Skifereventyret i Rogne - Innlandet fylkeskommune

Skifereventyret i Rogne

I 1899 etablerte A/S Valdres skiferbrudd seg i Øystre Slidre. Det ble starten på en storstilt steinindustri.

Den kaledonske foldesone, Oslofeltet og prekambriske dypbergarter. Dette er fremmede begreper for de fleste. Men bak de geologiske begrepene ligger forklaringen på hvordan berget rundt Jotunheimen kunne gi grunnlaget for en omfattende steinindustri på begynnelsen av 1900-tallet. 

Ung gutt risser skifer ved Valdres skiferbrudd. - Klikk for stort bildeUng gutt risser skifer ved Valdres skiferbrudd. Ukjent fotograf@Valdresmusea

En av gruveinngangene til Valdres skiferbrudd. - Klikk for stort bildeEn av gruveinngangene til Valdres skiferbrudd. Ukjent fotograf@Valdresmusea

Et av disse eventyrene utspant seg i Rogne i Øystre Slidre, hvor A/S Valdres skiferbrudd ble stiftet i 1899. Det var uttak av skifer i området lenge før den tid, trolig tilbake til 1600-tallet. Her finner vi i dag en femtitalls små og store gruver side om side i berget. Noen går bare noen meter inn i fjellet, mens andre kan gå noen hundre meter innover og nedover i fjellet.  

Takstein og eksport

Det meste av skiferen fra Rogne ble brukt til takstein, i tillegg til blant annet heller, piper, murer og gravsteiner. En god del takstein ble eksportert til England, hvor skiferen gikk under Produksjon av takskifer. Med malene risset man fasongen på takplatene.   - Klikk for stort bildeProduksjon av takskifer. Med malene risset man fasongen på takplatene. innlandet fylkeskommune, Torill Nygård. navnet "viking-slates". I tillegg var skiferen populær både Sør-Norge, og i flere nord-europeiske land. Varene ble transportert med hest og kjerre ned til Valdresbanen som kom til Fagernes i 1906, og fraktet videre ut derfra. 

Eget kraftverk ved Storefoss i 1907

Det ble bygget et eget kraftverk ved Storefoss i 1907. All drift var deretter elektrisk, og verket solgte i tillegg overskuddskraft til de nærmeste grendene.

Gruvedriften til A/S Valdres skiferbrudd

Oversvømte gruveinngang. - Klikk for stort bildeOversvømte gruveinngang. innlandet fylkeskommune, Torill Nygård. Mye av skiferen ligger et godt stykke inn i fjellet, og brytningen måtte i stor grad foregå under jorden. Kostnadene ved underjordsdrift var høye, og lønnsomheten var marginal. Det første tiåret var det over 100 mann i arbeid i gruvene, men frem mot 2. verdenskrig sank produksjonen. Da driften stanset i 1953 var arbeidsstokken nede i 30.

Nye eiere

Kommunen kjøpte da opp aksjemajoriteten i anlegget med kraftstasjon, og forsøkte å holde det i drift for å redde arbeidsplassene, men det viste seg å være utfordrende. Fra 1960 kom A/S Fjellhammer Brug, senere Icopal AS, inn som interessent, og de gikk over til å knuse skiferen til bestrøing på takpapp.

Gammel maskin i forgrunnen, skifertipp i bakgrunnen.  - Klikk for stort bildeGammel maskin i forgrunnen, skifertipp i bakgrunnen. innlandet fylkeskommune, Torill Nygård.

Tipphauger til ny virksomhet dekker gradvis gammel skifertipp.  - Klikk for stort bildeTipphauger til ny virksomhet dekker gradvis gammel skifertipp. innlandet fylkeskommune, Torill Nygård.

Skifer i de arkeologiske kildene

Vi vet generelt lite om alderen på skiferbruddene i Innlandet. Som steintype ble skiferen tatt i bruk allerede i neolitikum (yngre steinalder 4000-1800 f.Kr), til slipte kniver og pilspisser.

Brynesteiner av skifer er en viktig handelsvare fra yngre jernalder, og emner er tatt ut fra blant annet Geitfjellet i Heidal. Et dokument skrevet av biskop Arne i 1308, omtaler et skifertak på Håkons hall i Bergen fra midten av 1200-tallet, og arkeologiske undersøkelser på Munkholmen i Trondheim har påvist et skifergulv fra 1100-tallet i Nidarholm kloster. Generelt vet vi imidlertid lite om den middelalderske bruken av skifer, og nyere drift har ofte fjernet spor etter eldre virksomhet i bruddene.

Publisert ved Torill Nygård.

Til toppen