Sørsamisk kulturarv i Innlandet - Innlandet fylkeskommune

Sørsamisk kulturarv i Innlandet

Boerne og Gåetiesijjie på sørsamisk. Melkegrop og gammetuft på norsk. Samiske boplasser besøkes med Sametinget.

Henriette Aasen fra fylkeskommunen slukker tørsten i en av kildene på boplassen.  - Klikk for stort bildeHenriette Aasen fra fylkeskommunen slukker tørsten i en av kildene på boplassen. Innlandet fylkeskommune, Nina Hildre. Vi vet at det ligger tufter etter gammer her, og at det finnes melkegroper og kilder der vann ble hentet. Reinen har tråkket rundt i en innhegning i nærheten.

Men kommer vi til å finne igjen ildstedene som viser hvor gammene lå? Hvordan ser de vage sporene etter livet til de sørsamiske familiene som holdt tamrein i området ut? 

På tur med Sametinget

Arkeologer fra fylkeskommunen er i Tufsingdalen i Os kommune sammen med Harald Bugge Midthjell fra Sametinget, avdeling Snåsa, og Mattis Danielsen, sørsamisk kulturminneregistrant og selv reineier.

Vi har gått opp fra dalen og nærmer oss snaufjellet og Finnroa. Vi beveger oss inn mot lia der små morenerygger ligger omgitt av myr. Det er lunt inne i fjellbjørkeskogen. I det småkuperte terrenget ligger steinblokker strødd her og der.

Finner vi Gåetiesijjieh?

Selv om gammetuftene er registrert tidligere, bruker vi litt tid på å gjenfinne den første. Ildstedet er bare synlig som en svak forhøyning under vegetasjonen. Til den andre gammetufta viser det frodige gresset som vokser over ildstedet vei.

Melkegroper er lettere å lokalisere. Mattis Danielsen forteller:

Reinmelka ble helt på kagger og lagt ned i gravde groper for oppbevaring gjennom vinteren. Det ble til surmelk som både ble brukt til velling, ost, pålegg og spedd ut til drikke. 

Henriette Aasen fra Innlandet fylkeskommune, Harald Bugge Midthjell fra Sametinget og Mattis Danielsen. - Klikk for stort bildeHenriette Aasen fra Innlandet fylkeskommune, Harald Bugge Midthjell fra Sametinget og Mattis Danielsen. Innlandet fylkeskommune, Nina Hildre.

I skogbeltet bak myra ligger en boplass med gammetuft.  - Klikk for stort bildeI skogbeltet bak myra ligger en boplass med gammetuft. Innlandet fylkeskommune, Nina Hildre.

En boplass består av mange kulturminner

Frodig vegetasjon viser vei til ildstedet i gammetufta. - Klikk for stort bildeFrodig vegetasjon viser vei til ildstedet i gammetufta. Innlandet fylkeskommune, Nina Hildre. Vi tråler rundt i området og blir mer kjent. Harald og Mattis viser og forteller, og relasjonene mellom de ulike elementene som boplassene kan inneholde blir tydeligere.

Finner man kaldkilde er gammetufta rett i nærheten og omvendt. Melkegropene relaterer seg til reinstrøa. 

Vi leiter etter beingjømmer i hulrom mellom steinblokkene i nærheten, men har ikke hell med oss.

Som Mattis forteller var dette hellige steder for deponering av beina fra måltidet. Deponeringen hang sammen med forestillinger om reinlykke og flokkens gjenfødelse. Det kan finnes andre konstruksjoner som har blitt borte, som trestillas for oppbevaring av mat og utstyr.

I dag er det stille her

I dag er det stille her, men lunt og godt i bjørkeskogen. Det er både vemodig og fint å sitte ved tuftene og tenke på alt liv og røre som fantes her, når rein skulle samles i trøa for å melkes, vann hentes i kilden, ved hogges og samles og tørkes. Alle daglige gjøremål for store og små, det viktige ildstedet i gamma og alle måltidene rundt det.

Fra boplasseområdet ser vi over til Femunden .  - Klikk for stort bildeFra boplasseområdet ser vi over til Femunden . Innlandet fylkeskommune, Nina Hildre.

Noen av kulturminnene på boplassen heter på sørsamisk:  

  • Gåetiesijjie: gammetuft
  • Boerne: melkegrop
  • Aernie: ildsted
  • Gaaltije: kilde 
  • Giedtie: reinstrø

Sørsamiske landskap og flyttemønster

Boplassene her er trolig fra de siste århundrene. Skriftlige kilder fra 1600-tallet og fram gjennom hundreårene forteller om sørsamisk bosetning nordøst i Innlandet. Boplassene inngikk i et større flyttemønster for familier eller grupper som fulgte reinens trekk og beiteområder gjennom året.

I storskala er dette beite- og bosetningsmønster som går på tvers av kommune-, fylkes- og landegrenser.

Langt eldre samiske spor i Innlandet

I Innlandet finnes det også langt eldre spor etter samisk tilstedeværelse. Mest kjent er rekkeildstedene fra vikingtid, ved Aursjøen i Lesja kommune.

Men også i Tynset er et ildsted i en mulig gammetuft datert til vikingtid. I vikingtid, for mer enn tusen år siden, strakte samisk tilstedeværelse seg lenger sør og vest enn dagens definerte reinbeitedistrikt.

Samarbeid mellom Sametinget og Kulturarv i Innlandet fylkeskommune

Sørsamisk historie og kulturarv er også Innlandets historie. Sametinget og Kulturarv i Innlandet fylkeskommune samarbeider om sørsamisk kulturminnevern i Innlandet.

Vi har felles målsetninger om å øke kunnskapen om, og formidlingen av sørsamiske kulturminner. Vi ønsker å stimulere til ny forskning og nye registreringsprosjekter. Høstens tur var et ledd i dette samarbeidet. 

Publisert av Nina Hildre med bidrag fra deltagerne på turen. 

Til toppen