Nå er kongevegene i Innlandet på nett

Er du nysgjerrig på historiske veifar og hvor kongevegen gikk der du bor? Nå finner du kongevegene på nett.

Hvis du vil se hvor kongevegen gikk gjennom din kommune, kan du gå direkte til kartet her. 

Finn kartdataene i InnlandGIS

Utsnitt av historisk kart fra 1819 av Bucholz. Fra Øye i Vang kommune. Viser kongeveg og georeferert veglinje (tynn blå linje).   - Klikk for stort bildeUtsnitt av historisk kart fra 1819 av Bucholz. Fra Øye i Vang kommune. Viser kongeveg og georeferert veglinje (tynn blå linje). Innlandet fylkeskommune, Kulturarv. Du finner også kongeveger og hovedveger eldre enn 1824 på InnlandsGIS.

Dataene er tilgjengelige som en del av temadata Innlandet, kalt «Historiske vegfar i Innlandet». 

Hvis du ikke jobber i regionalforvaltningen, kan du logge deg på som «anonym bruker». 

Velg temadata «Kulturvern» og kryss av for «Kulturminner Historiske vegfar»

Hva slags informasjon finner du i kartet?

Når du klikker på de ulike strekningene i kartløsningen, vil du få opp informasjon om

  • vegtype (kongeveg, hovedveg, postveg osv.)
  • antatt alder
  • kort beskrivelse
  • kildene vi har brukt for å digitalisere vegen
  • hvem som har digitalisert strekningen

Hva er en kongeveg?

I Norge ble begrepet kongeveg brukt om de første offentlige kjørbare hovedveiene fra 1600- og 1700-tallet. Disse gikk mellom stiftsstedene Christiania, Bergen, Trondhjem og Christiansand og noen av festningsstedene våre.

Betegnelsen er fra den dansk-norske lovgivningen, som gjaldt på denne tiden. Denne ble avløst av begrepet hovedveg etter vegloven av 1824.

Navnet kongeveg har likevel overlevd i dagligtale frem til i dag og som vegnavn mange steder.

Parti av kongevegen i Øye, Vang kommune.  - Klikk for stort bildeParti av kongevegen i Øye, Vang kommune. Innlandet fylkeskommune, Unni Tveiten Grøtberg.

Innlandets første kjørbare veger

De første offentlige vegene i Innlandet var den Den Trondheimske Kongeveg (den eldste gikk øst for Mjøsa og den yngste ble etablert på vestsiden), Den Wingerske Kongeveg til Kongsvinger og Den Østerdalske Kongeveg.

Den Bergenske kongevei var den siste av kongevegene og ble åpnet i 1793. Vegene erstattet de gamle ride- og kløvvegene fra middelalderen og postvegene fra 1600-tallet.

To hovedfaser for bygging av kongeveg

Byggingen av kongevegene kan deles i to perioder: Den tidligste fra ca. 1624 til 1765, og den siste fra ca. 1765 til 1824.

De første kongevegene i Norge var i stor grad en utbedring og fornying av middelalderens rideveger, slik at de ble kjørbare for hest og vogn. Man beholdt i praksis ofte den gamle linjeføringen, men vegene ble jevnet ut. Vegene hadde normalt ikke grøfter og gjerne en lav steinmur på utsiden. 

Mange steder kunne man med nød og neppe kjøre med vogn. Et eksempel på en autentisk strekning fra denne fasen er Vårstigen i Drivdalen, som førte fra Oppdal og sørover mot Dovrefjell.  

I den andre fasen, fra rundt 1765, var «det franske prinsipp» idealet – vegen ble bygd etter strenge vegnormaler og skulle gå mest mulig rett fram, ha god drenering og en godt oppbygd vegbane. Resultatet var ofte bratte stigninger.

Dette prinsippet var rådende fram til rundt 1850, da man heller lot vegene følge terrenget rundt åser og fjell, populært kalt "bøtte- eller grytehankprinsippet". Bredden på kongevegene skulle være 4 meter. Eksempler på «det franske prinsipp» er kongevegene over Filefjell og Dovrefjell.

kart fra 1820 viser flere faser av kongeveg gjennom Dovre.  - Klikk for stort bildekart fra 1820 viser flere faser av kongeveg gjennom Dovre. Statens kartverk.

Delvis samme kartutsnitt over Dovre som kartet tegnet i 1820. Flere faser av kongeveg og historiske veifar er digitalisert.  - Klikk for stort bildeDelvis samme kartutsnitt over Dovre som kartet tegnet i 1820. Flere faser av kongeveg og historiske veifar er digitalisert. Innlandet fylkeskommune, Kulturarv.

Andre eldre hovedveger som er digitalisert

Vi har også valgt å digitalisere eldre hovedveger som ikke ble kalt kongeveger, slik som Kjølvegen, som bandt Hadeland og Toten sammen, og postvegen gjennom Lesja.

Hvorfor har vi digitalisert vegene?

Det har fram til nå ikke vært noen samlet oversikt over hvor de ulike kongevegene gikk gjennom Innlandet, og dette har vært et savn. Med en samlet oversikt blir det lettere for både utbyggere og forvaltningen å ta hensyn til verneverdige historiske veier. Mange strekninger kan ha regional, og kanskje nasjonal, verneverdi.

Mange historiske vegstrekninger oppleves som verdifulle i lokalsamfunnet og byr på gode turopplevelser. Verdiskapingsprosjektene «Kongevegen over Filefjell» og «Kongevegen over Dovrefjell» er gode eksempler på dette. Ulike bevarte vegstrekninger har et stort potensial for å tilrettelegges som flotte tur- og sykkelveger.

Målet med prosjektet har vært å synliggjøre vegene i kart regionalt og på sikt i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden.

Mange viktige kilder, særlig historiske kart

Vi har tatt utgangspunkt i tidligere registreringer (bla. fra Statens vegvesen og fylkeskommunen) og historiske kart.  Vi har også benyttet oss av flybilder og LIDAR (3D-scanning av terrenget).  

Hvordan vi jobber framover

Fylkeskommunen vil sammen med Statens vegvesen ved Norsk vegmuseum fortsette arbeidet med å digitalisere historiske vegstrekninger. Vi vil arbeide for å kvalitetssikre de digitaliserte vegene i felt.

Det er også aktuelt å finne fram til flere strekninger, som kan tilrettelegges for publikum og utarbeide gode rutiner for å ta vare på vegene våre.  Vi håper dette på sikt kan danne et godt grunnlag for formidlingen av den eldste veghistorien i Innlandet.

Ønsker du å vite mer eller har innspill til endringer?

Ble du nysgjerrig og vil vite mer er du velkommen til å ta kontakt.

De fleste strekningene er digitalisert på skjerm, og ikke kontrollert ute i felt. Det vil derfor kunne være avvik eller feil i materialet. Vi mottar gjerne innspill på dette.

Kontakt prosjektleder irene.skauen.sandodden@innlandetfylke.no, tlf. 90 96 15 98, eller cathrine.thorstensen@vegvesen.no i Statens vegvesen, tlf. 97 67 18 71.

Samarbeid mellom Statens vegvesen og Innlandet fylkeskommune 

Arbeidet med å digitalisere kongevegene er gjort av Innlandet fylkeskommune og Statens vegvesen.

Arbeidet er sluttresultatet av et forprosjekt som startet i 2018.  Partene i forprosjektet var Oppland fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Statens vegvesen ved Region øst og ved Norsk vegmuseum. Arbeidet har vært finansiert gjennom egeninnsats fra partene.

Publisert ved Irene Skauen Sandodden. 

Til toppen