Innlandsporteføljen

Innlandsporteføljen skal finne de grønne og innovative vinnerprosjektene med størst potensial for ny verdiskapning i Innlandet.

Logo Innlandsporteføljen - Klikk for stort bildeInnlandsporteføljen er et samspillsprosjekt som drives av Innlandet fylkeskommune, Statsforvalteren i Innlandet og Innovasjon Norge, Innlandet.

Resultatet skal bli en portefølje som viser de mest innovative, lønnsomme og sirkulære innovasjonsprosjektene i Innlandet og som dessuten viser hva som skal til for å realisere dem.

Innlandsporteføljen bygger videre på erfaringene fra suksessprosjektet Vestlandsporteføljen.

Løfte fram satsinger

SINTEF har tidligere utarbeidet en scenarioanalyse som viser at bioøkonomien kan skape 25 000 nye arbeidsplasser og 20 milliarder kroner i økt verdiskaping i Innlandet.

Som en oppfølger skal Innlandsporteføljen gjøre det motsatte av scenarioanalyser, ved å starte med perspektivet fra dagliglivet for bedriftene

Prosjektet Innlandsporteføljen har som mål å mobilisere næringsliv og utviklingsaktører i hele Innlandet til å løfte fram potensielle satsinger i samarbeid med kompetansemiljø og industri. Dette skjer i tett samarbeid med eksisterende prosjekter og de miljøene som arbeider lokalt.

Porteføljen skal bestå av konkrete prosjekter som kan realiseres av industrimiljøene på kort- til mellomlang sikt (3-5 år).

Dersom prosjektene i Innlandsporteføljen realiseres, skal de:

  • heve verdiskapingen i Innlandet ved å skape nye arbeidsplasser med høy lønnsomhet
  • styrke grønn, bærekraftig næringsutvikling ved å utvikle produksjon med lave klimagassutslipp og som er skånsomme overfor miljøet
  • utvikle sirkulære produksjonsprosesser ved å redusere materialavtrykket fra eksisterende produksjoner, eller ta i bruk nye avfalls- og sideressurser, og bidra til gjenbruk av ressurser som i dag går til spille
  • synliggjøre muligheter for lokal/regional samhandling mellom forskjellige industrimiljøer med tanke på grønn næringsutvikling.

Sirkulær produksjon

Gjennom det siste året har det for alvor blitt synliggjort et stort mulighetsrom for å utvikle sirkulære industriprosjekter. Næringslivet i Innlandet har utviklet en rekke innovative satsinger knyttet til grønn og sirkulær produksjon.

For eksempel har næringsaktører i regionen stått bak utviklingen av det første, kommersielle biokullanlegget som baserer seg på råvarer fra landbruket (Oplandske Bioenergi). Næringsklyngen «Sirkulær Solør» har lykkes med å utvikle Nordens første returanlegg for bygningsavfall av tre (Forestia). Industribedriftene Benteler og Metalco fra Raufoss-miljøet er sentrale i Grønn plattform-prosjektet AluGreen for å utvikle en sirkulær aluminiumsverdikjede.

Sirkulære forretningsmodeller

I tillegg arbeider inkubatormiljøene i Innlandet med oppstartsbedrifter innenfor sirkulære forretningsmodeller. I Klosser-miljøet er flere kommersielle satsinger på insektsbasert fôrproduksjon under utvikling, mens oppstartsbedrifter som Arbaone og Glocal Green har ambisjoner om å utvikle høyverdi bioprodukter på basis av lavverdi biomasse.

I Gudbrandsdalen har vi prosjektet Krafttak for grønn vekst som bidrar til nye forretningsideer innenfor grønn verdiskaping.

For å nå mål om grønn verdiskaping har næringsaktørene og utviklingsmiljøene pekt på behov for ny kunnskap om – og mobilisering av – grønne, sirkulære industriprosjekter. Det er behov for å kartlegge bredt hvilke grønne, industrielle muligheter næringslivet i Innlandet ønsker å realisere og hvilke rammevilkår som må på plass for å lykkes med å realisere prosjektene.

