Utvidet fredning av Odals Værk - Innlandet fylkeskommune

Utvidet fredning av Odals Værk

Hovedbygningen og sidebygningene ble fredet i 1941. Nå er mer av bygningsmassen og hagen også fredet. 

Nå er også hagen ved Odals Værk fredet. - Klikk for stort bildeNå er også hagen ved Odals Værk fredet. Kristin Loe Kjelstad Verket har en lang og fascinerende historie som et sentrum for liv og aktivitet i Odalen gjennom mange hundre år. Mye er endret gjennom de ulike periodene, med oppgangs- og nedgangstider. 

Fredningsmarkeringen gikk av stabelen 25. august med Riksantikvaren, Innlandet fylkeskommune og eierne representert.

Nå er også hagen fredet 

Fredningen tar opp i seg perioden fra cirka 1764 til 1950. Den omfatter landbruk, sagbruk, industri med jernverk, brenneri og bryggeri, og boliger for folk i ulike sosiale sjikt. Nå blir også de grønne elementene med park- og hagehistorie fredet, noe som er en viktig prioritering i fredningsstrategien. 

- Odals Værk har en lang og facsinerende historie, og fredningen av hovedbygningen og sidebygningene i 1941 markerte stedets nasjonale betydning. I dag styrkes dette ved det utvidede fredningsområdet som sikrer bredden i stedets historie, sa leder for hovedutvalg for kultur, Kjerstin Lundgård (Ap), i sin tale under fredningsmarkeringen.

Deler av innsjøen Fløyta er fredet

For kulturminneverdiene i anlegget er det viktig at også boliger for arbeidere, husmannsplass og driftsbygninger fra verkets ulike perioder blir freRiksantikvaren ved avdelingsdirektør i kulturminneavdelingen, Turid Kolstadløkken, overrekker fredningsdiplomet til styreleder og representant for eierne Asgeir K. Svendsen. - Klikk for stort bildeRiksantikvaren ved avdelingsdirektør i kulturminneavdelingen, Turid Kolstadløkken, overrekker fredningsdiplomet til styreleder og representant for eierne Asgeir K. Svendsen. Kristin Loe Kjelstad det og bevart for framtida. Bruk av vannkraft til produksjon og drift av eiendommen var sentralt, og formidles ved at deler av innsjøen Fløyta blir fredet.

- Dette er et sjeldent godt eksempel på et stort og viktig anlegg i Innlandet, med spor fra næring og levd liv de siste 200 årene, sa Turid Kolstadløkken, som er avdelingsdirektør hos kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren. 

Bodde 437 mennesker på verket

På ett tidspunkt var det til sammen hele 65 husmannsplasser knyttet til verket. Fredningen sikrer innblikk i den sosiale historien på Verket, representert ved husmannsplassen Nordre Vika med fjøs og stuebygning.

I 1801 bodde det 437 mennesker på her. Det var hele spekteret fra verkseier Neumann til bønder, tjenestefolk, husmenn, arbeidere, håndverkere og fattigfolk. Det sier noe om det levende samfunnet som utspant seg i verkets storhetstid.

Det er Riksantikvaren som har utarbeidet fredningsgrunnlaget, mens fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet vil følge opp fredningen gjennom veiledning og søknadsbehandling. 

Fikk ros for ivaretagelsen

Krutthuset  er det eneste bygget som er bevart fra jernverkstiden. Bygget har så tykke vegger at det ved en eksplosjon er taket som vil lette, og slik unngår man at de øvrige omgivelsene ødelegges.  - Klikk for stort bildeKrutthuset er det eneste bygget som er bevart fra jernverkstiden. Bygget har så tykke vegger at det ved en eksplosjon er taket som vil lette, og slik unngår man at de øvrige omgivelsene ødelegges. Kristin Loe Kjelstad Under fredningsmarkeringen fikk Odals Værk ved daglig leder Christine Opsahl og styret ved Asgeir K. Svendsen og de øvrige eierne, ros for sin ivaretagelse av stedet.

Annegreth Dietze-Shirdewahn ved institutt for landskapsarkitektur på NMBU, bidro med formidling av anlegget sett inn i en nasjonal og internasjonal hagehistorisk kontekst. Hun pekte på tre viktige faktorer: Hageanlegget som eksempel knyttet til jernverk, hagehistorisk utvikling fra formell til naturlig hagestil og kvinners plass i hagekunsten.

Fredningen vil være en inspirasjon til at stadig flere blir nysgjerrige på verkets historie, noe som kan legge grunnlag for ytterligere satsing på verdiskaping og formidling.

Til toppen