Fulgte elg, ulv og jerv via GPS-sender - Innlandet fylkeskommune

Fulgte elg, ulv og jerv via GPS-sender

Mange spennende prosjekter i Innlandet har blitt realisert på grunn av Interreg-midler, som blir fordelt av fylkeskommunen.

Elg med GPS-halsbånd - Klikk for stort bilde Grensevilt Et eksempel på et slikt prosjekt er Grensevilt. 

For å lære mer om hvordan viltforvaltningen bør foregå i grenseområdene, utstyrte forskere elg, ulv og jerv med GPS.

Forskningsprosjektet, som ble avsluttet ved utgangen av 2021 er blant annet finansiert av EU-programmet Interreg Sverige – Norge.

Interreg Sverige-Norge

EU-programmet Interreg Sverige-Norge gir støtte til utviklingsprosjekter i samarbeid mellom svenske og norske partnere i grenseregionen.

Både offentlige, private og frivillige aktører kan søke.

For 2022 er søknadsfristene 15. juni og 15. november.

Mer om Interreg Sverige-Norge

En forutsetning for å få midler fra Interreg-programmet, er at prosjektet er et samarbeid mellom en norsk og en svensk partner. Høgskolen i Innlandet er inne på norsk side, mens den svenske partneren er Sveriges lantbruksuniversitet.

Øke samordningen

Målet med prosjektet Grensevilt var å øke samordningen av viltforvaltningen på norsk og svensk side.

Elg, jerv og ulv forflytter seg fritt på tvers av landegrensene. Likevel har det vært liten grad av samordning mellom Norge og Sverige når det gjelder forvaltningen av disse artene.

For å få til en felles enighet om hvordan viltet og skogen skal forvaltes, må vi ha ny kunnskap om utfordringer som dukker opp når forvaltningen skal skje over landegrenser.

Ulike metoder ga ulike svar

Gjennom prosjektet har forskerne avdekket flere problemstillinger, der riksgrensen er et hinder for økonomisk og økologisk bærekraftig forvaltning av vilt og skog.

Et eksempel er kartlegging av beitetrykk på furu i ungskog. En beitetakst gjennomført parallelt med norsk og svensk metodikk ga veldig motsigende resultat. Den norske metoden konkluderte med at beitetrykket (andel furuskudd som var spist) var lite. Den svenske metoden tegnet et bilde av et skogbruk i alvorlig krise, basert på andel furu som var skadd av hjortevilt.

Resultatet er at elgbestanden blir forvaltet ulikt i de to landene. I Norge ønsker man å spare dyrene, mens i Sverige legger man opp til en sterk reduksjon av elgbestanden.

Nytt Grensevilt-prosjekt

Prosjektperioden for Grensevilt varte i fire år og ble avsluttet ved utgangen av 2021.

Basert på den økte kunnskapen, mener forskerne at vi i de to landene bør vurdere for eksempel samkjøring av metoder for overvåkning av hvordan elgen påvirker skogbruket, samarbeid mellom grunneiere som deler den samme elgbestanden og en mer samkjørt forvaltning av jerv og ulv.

Høgskolen i Innlandet og Sveriges lantbruksuniversitet har fått Interreg-midler til å fortsette samarbeidet i Grensevilt 2. Dette prosjektet skal gå over to år. Her skal forskerne blant annet se på hvilke effekter vindkraftutbygging kan ha på vilt.

Les mer på interreg.no

Til toppen