Kan Innlandet bli ledende innen forskning? - Innlandet fylkeskommune

Kan Innlandet bli ledende innen forskning?

- Innlandet har både ressursene og råvarene, men må spille kortene riktig. Det sier forsker Vegar Ottesen.

Vegar Ottesen - Klikk for stort bildeOttesen har doktorgrad innen nanoteknologi og har forska på nanofibre i planter. Han er ansatt som rådgiver for Regionale forskningsfond i Innlandet fylkeskommune og mener at Innlandet har alle forutsetninger for å nå opp i konkurransen, også internasjonalt.

- Vi er gode på mye og har mye forskning på for eksempel bioøkonomi, slik som bioteknologi, reproduksjonsbiologi, jordbruk, skogbruk og akvakultur (fiskeoppdrett), sier Ottesen.

Eksport av frosne fiskeegg

Han framhever Cryogenetics på Hamar, et ledende selskap innen kryobevaring (nedfrysing) av fiskemelke. 

- De har har fått tilskudd til forskning på frysebevaring av fiskeegg. Tidligere sendte man levende fisk fra A til B. Det gir en del problemer fordi fisken blir stressa og dør, og det krever gjerne flere generasjoner med fisk under reisen. Men, hvis du kan sende frosne, befrukta egg, blir det en helt annen kalkyle. Det er dette Cryogenetics har jobbet mye med og fått gode resultater på, sier Ottesen.

- Det er ett eksempel, men vi har flere der Innlandet har bedrifter og aktører som er i tet, legger han til.

Vaniljesukker og tannpasta fra granskog?

Her ser vi overflaten på trefibre med små dråper lignin. Lignin kan sees som limet i planter. Det er  kjemikalier som kan brukes til mye, inkludert å lage vanilin  (vanilje). - Klikk for stort bildeHer ser vi overflaten på trefibre med små dråper lignin. Lignin kan sees som limet i planter. Det er kjemikalier som kan brukes til mye, inkludert å lage vanilin (vanilje). Vegar Ottesen

Ottesen har, sammen med andre, nylig skrevet en forskningsartikkel knyttet til å trekke ut ulike substanser fra trevirke, slik som søtningsmiddel. Artikkelen er skrevet sammen med Prajin Joseph fra NTNUs Institutt for kjemisk prosessteknologi, Mihaela Tanase, fra RISE PFI og Størker Moe, fra NTNUs Institutt for kjemisk prosessteknologi.

Artikkelen "Morphology of lignin structures on fiber surfaces after organosolv pretreatmenter" er ferdig skrevet og er nå under fagfellevurdering i en vitenskapelig journal, som er det siste steget før vitenskapelig arbeid blir publisert.

- Vi så på en bestemt måte å trekke ut lignin fra plantevev. Lignin kan sees på som limet i planten, og kan brukes for å lage ting som vanillin, som smaker og kan brukes som vaniljesukker. Lignin er en av råvarene vi kan finne i norsk skog. Andre gode produkt er selvsagt plantefibrene i seg selv, og mye annet som xyilitol og sorbitol, som brukes i alt fra tyggegummi og tannpasta til kosmetikk og papir. Alt dette finnes i norske granskoger.

Ottesen forteller at de fikk gode resultater og ny innsikt i hvordan lignin kan trekkes ut, og hvordan det kan gjøres på en effektiv måte.

- Vi håper dette kan dytte treforedlingen fram et ytterligere hakk.

- Skogen må forvaltes riktig

Ottesen understreker at Innlandet sitter på en verdifull ressurs i skogen og at den må forvaltes riktig. Han siterer Darwin:

- Det er ikke den sterkeste som overlever, men den som er mest tilpasningsdyktig, sier han og fortsetter:

- Japan er langt framme. Sverige er langt framme. Vi må kunne konkurrere med sterke aktører i et internasjonalt marked. Er det noe vi har gode på, er det stå-på-vilje og vi kan være sta.

Ingen fan av snittet 

På spørsmål om hvor Innlandet ligger på lista innen forskning sammenlignet med andre fylker, er Ottesen tydelig på at den lista ikke nødvendigvis gir rett svar. 

-  Vi er dessverre ganske langt nede hvis du ser på snittet, men jeg er ikke noe fan av snitt. Et snitt kan fort gi et ufullstendig bilde. Vi har utfordringer i deler av Innlandet, mens det i andre deler går ganske godt. Hvis vi ser enkeltvis på kommunene, ser vi et annet bilde enn om vi ser på Innlandet som helhet. Mjøsregionen ligger ganske godt an på forskningssiden. Det er ikke nødvendigvis slik at det er naturlig for alle aktører å drive forskning og utvikling i like stor grad. Det å se på et snitt i en så stor og mangfoldig region som Innlandet er ikke riktig, understreker han.-

- Vi er for eksempel gode på det som dreier seg om bioteknologi.

Må tenke internasjonal finansering

Ottesen mener at Staten må inn sammen med private aktører, slik som Sparebankstiftelsen og Innovasjon Norge, for å bidra økonomisk til utvinning og forvaltning av de store verdiene Innlandet sitter på.

- Vi har et godt støttemiddelapparat i Norge, noe av det er jeg heldig å forvalte. Jeg håper det kommer inn flere søknader fra aktører som jobber innen Innlandets satsingsområder slik at midlene vi sitter på virkelig kommer til nytte, påpeker Ottesen og legger til:

- Fylkeskommunen har en viktig rolle som tilrettelegger for regional utvikling. Vi har, eksempelsvis, Grønn framtid, Forregion og Regionale forskningsfond. Sammen har vi en rekke tilskudd som kan hjelpe potensielle aktører opp og fram slik at vi blir bedre stilt til å søke om de store pengene internasjonalt. Det gjelder for eksempel midler fra forskningsrådet, EU og Gates Foundation. 

Til toppen