Støtter overgang til løsdrift - Innlandet fylkeskommune

Støtter overgang til løsdrift

I 2034 må alle melkebønder over på løsdrift. Prosjekt Innlandsfjøset hjelper bøndene å finne lønnsomme fjøsløsninger.

Klikk for stort bilde Oppland fylkeskommune/Jørgen Skaug Det er dyrt å bygge løsdriftsfjøs i Norge, og ekstra utfordrende for de små hvor kostnadene for én båsplass er dobbelt så høy som i større fjøs. Spørsmålet er hvordan man skal klare å skape lønnsomhet under slike forutsetninger. Det er her Prosjekt Innlandsfjøset kommer inn. Prosjektet er satt i gang for å finne lønnsomme fjøsløsninger i små og mellomstore besetninger (inntil 30 båsplasser). Prosjektet har en total ramme på fire millioner kroner.

- Økte tilskudd til både drift og investering vil være nødvendig for å bedre lønnsomheten innen mjølkeproduksjonen, men den enkelte bonden kan også i stor grad påvirke lønnsomheten i sitt prosjekt, sier prosjektleder for Innlandsfjøset, Lars Erik Ruud ved Høgskolen i Innlandet.

Store ringvirkninger

Ruud påpeker at en slik revitalisering av landbruket også vil ha store ringvirkninger for optimismen og satsingsviljen i det øvrige distrikts-Norge.

- De aller fleste legger også om til løsdrift nettopp for å svare på et lovkrav, og da er det ikke urimelig at Staten hjelper til.

800 000 i 2020

Innlandet fylkeskommune bevilget 800 000 kroner i 2020 og pengene er hentet fra Regionale tiltaksmidler. Midlene blir bevilget etter en årlig søknad. Innovasjon Norge er også en betydelig bidragsyter inn i prosjektet.

- Vi ønsker å avhjelpe med løsdriftskravet for små og mellomstore besetninger på 15-30 kyr, sier rådgiver i Innlandet fylkeskommune, Silje Randby Trane.

- Tvinges til å tenke annerledes

Sammen med Norsk Landsbruksrådgivning (NLR) og Tine rådgiving arbeider Høgskolen i Innlandet for å utvikle en metodikk der forutsetningene på hver enkelt gård står sentralt.  

- Det er av stor betydning å kjenne godt til muligheter og forutsetninger i forkant av hver byggesak. Vi har sett at fokuset ofte er for tidlig og for mye på de rent bygningstekniske spørsmålene, og for lite på prosjektets rammebetingelser.

- Dersom fjøsbygging på små og mellomstore bruk skal bli lønnsom, tvinges man til å tenke annerledes. Ofte løses små og store detaljer ved nye fjøs på nytt i hvert eneste prosjekt. Det betyr imidlertid at feil gjentas og at kostnadsmessig usikkerhet skapes, sier Ruud.

God dialog med alle parter er viktig og i året som har gått har prosjektet arrangert både fysiske og digitale samlinger. 

- I året som kommer vil rådgivingen på gårdsbruk fortsette, men mer i regi av økonomirådgiverne og bygningsplanleggerne fra Tine og NLR.

Har spart millioner 

Prosjektet samarbeider også med landbrukskontorene i åtte utvalgte pilotkommuner.

- Herfra har vi hatt god hjelp til å arrangere samlinger, og ikke minst i å finne fram til interesserte mjølkeprodusenter. Innlandsfjøs-metoden er testet ut på flere gårder. Som en del av metoden ligger bortvalg (av hovedfunksjoner, areal og kvalitet), som er langt viktigere enn tilvalg når det skal bygges lønnsomt, understreker Ruud.

Eksempler på bortvalg er å ikke bygge for ungdyr eller sinkyr, men heller benytte eksisterende bygg noen år til. For å spare arealer er det ofte mye å hente i fôrsentraler og breie fôrbrett, mens kvalitet ofte dreier seg om brukt i stedet for nytt eller enklere tekniske løsninger.

- I mange tilfeller har vi greid å få ned prisen med flere millioner, legger han til.

Jobbes med leverandørutvikling

Det finnes heller ingen standardiserte og etterprøvde fjøsløsninger på det norske markedet per 2021 som virkelig utnytter effekten av masseproduksjon

Det jobbes derfor i prosjektet også med leverandørutvikling.

-Felleskjøpet, Norsk massivtre, Fjøssystemer og BRI Landbruksbygg jobber nå med ulike tilpassede konsepter som forhåpentligvis vil være klare ut over høsten, avslutter prosjektlederen.

Om Prosjekt Innlandsfjøset

  • Et tre-årig prosjekt som er satt i gang for å finne lønnsomme fjøsløsninger, spesielt for de som skal bygge løsdriftsfjøs med inntil 30 båsplasser
  • Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge og Innlandet fylkeskommune
  • Prosjektet er eid av Høgskolen i Innlandet, men gjennomføres i samarbeid med Tine rådgiving, Norsk Landbruksrådgiving og 8 pilotkommuner i Innlandet.
  • Pilotkommunene er Trysil, Engerdal, Vang, Etnedal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Nord-Aurdal og Sør-Aurdal kommuner

Her kan du lese mer om Prosjekt Innlandsfjøset

Til toppen