Verdig markering av fredning på Bagnsbergene gard

Det ble en spesiell stund på Bagnsbergene gard i Sør-Aurdal da fredningen som nasjonalt krigsminne ble markert.

Representanter fra HM Kongens garde og Heimevernet bidrog på fredningsmarkeringen. Krigshistoriker Knut Werner-Hagen (i gul regnjakke) har vært en av pådriverne for fredning.  - Klikk for stort bildeRepresentanter fra HM Kongens garde og Heimevernet bidrog på fredningsmarkeringen. Krigshistoriker Knut Werner-Hagen (i gul regnjakke) har vært en av pådriverne for fredning. Innlandet fylkeskommune, Nina Hildre. Bagnsbergene gard og skogen rundt rommer en voldsom historie fra aprildagene i 1940.

Under den tyske framrykkingen i Valdres kom det til trefninger mellom tyske og norske styrker i skogen nedenfor Bagnsbergene gard.

De tyske soldatene trakk seg tilbake til garden, der det allerede befant seg et tjuetalls sivile fra bygda. Bygdefolket måtte tåle å få fiendtlige soldater tett på livet. 

Enda verre ble det da det norske kompaniet ledet av kaptein Fredrik Rieber Mohn omringet gården. Da havnet nemlig bygdefolket i skuddlinjen. Nordmennene visste ikke at det var sivile på garden, men utrolig nok ble kun én sivil person drept. Både norske og tyske soldater mistet livet.   

Et unikt sted og et nasjonalt viktig krigsminne.

Gården er tatt vare på slik den var i 1940, og sporene etter krigshandlingene vises fortsatt. Alle kulehullene i veggene er fortsatt synlig og gjør inntrykk på besøkende i dag.

Dette gjør Bagnsbergene til et unikt sted i Norge og til et viktig nasjonalt kulturminne.

Takket være ildsjeler og eiere  

Kristian Bergsund, lokalhistoriker og pådriver for fredning av garden, fortalte for et engasjert publikum.   - Klikk for stort bildeKristian Bergsund, lokalhistoriker og pådriver for fredning av garden, fortalte for et engasjert publikum. Innlandet fylkeskommune, Nina Hildre. Lokale ildsjeler i samarbeid med Krigsskolen har jobbet for å bevare gården og formidle de dramatiske historiene fra 1940 til nye generasjoner.

Initiativet til å frede stedet kom fra Kristian Bergsund, lokalhistoriker, og Knut Werner-Hagen, krigshistoriker.

Tidligere eiere av gården, familien Odden, har tatt vare på stedet. Nå kunne de alle motta fortjent heder fra mange hold.

Riksantikvar Hanna Geiran overleverte fredningsdiplom til tidligere eier, Ole Bjørn Odden og ny eier, Gunnar Sønstebys minnefond (Sønstebystiftelsen).

På tunet fortalte Kristian Bergsund om de fortettede døgnene i april 1940 da tyske og norske tropper skjøt mot hverandre og hvordan barn og voksne fra bygda havnet midt i infernoet.  

Bygdefolket ble berget av issvuller utenfor kårboligen

Under skuddvekslingene gjemte bygdefolket seg i kårboligen og flere gjenstander som er tatt vare på forteller hvor nært de var katastrofen. Kristian Bergsund fortalte blant annet at tåtesmokken til en baby ble truffet av en kule som delte smokken i to! Mirakuløst ble ikke barnet truffet.

I kammerset lå flere barn langflate og fikk glass fra vinduet over seg da kulene haglet inn. En av de voksne tok av seg kåpa og kastet den over barna for å skjerme dem. Kåpa ble gjennomhullet, men barna ble beskyttet.

