslaget til prioriterte prosjekt i NTP den 31. mai. Vedtaket i utvalget var innstilling i saken til fylkestinget.

Partiene hadde jobbet mye for å få til en mest mulig enstemmig uttalelse til planen, før den skulle opp i fylkestinget.

Krever fem milliarder mer i året

Det viktigste budskapet til Samferdselsdepartementet fra fylkestinget i Innlandet er at fylkesvegene må få et vesentlig løft gjennom økte tilskudd fra staten. Fylkestinget krever fem milliarder ekstra i året de neste 12 årene til landets fylkesveger. 

- Det er på tide å be Regjeringen innfri løftene i Hurdalsplattformen. Kartlegginga av etterslepet på vedlikehold av fylkesvegene viser at de er i en rystende dårlig tilstand, sa Stein Tronsmoen (Sp), som er leder av hovedutvalg for samferdsel.

Tronsmoen er bekymret for trafikksikkerheten på fylkesvegene. Sjansen for å bli drept eller hard skadet er størst på fylkesvegene.

Flere av debattantene pekte på hvor viktige fylkesvegene er for innbyggerne i et spredt befolket fylke som Innlandet, og for næringslivet. 

- Europaveger og riksveger går ikke helt fram til døra til bedriftene. Det gjør derimot fylkesvegene, sa Tronsmoen.  

Helthetlig planlegging

- Det er viktig at Innlandet er "på" hele vegen til mål i denne saken, sa Mona C. Stormoen (Ap) i fylkestingsdebatten. Hun sitter også i samferdselsutvalget. 

Da transportplanen ble behandlet i samferdselsutvalget, la Ap og Sp fram et felles forslag, som ble vedtatt.  Uttalelsen legger vekt på at de påbegynte utbyggingsprosjektene på riksveger og jernbanestrekninger i Innlandet må fullføres, når transportplanen skal rulleres og gjelde for de neste 10 årene. 

- Det er naturlig å se hele E6 mellom Oslo og Trondheim i sammenheng, når prosjektene skal planlegges, sa Stormoen i debatten i fylkestinget. Hun la også vekt på betydningen riksveg 4 har for industrien i denne delen av landet. 

- Til sammen skaper bedriftene langs denne vegen verdier for 70 milliarder i året. Flaskehalser på riksveg 4 i Oslo og Viken rammer næringslivet i Innlandet hardt, sa Stormoen.

Lite debatt om enkeltsaker

Det var lite debatt om prioriteringer av konkrete veg- og jernbaneprosjekt, som ligger i uttalelsen om transportplanforslaget.

Ordlyden i et punkt om at dobbeltsporet på Dovrebanen må forlenges fra Åkersvika til Hamar stasjon vakte noe debatt. Høyres Joakim Ekseth foreslo å si at dobbeltsporet i så fall må gå til en ny stasjon øst for dagens stasjon. Ikke alle var enige i det. 

MDG, SV og Rødt fremmet et felles forslag om at utbygging av nye veger ikke skal gå på bekostning av sårbar natur og matjord eller føre til økt persontrafikk. Dette forslaget falt med 9 mot 47 stemmer.

Truls Gihlemoen (FrP) fremmet et alternativt forslag til uttalelse om transportplanen, blant annet om at ingen av prosjektene skal gjennomføres ved hjelp av bompenger eller andre former for brukerbetaling. Forslaget la opp til at staten må overta fylkesvegene. Det falt med 4 mot 52 stemmer.

Viktig å stå sammen

Samferdselsdepartementet skal legge fram den endelige transportplanen for Stortinget våren 2024. Fristen for å komme med innspill til planforslaget, som departementet la fram rett før påske i år, er 3. juli. 

I debatten i fylkestinget sa Halldor Ødegård (Sp) at fylker som vedtar sprikende uttalelser, ikke kan forvente seg å bli like tungt prioritert på nasjonalt plan, som de som fatter enstemmige vedtak. Han fikk støtte fra blant andre partifelle Stein Tronsmoen og Joakim Ekseth i Høyre på dette punktet.

Flere av de som fikk sine forslag nedstemt ga uttrykk for at de ønsket å stemme for samferdselsutvalgets innstilling til vedtak, som en sekundær løsning. Dermed ble innstillinga vedtatt med 53 mot 3 stemmer. 

Du kan lese hele saksframlegget i sak PS 39/2023 her.