Linjetilbud innen restaurant- og matfag ble reddet både på Tynset og Otta.
Elin Stokkenes
Fylkeskommunedirektøren hadde innstilt på at 21 tilbud ikke skal settes i gang kommende skoleår, samt avslutte tilbudet om Vg2 Matproduksjon ved Lillehammer videregående skole. Bakgrunnen er manglende søkere til disse tilbudene.
Normtallsmodellen fylkestinget vedtok i begynnelsen av 2020, tilsier minst 60 prosent oppfylling av ordinære gruppestørrelser for at et tilbud skal igangsettes. Det gir et minste elevtall på 9 og 18 for henholdsvis yrkesfag og studieforberedende.
Neste skoleår vil det være om lag 200 færre elever enn i inneværende skoleår i de videregående skolene i Innlandet.
Disse tilbudene ble reddet
Politikerne i hovedutvalg for utdanning valgte i sitt møte torsdag å redde 12 av tilbudene fylkeskommunedirektøren ikke ønsket å igangsette.
Følgende tilbud ble reddet av politikerne:
Skjermet linjekutt ved distriktskolene
Det var distriktsskolene som kom seirende ut av den politiske debatten. Nord-Østerdal og Nord-Gudbrandsdal fikk begge reddet alle sine truede tilbud.
Flertallet besto av Senterpartiet, SV, Rødt og Venstre.
- Vi har lagt vekt på kontinuitet for restaurant- og matfagene. Det er et stort behov for folk i bransjen. Derfor ønsker vi å videreføre disse tilbudene, sa utvalgsleder Mari Gjestvang (Sp).
Hun pekte også på at det er god søkning til Vg1 for restaurant- og matfagene, og forventet bedre tall på Vg2 neste skoleår.
Arbeiderpartiet ønsket også å skjerme restaurant- og matfagene, men ville kutte litt hardere enn flertallet. Hos Ap ble ni tilbud reddet.
Den eneste som ønsket å stå på fylkeskommunedirektørens innstilling, var Gjertrud Nordal (H).
- Det er det mest realistiske. Fylkeskommunedirektøren har egentlig strukket seg langt nok, hevdet hun.
Gikk ut over økonomisk ramme
Det meste av diskusjonen i hovedutvalget handlet om økonomi og normtallsmodellen. Fylkestinget har totalt satt av 10 millioner kroner til å opprettholde linjetilbud. Det holder ikke.
I utvalget gikk diskusjonen på hvem som hadde brutt rammene minst.
- Det skiller tre klasser. Det er ikke store forskjellen. Aps forslag er også utenfor, selv om det er mindre utenfor, mente Hans Olav Lahlum (SV).
- Flertallet mener dette er innenfor handlingsrommet vi ha, sa Erik Ringnes (V).
Det var Bjørn Jarle Røberg-Larsen (Ap) uenig i.
- Vi bruker penger vi ikke har. Går vi utenom rammene vi har fått, svekker vi tilbudet til elevene, hevdet han.
Arbeiderpartiet, sammen med Høyre, vil be om lovlighetskontroll av vedtaket.
Vil se på normtallsmodellen
Det andre store temaet var normtallsmodellen. I vedtaks form ber hovedutvalget fylkeskommunedirektøren fremme en sak med full gjennomgang av modellen, med sluttbehandling i fylkestinget før inntak til videregående skoletilbud i 2023.
Dette var Arbeiderpartiet svært uenig i.
- Det er ikke normtallsmodellen som er problemet. Den er med på å gi forutsigbarhet, og er tilnærmet perfekt, mente Bjørn Jarle Røberg-Larsen, selv om han ser at den kan gi noen utfordringer for distriktsskolene.
- Uansett hva vi gjør med normtallene, får vi ikke flere elever. Vi må ha med oss at vi skal gjøre hverdagen til elevene våre best mulig, supplerte Ingrid Tønseth Myhr.
Både Leif Vingelen (Sp) og Hans Olav Lahlum brukte Nord-Østerdal videregående skole som eksempel på at normtallsmodellen har svakheter.
- Det er det samme år etter år. Administrasjonen følger opp fylkestingets krav om oppfylling av klasser, og det blir ramaskrik - før vi politikere i neste omgang går inn og redder tilbudene. Det er ikke forutsigbart, sa Lahlum.
Disse tilbudene blir ikke igangsatt
10 tilbud fant ingen noen nåde hos politikerne, og blir ikke igangsatt neste skoleår.
Det gjelder følgende tilbud:
Les mer: