Ny samarbeidsavtale om samisk kulturminnevern - Innlandet fylkeskommune

Ny samarbeidsavtale om samisk kulturminnevern

Innlandet fylkeskommune og Sametinget har signert samarbeidsavtale om samisk kulturminnevern i Innlandet.

Inger Marit Eira-Åhrén (direktør i Sametinget) og Tron Bamrud (fylkeskommunedirektør) signerer samarbeidsavtalen om samisk kulturminnevern i Innlandet. - Klikk for stort bildeInger Marit Eira-Åhrén (direktør i Sametinget) og Tron Bamrud (fylkeskommunedirektør) signerer samarbeidsavtalen om samisk kulturminnevern i Innlandet. Innlandet fylkeskommune, Henriette Aasen. Fredag før påske møttes direktør i Sametinget, Inger Marit Eira-Åhrén, og fylkeskommunedirektør Tron Bamrud i Trondheim for å signere en samarbeidsavtale for kulturmiljøfeltet.

Skal bidra til utforsking og økt bevissthet

Avtalen skal bidra til både utforsking og økt bevissthet om samisk historie i Innlandet.

God forvaltning av samiske kulturmiljø i Innlandet står også sentralt i avtalen.

Fylkeskommunedirektør Tron Bamrud fremhever at:     

Innlandet fylkeskommune er stolte av vår historie, og samisk bosetting og kultur er en viktig del av kulturarven. At vi nå har fått inngått en samarbeidsavtale innen kulturminnevern innebærer at vi kan bruke våre samlede ressurser bedre.

- Vi vil også kunne få satt tydeligere fokus på verdien av samiske kulturminner. Forhåpentligvis vil dette føre til at flere får kunnskap om dem, og at vi klarer å forvalte disse på en best mulig måte for kommende generasjoner».

Formålet med avtalen

Samarbeidsavtalen har definert følgende mål:

  • Styrke samarbeidet mellom kulturminneforvaltningen i Sametinget og Innlandet fylkeskommune  gjennom kompetanseutveksling, felles prosjekter og formidling.
  • Øke kunnskapen om samisk historie og kulturminner i Innlandet. Avtalen skal legge til rette for registrering og forskning.
  • Opprettholde og videreutvikle gode forvaltningsrutiner for samiske kulturminner i Innlandet.

Henriette Aasen fra Innlandet fylkeskommune, Harald Bugge Midthjell fra Sametinget og Mattis Danielsen. - Klikk for stort bildeHenriette Aasen fra Innlandet fylkeskommune, Harald Bugge Midthjell fra Sametinget og Mattis Danielsen. Innlandet fylkeskommune, Nina Hildre.

Avtalen er laget med erkjennelsen om at vi gjennom samarbeid og gode nettverk får til mer enn alene på hver sin kant.

Sametinget har det overordnete ansvaret for samiske kulturminner, men Kulturarvseksjonen i fylkeskommunen skal bidra i forvaltningen av samiske kulturminner i Innlandet.   

Bakgrunn for avtalen

Samisk historie inngår som en naturlig del av Innlandets historie. Innlandet har landets sørligste samiske reinbeitedistrikt, Svahken sijte i Engerdal kommune, og Sametinget behandler i dag arealsaker fra  kommuner i Nord-Østerdalen. Samisk kulturarv er tett forbundet med verdensarvsområdet Røros bergstad og cirkumferensen, som kommunene Os og Tolga i Innlandet er en del av.

Men hva med resten av Innlandet? Noen oppdagelser og funn utenfor dagens kjente samiske områder reiser spørsmål om mangfold og samhandling mellom ulike grupper i (for)historien. Her kommer noen eksempler:   

En oppdagelse som ga ringvirkninger

Den samiske boplassen ved Aursjøen slik illustratør  Hege Vatnaland har sett det. - Klikk for stort bildeDen samiske boplassen ved Aursjøen slik illustratør Hege Vatnaland har sett det. Hege Vatnaland. Oppdagelser skjer noen ganger når man minst venter det. Det var det som skjedde ved Aursjøen i Lesja i 2006 da fire spesielle ildsteder ble oppdaget.

