Elverum opp av asken – gjenreisingen etter 2. verdenskrig - Innlandet fylkeskommune

Elverum opp av asken – gjenreisingen etter 2. verdenskrig

75 har gått siden frigjøringen av Norge. I 1945 lå Elverum sentrum fortsatt i ruiner etter de tyske angrepene i 1940.

Nytt sentrum

I årene som fulgte reiste et nytt sentrum seg, med arkitektur som formidlet nye ideer, men som også ble en påminnelse om tap og ødeleggelse.

Den 9. april 1940 ble Norge angrepet av tyske styrker. Samme dag forlot konge, kronprins. regjering og flere medlemmer av stortinget og sentraladministrasjonen Oslo med tog mot Hamar, og deretter videre til Elverum. Her møttes stortinget for siste gang på fem år på Elverum folkehøgskole, og her sa kongen sitt berømte nei den 10.april.

Konsekvensene ble brutale. Dagen etter, den 11. april, angrep de tyske styrkene byen med 19 kampfly. 34 mennesker mistet livet, og deler av byen ble lagt i ruiner.

Da krigen tok slutt startet gjenoppbyggingen, og trehusbebyggelsen ble erstattet av modernistiske murbygninger. Etterkrigstidens funksjonalitet, nøkternhet og praktiske tilnærming ble førende for utformingen.

På begynnelsen av 1950-tallet var gjenreisingen av Elverum godt i gang. Her ryddes tomta for byens nye rådhus, Elvarheim.  - Klikk for stort bildePå begynnelsen av 1950-tallet var gjenreisingen av Elverum godt i gang. Her ryddes tomta for byens nye rådhus, Elvarheim. Dagfinn Grønoset@Anno Glomdalsmuseet.

Leiret (Elverum sentrum) i ruiner etter det tyske flyangrepet.  - Klikk for stort bildeLeiret (Elverum sentrum) i ruiner etter det tyske flyangrepet. @Anno Glomdalsmuseet.

Ekren og Elvarheim

Ekren stod ferdig i 1947, med butikker, kontorer og leiligheter. Her finnes mange av de typiske trekkene til etterkrigsarkitekturen, med tre etasjer, valmet tak, variert materialbruk og noen Ekren stod ferdig i 1947.  - Klikk for stort bildeEkren stod ferdig i 1947. Innlandet fylkeskommune, Agnethe Jovall. få dekorative detaljer. I leilighetene fikk beboerne WC, bad, felles vaskerom og boder. Standarden var langt høyere enn det som tidligere hadde vært vanlig. I 1956/57 stod det nye rådhuset Elvarheim ferdig.  - Klikk for stort bildeI 1956/57 stod det nye rådhuset Elvarheim ferdig. Innlandet fylkeskommune, Agnethe Jovall.

 I 1956/57 sto det nye rådhuset Elvarheim ferdig, et resultat av en arkitektkonkurranse som ble utlyst allerede i 1946. Blant de mange etterkrigsbyggene i Leiret har rådhuset en særskilt kvalitet. Det er et monumentalbygg med stor estetisk og kunstnerisk verdi.

Ta en titt på detaljene neste gang du går forbi: de vakre vinduene inn til biblioteket, inngangen til biblioteket, og det flotte smijernsarbeidet på balkongene.

Hva kjennetegner arkitekturen rett etter 2. verdenskrig?

Vi kjenner alle disse byggene fra våre egne byer og tettsteder, og mange har nok tenkt sitt om de estetiske kvalitetene og verdien av å bevare dem. Men hva er det egentlig som kjennetegner byggene som reiste seg i den første tiden etter 2. verdenskrig?

Arkitekturhistoriker Anne-Kristine Kronborg skriver:  

«Funkisen fra 1930-tallet var stilren og moderne. Men kanskje litt kjølig og litt for moderne? Det var slike tanker arkitektene begynte å gjøre seg mot slutten av 1940-tallet. Det kan virke som om man i kjølvannet av krigen følte behov for en litt mer nedtonet arkitektur, og slik skjedde en videreutvikling av funksjonalismen.Skalaen ble mindre, formene ble mindre dristige, arkitektene grep tilbake til tradisjonelle former og bygningselementer og åpnet til og med for litt forsiktig ornamentering.

Sammenlignet med funkisen virker derfor etterkrigsarkitekturen varmere, vennligere og mer menneskelig. Som den norske arkitekten Bernt Heiberg skrev i Bonytt i 1948; det var igjen på tide å ta hensyn til den jevne manns behov for hygge og trivsel. Det er i denne tradisjonen at gjenreisingsarkitekturen i Elverum hører hjemme.»

––Les mer fra Kronborgs rapport om gjenreisingsarkitekturen i Elverum. 

Et kulturmiljø av nasjonal interesse

Verdien av å ivareta disse etterkrigsbygningene ligger imidlertid ikke bare i det rent arkitektoniske. Kulturmiljøet i Leiret forteller om gjenreising og byutvikling på et sted med en brutal historie. Ødeleggelse, sorg og tap er bakteppet til bygninger som forteller om de store samfunnsendringene i årene rett etter 2. verdenskrig.

Elverum har Innlandets best bevarte og mest samlede etterkrigsbebyggelse, og bygningene fra 40- og 50-tallet er sjeldent fine representanter for modernismen. Området Leiret er inkludert i Riksantikvarens NB!-registrer som et kulturmiljø av nasjonal interesse.  

 

Publisert ved Torill Nygård. 

Til toppen