Hva skjuler gravhaugene på Hundorp? - Innlandet fylkeskommune

Hva skjuler gravhaugene på Hundorp?

Utvalgte områder ved den sagnomsuste Olavshaugen ved Dale-Gudbrands gard kartlegges nå med georadar. 

Olavshaugen på Hundorp - Klikk for stort bildeOlavshaugen på Hundorp Henriette Aasen Tingstedprosjektet Hove-Hundorp går over to år og skal forsøke å kartlegge kulturminnefeltet, men uten å ty til store fysiske inngrep. Georadar, metallsøking, dronefotografering og punktundersøking skal benyttes. Arbeidet startet onsdag 24. juni.

Vil utvikle tusenårsstedet

Fylkestinget i Oppland vedtok i 2019 å bevilge to millioner kroner til tusenårsjubileet Hundorp 2021, som Tingstedprosjektet er en del av.

- Vi er opptatt av å både ta vare på og utvikle tusenårsstedet på Hundorp, og i forbindelse med tusenårsjubileet neste år jobbes det på mange fronter for å synliggjøre betydningen av denne plassen. Gjennom vår deltakelse i styringsgruppa for jubileet har jeg vært opptatt av å løfte dette som en viktig del av vår historie i Gudbrandsdalen og i Innlandet fylke. For å gjøre det på en god måte er vi avhengige av kunnskap. Derfor er disse undersøkelsene viktige, sier fylkesordfører Even Aleksander Hagen.

Hvilken posisjon hadde Dale-Gudbrands gard?

Håpet med forskningsprosjektet er å få svar på hvilken posisjon Dale-Gudbrands gard hadde i førkristen tid. Hva slags sted var dette egentlig? Et tingsted, et kultsted eller bare en storgård? Innlandet fylkeskommune skal sjekke om strukturene georadaren finner er kulturminner, ved å gjennomføre mindre gravinger.

- Vi på Kulturarv er glade for å delta i dette samarbeidsprosjektet. Nå får vi jobba med målretta, forskningsbaserte arkeologiske undersøkelser. Det er etterlengta og nødvendig på Hundorp. Dette vil gi et mer komplett bilde av aktiviteten på garden som var så sentral i Gudbrandsdalen i jernalderen. Jeg er veldig spent på funnene, sier konservator og medlem av prosjektgruppa for Tingstedprosjektet, Henriette Aasen i Innlandet fylkeskommune.

Handelsplass eller forsamlingssted?

Skjuler det seg flere graver under overflaten? Er det mulig å finne bygninger, en handelsplass eller et forsamlingssted?

- Allerede på onsdag skal vi forsøke å finne svar på noen av disse spørsmålene. Da begynner vi å skanne på og rundt en av de største haugene på stedet. Er den intakt? Hva skjuler den? spør en engasjert og spent arkeolog, Ingar M. Gundersen ved Kulturhistorisk museum.  

Nye kapitler om historien

Ifølge Snorre var det på Hundorp at Olav den Hellige kristnet dølene i 1021. Om det virkelig var her det skjedde vet vi ikke, men stedet har flere monumentale gravhauger enn noe annet sted i Innlandet.

Mye tyder på at dette var et viktig maktsentrum i vikingtida, der Gudbrandsdalsætta forvaltet både religiøs, politisk og juridisk makt. Det har vært gjennomført svært få arkeologiske undersøkelser i området. Hva gravhaugene skjuler vet vi lite om. 

- Jeg er spent. Fryktelig spent. Endelig får vi anledning til å teste sagaopplysningene og se om det er noe hold i Snorres beretning om kristningsmiljøet. Hvis det er hold i antagelsene våre, så er vi i ferd med å skrive helt nye kapitler om Innlandets historie. Dette er en mulighet en får kun en gang i livet, avslutter Gundersen.  

Bakgrunn

Kulturhistorisk museum (KHM), NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, Innlandet fylkeskommune og Sør-Fron kommune samarbeider om forskningsprosjektet Tingstedsprosjektet Hove-Hundorp. Her vil forskerteamet over flere sesonger, og med ulike metoder, forhåpentligvis få opp mer kunnskap om området omkring Dale-Gudbrands gard.

NTNU og KHM foretar selve skanningen, mens Innlandet fylkeskommune senere undersøker strukturene skanningen viser ved å gjennomføre mindre gravinger på stedet.

Det er tusenårsjubileet Hundorp 2021 som har initiert Tingstedprosjektet. Hundorp 2021 er en del av det store Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år. Vi kan vente oss et stort mangfold av arrangementer, aktiviteter og sannsynligvis ny, spennende arkeologisk kunnskap.

Til toppen