Funnet av denne samiske boplassen fra vikingtid ble et startpunkt for en satsning fra tidligere Oppland fylkeskommune. Det ble et nybrottsarbeid med egen samarbeidsavtale med Sametinget.

Funnet ga en helt ny dimensjon til historien om vikingtid i Innlandet, og til utbredelsen av gammel samisk bosetning i Sør-Norge. 

At utbredelsen av eldre samisk bosetning og aktivitet har vært større enn dagens samiske reinbeitedistrikt viser, er nå etablert i forskningen. Boplassen fra Aursjøen har vært viktig i den forbindelse.

Et gammelt funn i British museum

Hengesmykket fra Skjåk.  - Klikk for stort bildeHengesmykket fra Skjåk. © The Trustees of the British Museum. Oppdagelsen av boplassen ved Aursjøen gjorde også at gamle funn ble sett på med nye øyne.

Et hengesmykke fra Skjåk som i mer enn hundre år har ligget i magasinet til British museum i London, ble hentet fram igjen sammen med deler av et anheng funnet i Øyer og en beltespenne funnet på Lesja.

Alle var fra middelalder og hadde østlig opprinnelse (finsk-ugrisk). Slike funn anses ellers å ha samisk tilknytning.

Det er ikke bare lett å si hva funnene av disse gjenstandene betyr i Sør-Norge, siden funnkonteksten har gått tapt.

Gjenstandene inngår i fagdiskusjonen om sørsamisk historie og gir sammen med øvrig kunnskap grunn til å fokusere på kompleksiteten i sosiale og etniske relasjoner i vikingtid og middelalder i Innlandet.     

En sjelden runebommehammer fra Innlandet

Runebommehammeren fra Rendalen. Siden med Ringerikestil.  - Klikk for stort bildeRunebommehammeren fra Rendalen. Siden med Ringerikestil. Kulturhistorisk museum, Eirik Irgens Johnsen. En av få bevarte og en veldig gammel runebommehammer er funnet i Innlandet, i Rendalen. Dette er et sjeldent funn av et viktig redskap i samisk førkristen religion.

Runebommehammeren var sjamanens redskap som sammen med trommen satte han eller henne i stand til å komme i transe og foreta sjelereiser.

Veldig mange runebommer ble ødelagt gjennom kristen misjonering på 1700-tallet, og runebommehammeren fra Rendalen er et spesielt funn også i nasjonal sammenheng.

Noe av det som gjør hammeren så spesiell er også at den har dekor som knyttes til norrøn vikingstil fra overgangen til kristendommen på den ene siden (Ringerikestil) og på den andre siden dekor som knyttes til samisk førkristen kult og sørsamisk kunsthåndverk.

Runebommehammeren er datert til tidsrommet 1160–1260 e.Kr.   

Hadde eieren av runebommehammeren tilknytning til både et norrønt og et samisk miljø? Hvordan var relasjonene mellom norrøne og samiske grupper i vårt område i vikingtid og i middelalderen?

Dette vet vi ikke mye om, men kanskje det ble samarbeidet om reinfangst for eksempel, slik noen forskere har ment i forbindelse med de omfattende rusefangstanleggene som finnes i Innlandet.

En unik offer- og gravplass

Utgravningen som Kulturhistorisk museum i Oslo har ledet på Skavernodden ved Osensjøen i Åmot kommune de siste årene tegner et bilde av en svært spesiell, ja foreløpig unik offer- og gravplass. Vi er tilbake til de første århundrene e.Kr. - til en rituell arena for en fangstbefolkning med tilhold ved Osensjøen.

