Innsats for fløtingsminner - Innlandet fylkeskommune

Innsats for fløtingsminner

I Lomsdalsvassdraget i Søndre Land har lokale krefter stått på for å ta vare på de mange minnene etter tømmerfløting.

Stor lokal innsats  

Lokale krefter har stått på i årevis for å ta vare på de mange minnene etter tømmerfløting i Lomsdalsvassdraget. 

Foreningen Lomsdalsvassdragets bevaring har gjort en formidabel innsats. De har satt i stand og bygd opp igjen dammer, bruer, stier og murer, og formidlet historie fra 1600-tallet og fram til vår tid.

Hva kan vi få til sammen?

Gjennom KIK-arbeidet (Kulturminneplaner i kommunene) bygges samarbeid og nettverk for å ivareta og utvikle kulturminnene langs Lomsdalsvassdraget.   

Nå i oktober ble Kulturarv i fylkeskommunen, Søndre Land kommune,  Dokkadelta  våtmarksenter og Randsfjordmuseet invitert med på tur til vassdraget av foreningene Lomsdalsvassdragets bevaring og Hele Vestsida.

Formålet var både å se og høre om historien og kulturminnene her, men også se på muligheter for å samle kreftene fra flere hold.  

Her sees en terskel (steinrekke), som kan være en av få spor etter den første utbyggingen på 1600-tallet.   - Klikk for stort bildeHer sees en terskel (steinrekke), som kan være en av få spor etter den første utbyggingen på 1600-tallet. innlandet fylkeskommune, Torill Nygård.

Jan Vestrum fra Lomsdalsvassdragets bevaring er en av flere som har gjort en stor innsats for å bevare sporene etter tømmerfløtinga i området.      - Klikk for stort bildeJan Vestrum fra Lomsdalsvassdragets bevaring er en av flere som har gjort en stor innsats for å bevare sporene etter tømmerfløtinga i området. Innlandet fylkeskommune, Torill Nygård.

Den første tømmerfløtinga i Søndre Land 

Åsene rundt Randsfjorden er skogrike, men området ligger langt fra skipsleia, og skogbruket var lite utviklet før 1700-tallet. Før dette ble skogen brukt av gårdene som hadde rett til å hente ut tømmer til eget bruk i kongens allmenning.

Elvene ble trolig brukt til å transportere tømmer til hus og ved fra gammelt av, men den første kjente fløtingen for eksport ble gitt som et kongelig privilegium på mastetømmer i 1634.

I 1661 fikk fogd Jørgen Phillipson privilegium på tømmerbruk i kongens allmenning på vestsiden av Randsfjorden. Han bygde dammer, sluser og andre installasjoner i Lomsdalsvassdraget, som var det viktigste fløtingsvassdraget på Veståsen.

Vassdraget dekket et enormt skogareal, og Randsfjorden ga gode muligheter for transport av trelast til Drammen.

De tidlige dammene er det lite igjen av, men en liten rest kan være bevart på oppsiden av Sandungsdammen.

Innlandsskogen blir viktigere 

Utover 1700-tallet var den kystnære skogen i stor grad uthogd, og skogsområdene i innlandet ble viktigere. Fra midten av 1800-tallet endret forutsetningene seg, og utbyttet fra skogbruket spredte seg til flere av grunneierne. Den tidlige infrastrukturen fra Phillipsons dager ble utbedret, og de fleste fløtingsanleggene vi ser i Lomsdalsvassdraget i dag er bygget i perioden 1870-1905.

Sandungsdammen og en nyoppsatt bru ved Hoflisætra er gode eksempler på den store innsatsen lokale krefter har lagt ned for å både vedlikeholde og gjenoppbygge kulturminnene i vassdraget.

Sandungsdammen. - Klikk for stort bildeSandungsdammen. Innlandet fylkeskommune, Torill Nygård.

Nyoppsatt bru ved Hoflisætra. - Klikk for stort bildeNyoppsatt bru ved Hoflisætra. Innlandet fylkeskommune, Torill Nygård.

Stor byggeaktivitet – og store forskjeller 

Den gode økonomien førte til stor byggeaktivitet på gårdene med store skogeiendommer. Store våningshus i de rådende stilarter, som sveitserstil, dragestil, jugend og ny-klassisisme, samt store enhetslåver ble bygd. Det var inntektene fra skogbruket, ikke jordbruket, som la grunnlaget for byggeaktiviteten.

I samme områder finner vi også bygningene til de som jobbet på skogen, både husmannsplassene hvor de bodde og koiene hvor de oppholdt seg under arbeidet. Disse små og enkle bygningene står i sterk kontrast til skogeiergårdene, og viser at ikke alle samfunnslag fikk ta del i den økonomiske utviklingen.

Skogens enorme betydning i Innlandet 

På begge sider av Randsfjorden ser man fortsatt tydelige spor av hvor viktig skogen har vært for samfunnsutviklingen.

Her finnes enkle skogshusvær, forseggjorte damanlegg, imponerende skogeiergårder og små husmannsplasser. Her ligger også treforedlingsfabrikker og vegene som ble bygd ut etter 2. verdenskrig da fløting i økende grad ble utkonkurrert av frakt på lastebil.

Alt bidrar til å formidle historien og kunnskapen om en av Innlandets viktigste ressurser: skogen.

 På ved inn mot Askvigfløyta passerer man en damvokterkoie.   - Klikk for stort bilde På ved inn mot Askvigfløyta passerer man en damvokterkoie. Innlandet fylkeskommune, Torill Nygård.

Fra damvokterkoia.   - Klikk for stort bildeFra damvokterkoia. Innlandet fylkeskommune, Torill Nygård.

Mer informasjon

Les mer om KIK (Kulturminneplaner i kommunene). 

Les mer på Facebook om foreningen Lomsdalsvassdragets bevaring 

Publisert ved Torill Nygård.  

Til toppen