Folkehelseprofil for Innlandet  - Innlandet fylkeskommune

Folkehelseprofil for Innlandet 

Folkehelseprofilene 2021 for kommuner og fylkeskommuner er nå tilgjengelig. Årets tema er fysisk aktivitet. 

Flere nye indikatorer er på plass, blant annet: vedvarende lavinntekt, ikke i arbeid eller utdanning, og trener sjeldnere enn ukentlig blant 17-åringer. 

Folkehelseprofilene gir informasjon om befolkningens helsetilstand og viktige faktorer som påvirker denne.

Temaartikkelen på midtsidene i årets profiler handler om hvordan kommunene kan legge til rette for mer fysisk aktivitet. Dette omhandler gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer, godt utformede uteområder i barnehager og på skoler, økt fysisk aktivitet på arbeidsplassen, og tiltak som øker den fysiske aktiviteten blant eldre.

De fleste voksne beveger seg for lite

Bare tre av ti voksne oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet.

I 2020 la regjeringen frem en ny handlingsplan for fysisk aktivitet. Et av hovedmålene i denne handlingsplanen er å øke andelen i befolkningen som oppfylles helsemessige anbefalinger om fysisk aktivitet med 10 prosentpoeng innen 2025 og 15 prosentpoeng innen 2030.

Folkehelseprofil 2021 Innlandet 

Andel som selv oppgir at de er fysiske aktive mer enn 150 minutter per uke, 16-79 år (Levekårsundersøkelsen om helse 2019). - Klikk for stort bildeAndel som selv oppgir at de er fysiske aktive mer enn 150 minutter per uke, 16-79 år (Levekårsundersøkelsen om helse 2019).Andelen i Innlandet som oppgir at de er fysisk aktive mer enn 150 minutter i løpet av en vanlig uke, er ikke signifikant forskjellig fra landsnivået. 

I Innlandet oppgir 57 prosent at de er fysisk aktive mer enn 150 minutter i løpet av en vanlig uke, tallene for hele landet er på 56 prosent.  

Andelen i Innlandet som oppgir at de trener sjeldnere enn ukentlig blant 17-åringer oppgitt på sesjon, er heller ikke signifikant forskjellig fra landsnivået.

Andel 17-åringer som oppgir at de trener sjeldnere enn ukentlig (Vernepliktsverket 2019). - Klikk for stort bildeAndel 17-åringer som oppgir at de trener sjeldnere enn ukentlig (Vernepliktsverket 2019).I Innlandet oppgir 25 prosent at de trener sjeldnere enn ukentlig. I hele landet er det 26 prosent som oppgir at de trener sjeldnere enn ukentlig.  

Forskjellen i forventet levealder mellom de som har grunnskole og de som i tillegg har videregående eller høyere utdanning, er større i Innlandet enn i landet som helhet. I Innlandet er dette 5,6 år, i hele landet 5 år. 

Forskjellen i forventet levealder mellom utdanningsgruppene er en indikator på sosiale helseforskjeller i fylket. 

De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. 

Fysisk aktivitet og FNs bærekraftsmål 

Fysisk aktivitet er viktig for å oppnå flere av FNs bærekraftsmål, blant annet målet om god helse og livskvalitet.

Å øke andelen fysisk aktive er samtidig sentralt i arbeidet med å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer. 

Hent folkehelseprofil for kommune og fylkeskommune 

Last ned folkehelseprofil for kommuner og fylkeskommuner på folkehelseinstituttet sine sider 

Les mer om Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 – Sammen om aktive liv – på regjeringen sine sider  

Til toppen