Utgravningen gir et helt spesielt innblikk i offer- og gravleggingspraksiser for nærmere 2000 år siden. Det er for eksempel funnet en bålgrop med elggevir og brente menneskebein på vollen rundt gropa. Spesielt er også en offerplass som består av et tykt lag med brente bein. Det er branngraver med skjelettmateriale fra både voksne og barn, med våpen og andre gjenstander stukket ned langs steiner i gravene. Ulike steder er det funnet bjørnetenner.

Som offerplass er stedet unikt, mens gravene ligner mest på svenske innsjøgraver. Gravodden og noe av materialet peker så langt mot en mulig tidlig samisk tilknytning. 

Utgravningsrapporten er ventet i løpet av 2022, og analyser er ikke ferdigstilt.   

Odden.  - Klikk for stort bildeOdden. Innlandet fylkeskommune, Kjetil Skare

Utgravningsleder Kathrine Stene fra Kulturhistorisk museum med pilspiss og grav foran seg.  - Klikk for stort bildeUtgravningsleder Kathrine Stene fra Kulturhistorisk museum med pilspiss og grav foran seg. Innlandet fylkeskommune, Kjetil Skare

Stimulere til forskning og kartlegging

Disse eksemplene viser også potensialet for nye oppdagelser. Å arbeide for ny kunnskap om samiske kulturmiljø er en av målsetningene med avtalen, både gjennom eget arbeid og ved å stimulere til mer forskning og registreringsprosjekter.

Retten til egen historie

I den nye stortingsmeldinga om kulturmiljøpolitikken fra 2019/2020 legger regjeringa til grunn et såkalt rettighetsperspektiv. Retten til egen historie og retten til egen kulturarv er nært kobla med menneskerettighetene. Det hviler dermed et ansvar også på majoritetsbefolkninga og forvaltninga å legge til rette for at urbefolkning og minoritetsgrupper skal eie sin egen fortid.

Dette høres kanskje selvsagt ut i dag, men den nære historien vår viser at staten ikke har behandlet urbefolkning og minoritetsgruppene særlig godt. Å samarbeide om kulturarven og om historien er et ledd i å rette opp i dette.

Fylkeskommunens regionale plan for inkludering

I planprogrammet til fylkeskommunens regionale plan for inkludering er ivaretagelse av språk, kultur- og næringstradisjoner for urfolk og nasjonale minoriteter listet som sentrale tema for planarbeidet.

I planprogrammet framgår det at urfolks og nasjonale minoriteters språk og kulturuttrykk er en ressurs for innlandssamfunnet og at vi har et spesielt ansvar for å ivareta dette.

Også overordnet avtale mellom Sametinget og Innlandet fylkeskommune

Sametinget og Innlandet fylkeskommune signerte en generell samarbeidsavtale i 2021. Sametingets seksjon for kulturminnevern og Kulturarv i Innlandet fylkeskommune har med denne avtalen for kulturminnevern inngått en utdypende avtale for kulturminneforvaltningen. Avtalen konkretiserer rutiner og samarbeidsformer.  

Kilder

Bergstøl, J. 2008. Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark. Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Gjerde, H.S. 2010. Tilfeldig? Neppe. Finsk-ugriske smykker i Sør-Norge. Viking. Norsk arkeologisk årbok. Bind LXXIII-2010. Utgitt av Norsk arkeologisk selskap. Oslo.

Gjerde, H.S. 2015. Sørsamisk eller førsamisk? Arkeologi og sørsamisk historie i Sør-Norge – en kildekritisk analyse. Ph.d. avhandling, Kulturhistorisk museum, Det humanistiske faktultet, Universitetet i Oslo 2015.

Gjerde, H. S. En mangetydig vietjere fra Rendalen. https://www.norgeshistorie.no/vikingtid/0817-en-mangetydig-vietjere-fra-rendalen.html

Stene. K. 2021: Personlig meddelelse om faglig status på offer- og gravplassen på Skavernodden, Åmot kommune.

Til toppen