Hele Innlandet

Mobiliseringsprosjektet skal nå ut i hele Innlandet, med vekt på å hente innspill fra næringsaktører og utviklingsmiljøer som er relevante. Innenfor kriteriene åpnes det for at mobiliserings- og kartleggingsprosjektet bringer frem kunnskap om en bred portefølje av prosjekter, hvor for eksempel bidrag fra tjenesteytere (IKT), avfallsselskaper, industrimiljøer, forskningsaktører, landbruk, rådgivende miljøer og universiteter kan være relevante.

Samlet skal Innlandsporteføljen gi grunnlag til å utforme ny politikk som kan bidra til å realisere prosjektene gjennom utvikling av regionale planverktøy, forvaltningspraksis, støtteordninger, kunnskap og kompetanse. Dessuten skal det regionale kunnskapsgrunnlaget gi innspill til nasjonal politikkutforming.

Biovalley

Tiltaket er utviklet innenfor rammen av prosjektet Biovalley, etter initiativ fra Innovasjon Norge, Innlandet, enkeltbedrifter og sentrale klynger innenfor bioøkonomien og industrien. Innlandet fylkeskommune, Innovasjon Norge, Innlandet og Statsforvalteren i Innlandet utgjør prosjektets partnerskap og arbeidsgruppe, sammen med dedikerte ressurser i EY Consulting.

Prosjektet har bred oppslutning blant næringsaktørene og utviklingsmiljøene. Det ble gjennomført et bredt involveringsmøte i februar 2022 for å kartlegge interessen for et prosjekt av typen skissert over, og vi har ført direkte dialog med relevante utviklingsmiljøer.

Vi har også innhentet erfaringer fra Vestland fylkeskommune, som har gjennomført et tilsvarende prosjekt inn mot Vestlandsporteføljen. Erfaringene derfra er at mobilisering som involverer både fagavdelingene i Innovasjon Norge, fylkeskommunen og regionale miljøer, vil gi grunnlag for å skaffe til veie god kunnskap om grønne utviklingsprosjekter i hele Innlandet.

Seks kandidater

Så langt er det plukket ut seks kandidater som vi nå kartlegger for å se om de kan bli en del av Innlandsporteføljen. Ytterligere kandidater legges til fortløpende:

Norse Biotech
I løpet av 2023 skal Norse Biotech fra Elverum starte fabrikkproduksjon av stoffet betulin fra restproduktet bjørkenever. Dette skal brukes i kosmetikk og kosttilskudd.

Metallco
Metallco Aluminium AS i Gjøvikregionen gjenvinner aluminiumsskrap til ny bruk, som for eksempel deler til bilindustrien.

Glocal green
Øyer-selskapet Glocal green Innlandet AS skal bygge Norges første biometanolfabrikk med restprodukter fra skogen som innsatsfaktor i produksjonen

Vyrk
Industribedriften Vyrk fra Valdres skal bygge tre sirkulære fabrikker for å produsere verdens mest bærekraftige veggpanel fra returvirke og restprodukter fra skogen.

Hias
Hias How 20 AS i Stange er eid av de fire kommunene i Hamarregionen. De har tatt patent på en prosess som biologisk fjerner fosfor av avløpsvann og gjenvinner krystallen struvitt, som brukes som økologisk gjødsel.

Mapei
Mapei i Nord-Odal skal utvikle en teknologi som bidrar til at sement- og betongindustriens klimautslipp reduseres til null innen 2050.

Bakgrunn

Klimautfordringene krever rask utvikling og bruk av klimavennlige løsninger i nærings- og samfunnslivet. Norges mål om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, å lykkes med grønn verdiskaping og å øke eksporten med 50 prosent, krever nye regionale tiltak og effektiv politikkutforming.

Gjennom Innlandsstrategien peker Innlandet fylkeskommune på eventyrlige muligheter til å bidra til en grønn omstilling gjennom regionens rike bioressurser, mens kompetansemiljøene i industrien har gode forutsetninger for å utvikle verdiskaping som bidrar til reduserte klimagassutslipp.

Les mer om Innlandsporteføljen.

Til toppen