En steinfallos fra Stange - Innlandet fylkeskommune

En steinfallos fra Stange

I Stange ble den mye omtalte skulpturen «Seeding» avduket nylig. Vi hiver oss på og presenterer «Stangefallosen». 

Steinfallosen fra Stange er  23,5 cm  lang.  - Klikk for stort bildeSteinfallosen fra Stange er 23,5 cm lang. Innlandet fylkeskommune, Kulturarv. Da arkeologene besøkte en grunneier på Stange i 2011 fikk de seg en overraskelse.

Tilbake på 80-tallet hadde grunneieren funnet to gjenstander av stein på en liten kul i åkeren. Den ene var en flintdolk som hadde gått tapt, men da arkeologene fikk se den andre gjenstanden hadde de umiddelbart en ide om hva det kunne være: en fallos.

Var det virkelig en fallos og hvor gammel var den i så fall?

Geologen trår til

Naturen spiller oss ofte små puss, og former steiner som ser ut til å være bearbeidet av mennesker. Stangefallosen ble derfor sendt til analyse for sikkerhets skyld.

Stangefallosen ble studert av førsteamanuensis Tom Segalstad på Geologisk Museum i Oslo. Han bekreftet at fallosen var menneskeskapt.

Prikkhugging

Fallosens overflate består av små slag-groper forårsaket av såkalt prikkhugging. I hver lille grop er det knusningsspor forårsaket av hugg gjennom krystallene. Gropene er runde og ble hugget med et spisst, rundbuttet redskap.

Prikkhugging er en teknikk som ble brukt til å forme steinredskaper, for eksempel steinøkser. Dette ble vanlig metode fra slutten av eldre steinalder (dvs. fra ca. 4000 f.Kr.).

Betyr dette at fallosen kan være 6000 år gammel?

Den forsvunnede flintdolken

Flintdolken fra Nordvi, Stange.   - Klikk for stort bildeFlintdolken fra Nordvi, Stange. Historisk museum, Eirik Irgens Johnsen. Det er ikke umulig at fallosen ble prikkhugd så langt tilbake i tid som 4000 f.Kr. 

Men kanskje gir den andre gjenstanden som ble funnet i samme område en ledetråd. Det var en flintdolk (type III), basert på beskrivelsen. En slik flintdolk er kjent fra Nordvi i Stange. 

Slike dolker dateres til perioden 2300–1700 f.Kr. Vi vet jo ikke sikkert om fallosen og flintdolken er samtidig, men vi mener det er grunn til å anta det.

I så fall er den blitt laget i siste del av steinalder, i en periode vi kaller senneolitikum.

Ritualer og offer

På tuppen har Stangefallosen slitespor. Slitesporene kan sees med det blotte øye og kjennes som et glattere parti med fingertuppen (for den som måtte gå til det skrittet).

Dette viser at fallosen ikke ble laget for å ofres direkte, men at den har vært brukt/håndtert over tid, før den havnet i jorda.

Hellige hvite steiner

Dønnasteinen fra Nordland.  - Klikk for stort bildeDønnasteinen fra Nordland. Wikipedia. De best kjente fallossteinene i Norge er de såkalte hellige hvite steinene. De har som regel blitt datert til rundt 200–600 e.Kr., men det argumenteres også for at de kan være yngre.

I Norge er det funnet over et femtitalls slike på kyststrekningen fra Vest-Agder til Troms. Flere av steinene er flyttet på, men noen er funnet i gravanlegg. Andre har stått oppå eller ved siden av gravhauger. 

Plasseringen i tilknytning til graver viser en nær sammenheng mellom fruktbarhet, liv og død.

Stangefallosen – en av de eldste steinfallosene i Norge?

Stangefallosen kan ikke dateres direkte, og undersøkelsen av kulen i åkeren i 2011 gav heller ingen sikre svar. Prikkuggingen og funnet av flintdolken tyder likevel på at fallosen hører hjemme i siste del av steinalderen eller muligens bronsealder. Vi skal ca. 4000 år tilbake i tid.  

Uansett, fra Stange har vi et svært gammelt fruktbarhetssymbol, i tillegg til Stanges nye skulptur «Seeding».

Publisert ved Kjetil Skare. 

Til toppen