Det var harde issvuller langs husveggene på kårboligen, og det var dette som berget bygdefolket. Kulene gikk over dem. Det Fylkesordfører Even Aleksander Hagen trakk linjer fra 2. verdenskrig til vår tid i sin tale.  - Klikk for stort bildeFylkesordfører Even Aleksander Hagen trakk linjer fra 2. verdenskrig til vår tid i sin tale. Innlandet fylkeskommune, Nina Hildre. er sterke historier, som gjør et ekstra inntrykk akkurat nå.

Linjer til dagens Europa

Hendelsene og erfaringene fra den gangen er rystende aktuelle i dagens Europa, noe som ble lagt vekt på i talene på markeringen.

Fylkesordfører i Innlandet fylkeskommune, Even Alexander Hagen, synes det er ekstra spesielt å være med på denne markeringen på Bagnsbergene nå.

I talen sin sa han:

Historiene herfra gjør sterkt inntrykk, og er en viktig påminning om ugjerningene under andre verdenskrig. I dag er dette er viktig sted for å minnes og dele kunnskap om hendelsene,

Relevansen til dagens økende uro i verden, og ikke minst krigen i Ukraina, er også slående.  

Etterkommere etter Rieber-Mohn  

Mange etterkommere etter kaptein Fredrik Rieber-Mohn var med på markeringen.

Edvard Rieber-Mohn leste fra dagboka til Fredrik Rieber-Mohn skrev under krigen, der han skrev om hendelsene på Bagnsbergene gard og sjokket han fikk da han skjønte at det var mange sivile på gården.

Minneplate for Kaptein F. Rieber-Mohn og hans kompani. - Klikk for stort bildeMinneplate for Kaptein F. Rieber-Mohn og hans kompani. Innlandet fylkeskommune, Nina Hildre.

Edvard Rieber-Mohn som er etterkommer av Fredrik Rieber-Mohn, hadde med seg sistnevntes dagbok der han skriver om angrepet på Bagnsbergene gard.   - Klikk for stort bildeEdvard Rieber-Mohn som er etterkommer av Fredrik Rieber-Mohn, hadde med seg sistnevntes dagbok der han skriver om angrepet på Bagnsbergene gard. Innlandet fylkeskommune, Nina Hildre.

Kulehull gjør historien forståelig

I talene ble det fra flere hold fremhevet hvor viktig det er å ta vare på selve de fysiske minnene. Når tidsvitnene er borte kan de materielle sporene være med å bære historien.

Gården er allerede en viktig lærings- og formidlingsarena, blant annet for Krigsskolen som bruker området i undervisningen, men også for regionen og skolene lokalt.

Fra venstre: Kjerstin G. Lundgård, leder Hovedutvalg kultur, Innlandet fylkeskommune, Even A. Hagen, fylkesordfører, Hanna Geiran, Riksantikvar, Kristin Loe Kjelstad, fylkeskonservator og Marit Hougsrud, ordfører i Sør-Aurdal.  - Klikk for stort bildeFra venstre: Kjerstin G. Lundgård, leder Hovedutvalg kultur, Innlandet fylkeskommune, Even A. Hagen, fylkesordfører, Hanna Geiran, Riksantikvar, Kristin Loe Kjelstad, fylkeskonservator og Marit Hougsrud, ordfører i Sør-Aurdal. Innlandet fylkeskommune, Nina Hildre.

Sønstebystiftelsen er ny eier

Sønstebystiftelsen som har kjøpt gården ønsker at gården utvikles videre som en formidlingsarena, både i lokal og kanskje også nasjonal målestokk.

Samarbeid Riksantikvaren og Innlandet fylkeskommune

Fredningen av Bagnsbergene gard ble gjennomført av Riksantikvaren og forberedt i samarbeid med Innlandet fylkeskommune ved Kulturarvseksjonen. 

Les mer om historien fra 1940

Veldig mye mer kunne vært skrevet om alt som skjedde i april 1040 på Bagnsbergene gård og trefningene lenger ned i skogen, i Gråbeinhølet.

Du kan lese mer og finne film med rekonstruerte hendelser her. 

Til toppen