Innlandet dekker et areal på over 52 000 km2, og blir dermed Norges nest største fylke i areal etter Troms og Finnmark. Topografien er variert med alt fra fjell og varig snø og isdekt areal til frodige dalfører, store skogområder og intense landbruksområder. Norges høyeste fjell Galdhøpiggen (2 469 moh.), Norges største innsjø Mjøsa (365 km2, 449 m dyp) og Norges lengste vassdrag Glomma med Gudbrandsdalslågen setter sitt preg på landskapet og er i stor grad med på å forme regionen. Natur- ressursene og utvikling av de bioøkonomiske miljøene gir store muligheter for vekst i regionen. Ved å sikre bærekraftig bruk av naturressursene vil de også ivaretas for framtidige generasjoner.
Innlandets naturressurser
Innlandets naturressurser er skogen, jordbruksarealet, beiteressursene og vannet. Selv om jord- bruksarealet dekker bare 4 % av fylkets areal utgjør dette 21 % av landets produktive jordbruksareal.
Innlandet har 34 % av landets produktive skogareal og 41 % av den årlige avvirkningen av skog i Norge gjøres her. Dette gjør Innlandet til Norges desidert største landbruksregion. Jord- og skogbruket i Innlandet gir grunnlag for ti milliarder kroner i årlig verdiskaping i nær komplette verdikjeder, noe som tilsvarer cirka 8 % av samlet verdiskaping i regionen. Landbruket gir grunnlag for 23 000 arbeidsplasser, tilsvarende 13 % av samlet sysselsetting.
Beiteressursene er en viktig del av jordbruket i Innlandet. Beitekapasiteten er vurdert å være 22 473 km2, og beregninger viser at kun 50 % av potensielt utnyttbart beite er utnyttet i dag. Jakt og fiskeressursene utgjør også store verdier, og er i tillegg viktige friluftsaktiviteter for befolkningen. En god og samordnet forvaltning er viktig for en bærekraftig bruk av ressursene. Vilt og fisk er vesentlige ressurser for utmarksbasert næringsvirksomhet, og det er et lite utnyttet potensiale tilknyttet dette.
Fritidsfiskeressursene i Innlandet er betydelige, og det er i de senere årene bygd opp et godt apparat for forvaltning, markedsføring og salg. Undersøkelser viser et høyere forbruk av varer og tjenester i forbindelse med innlandsfiske enn med jakt. Dags- forbruket til innlandsfiskeren er beregnet til 832 kroner, og innenfor for fritidsfisking er det flere ressurser til rådighet for stor verdiskapning.
Innlandet har et totalt vannareal på 2 728 km2 og totalt 69 408 km elv. Det er svært mange interesser knyttet til bruken av vannet, blant annet til drikkevann, energiforsyning, næringsformål, fritid og rekreasjon. Mange av elvene i Innlandet er regulert til vannkraftproduksjon, allikevel genereres kun 7% av Norges årlige produksjon av vannkraft i Innlandet. Reguleringsmagasinene med Mjøsa som det største har også en viktig verdi ved at de reduserer de naturlige flommene i vassdragene vesentlig.
Vernet natur
Innlandet har store naturområder og størst andel vernet natur i landet. 11 nasjonalparker ligger helt eller delvis i Innlandet. Hovedmålet med å verne natur er å ta vare på hele variasjonen av naturtyper og landskap i Norge.
Bioøkonomi – eventyrlig mulighet
Vi som lever og bor i Innlandet har alltid levd av det som lever, vokser og gror. Bioøkonomiske ressurser er grunnlaget for livet i Innlandet, og har en viktig posisjon i FN sine bærekraftmål. Derfor må Innlandet være en sentral pådriver for bioøkonomien i Norge.
Tre som materiale, i ulike former, har et mye større potensial enn det som utnyttes i dag. For det finnes uendelige mange muligheter. Flere hus – store, små, brede og høye – kan bygges i tre. Dyrefôr, emballasje, byggematerialer, smøringsoljer, bruer og mye mer kan og bør bygges i tre. I tillegg er avfall fra trevirke en ressurs som kan og skal utnyttes.
Trygg og god mat er fundamentet for enhver nasjon. Innlandet kan ha det fremste kunnskaps- miljøet for framtidens matproduksjon. Det stedet der forskning drives fram, og kunnskap utvikles om bærekraftig matproduksjon, i et tett samarbeid mellom kunnskapsmiljøene, bøndene, nærings- middelindustrien og forbrukerne. Kunnskapen vi har om avl kan også tas i bruk på nye områder.
Hvordan skal vi gjøre det?
Innlandet kan vise vei, men det forutsetter et tettere samarbeid mellom næringslivet, kunnskaps- og forskningsmiljøene, innbyggere, kommuner og fylkeskommunen. Der vi utfordrer oss selv, sammen med andre. Der de som jobber med trefiber kan lære av de som driver genarbeid i avl. Der de som lever av å levere varer og tjenester til våre næringslivslokomotiv også trekkes med. Innlandet kan lage verdens beste bioøkonomiske klynge.
Vi skal gjøre det meste selv. Men vi trenger også hjelp. Det trengs et betydelig større løft for å snu Norge i en mer bærekraftig retning. Da er det nødvendig at satsingen på bioøkonomi i Innlandet, tar utgangspunkt i en helhetlig politikk som sikrer lønnsomhet langs hele verdikjeden. Vi må samle oss om offensive virkemidler for å øke lønnsomheten i bruken av jord og skog. Vi må styrke kunnskapsmiljøene i Innlandet og trenger mer forskning og innovasjon. Vi trenger politisk støtte til å bygge den ledende bioøkonomiske klyngen.
