Et stykke jaspis på Toten - Innlandet fylkeskommune

Et stykke jaspis på Toten

Med et uventet funn av en liten steinbit på et jorde kan arkeologene være på sporet av ukjent steinalderboplass. 

Espen Mossevik, en av fylkets ivrige detektorister, gjorde nylig et uventet funn på et jorde på gården Hanastad på Toten. Den vesle røde steinen som Espen plukket opp var et stykke jaspis, og dette er ikke hvilken som helst stein. Jaspisbiten som ble funnet på Hanastad.  - Klikk for stort bildeJaspisbiten som ble funnet på Hanastad. Espen Mossevik.

Vi må skru tiden svært langt tilbake – til steinalderen. Jaspisen kan nemlig være avfall fra en steinalderboplass. Den som mistet denne, har kanskje sittet et sted i nærheten og lagd redskaper eller smykker for mer enn 6000 år siden. Espen fant for mange år siden også en flintsigd fra yngre steinalder på et annet jorde på gården.

Men hva er jaspis?

Jaspis er en finkornet kvarts som er rødfarget grunnet jernforbindelser. Som flinten (som var mer kjent og utbredt i steinalderen) har jaspis gode spalteegenskaper. Det betyr at det er lett å forme steinen og lage gjenstander av den.   

Menneskene som bosatte seg i Norge i steinalderen måtte importere flint fra Danmark eller Sør-Sverige. Spesielt i innlandsstrøkene tok menneskene i bruk lokale bergarter som kvarts, kvartsitt og jaspis. Men jaspis finnes ikke på Toten så vidt vi vet, så emnet må ha vært fraktet langt.

Kan jaspisen på Toten ha kommet fra Trysil?

100 km fra Toten ligger Flendalen i Trysil. Her ligger det eneste kjente jaspisbruddet i det sørnorske innlandet, og et av de eldste jaspisbruddene vi kjenner til. I Flendalen tok man ut jaspis i slutten av eldre steinalder. Jaspisbiten på Toten ligner ikke helt i farger og mønster på Flendalsjaspisen.  

Jaspisbruddet i Flendalen er tilrettelagt for publikum. Her finner du informasjon om hvordan du kommer dit.

Et annet kjent bruddsted for jaspis er Bømlo på Vestlandet. Steinaldermenneskene brøt ut steinen ved å hamre løs med annen stein direkte på fjellet. I tillegg kunne de bruke kiler og ild. Emner til redskaper ble grovt tilhugget på stedet. Så ble stykker og knoller fraktet bort. Råmateriale og emner kunne bli fraktet eller byttet over store avstander.

Hvor langt steinen på Toten har reist, vet vi ikke. Funnet på Hanastad kan være fraktet av folk fra bruddsteder langt borte, men det kan også ha blitt funnet på Toten i en flyttblokk fraktet av isen.

Smykker og redskaper

Jaspis har vært brukt både til både smykker, redskaper og til pynt. Redskapene som ble laget av jaspis i steinalder hadde kvass egg og kunne brukes i mange sammenhenger, som til å skjære kjøtt og skinn. Det var rett og slett gode kniver og anvendelige redskap til mye.

Flest funn øst for Glomma

De fleste steinalderboplassene med jaspisfunn på Østlandet finnes øst for Glomma. Kjerneområdet fantes langs vassdragene i Trysil, Åmot, Engerdal og Rendalen, og i tilgrensende strøk i Sverige. I Østerdalen ser bruken av jaspis ut til å avta helt mot slutten av eldre steinalder.

Langveis kontakter i steinalderen

I Innlandet forekommer noen få innslag av jaspis på boplasser i fjellene i Rondane, Dovrefjell, langs Vinstervassdraget og Dokkfløy. På disse boplassene er det ellers brukt mest flint og kvartsitt til å lage redskaper. Det finnes også helt spredte funn av Jaspis over store avstander i Innlandet, som Røykenvika i Gran. Disse funnene utenom kjerneområdet øst for Glomma kan bety at folk reiste og hadde kontakter utover sine mer faste tilholdssteder.

Betydde rødfargen noe spesielt?

På enkelte av boplassene er det funnet rød kvartsitt sammen med jaspis. Dette er tolket som at rødfargen var viktig for disse menneskene. Kan det ha vært et symbol eller kjennemerke, noe som fortalte omverdenen hvem de var?

Takk for innspill

Takk til arkeologene Ragnhild Sjurseike, Hilde Amundsen og Ellen Kathrine Friis og professor emeritus i geologi Johan Petter Nystuen for nyttige innspill.

Publisert ved Irene Skauen Sandodden.

Til toppen