Bli med tilbake til eldre jernalder i Slidreåsen

Nå anbefales en tur til Gardbergfeltet i Vestre Slidre. Området rundt runesteinen har fått «vårpuss» og nye skilt.

Har du hørt om Einangsteinen?

Velkommen til Gardbergfeltet. Toril Trøen fra Vestre Slidre kommune og Nina Hildre fra Innlandet fylkeskommune viser fram de nye skiltene på parkeringsplassen.  - Klikk for stort bildeVelkommen til Gardbergfeltet. Toril Trøen fra Vestre Slidre kommune og Nina Hildre fra Innlandet fylkeskommune viser fram de nye skiltene på parkeringsplassen. Innlandet fylkeskommune, Kjetil Skare. Det er den eldste runesteinen i Innlandet, og en av landets eldste også.

På steinen står det "Eg Godgjest, skreiv (eller: malte) runa (runeinnskrifta)". Andre mulige navn på den som risset runer er GodagastiR, eller RadagastiR.

Runene er skrevet på urnordisk, et språk som forsvant ut da norrønt overtok seinere i jernalderen.

Vi er altså tilbake i eldre jernalder, og runesteinen antas å stamme fra 300–400-tallet e.Kr. Dette er perioden som kalles romertid, og det er århundrer før vikingene kommer på banen. 

Runesteinen er reist på en lav gravrøys, og røyser er det som preger Slidreåsen mest ved siden av runesteinen. Nært Einangsteinen ligger det flere monumentale gravrøyser og denne delen av kulturmiljøet er tilrettelagt for publikum.

Viktig vegetasjonsskjøtsel

Gjennom flere år har Vestre Slidre kommune utført vegetasjonsskjøtsel i publikumsområdet, og hver sommer er det nå geiter på beite der. Geitene gjør en super jobb med å holde gresset nede, slik at gravrøysene synes godt.

Kommunen har også engasjert ungdom og andre i sommerjobb, som sørger for at buskas og kratt som geitene ikke spiser, blir klippet ned. All innsatsen har gjort en stor forskjell fra et tidligere gjengrodd område til et kulturmiljø som er et godt sted å besøke. 

Gravrøyser i bakgrunnen, nytt skilt foran.  - Klikk for stort bildeGravrøyser i bakgrunnen, nytt skilt foran. Innlandet fylkeskommune, Nina Hildre.

Vestre Slidre kommune har  gjort mye vegetasjonsskjøtsel de siste årene.  - Klikk for stort bildeVestre Slidre kommune har gjort mye vegetasjonsskjøtsel de siste årene. Innlandet fylkeskommune, Nina Hildre.

Nye kulturminneskilt

Nå har det også kommet opp flunkende nye skilt langs kulturstien fra parkeringsplassen til Einangsteinen, som forteller om jernaldersamfunnet her oppe i åsen og i Slidre.

Skiltene på parkeringsplassen - før... - Klikk for stort bildeSkiltene på parkeringsplassen - før... Innlandet fylkeskommune, Nina Hildre.

Godt utført jobb. Toril Trøen fra Vestre Slidre kommune, gravemaskinfører Ola Eivindson Fosheim og Kjetil Skare fra Innlandet fylkeskommune.  - Klikk for stort bildeGodt utført jobb. Toril Trøen fra Vestre Slidre kommune, gravemaskinfører Ola Eivindson Fosheim og Kjetil Skare fra Innlandet fylkeskommune. Innlandet fylkeskommune, Nina Hildre.

En sjelden kikk inn i runesteinsbygget

I tillegg har vernebygget blitt åpnet for første gang på mange år. Det satte runolog Kristel Zilmer fra Kulturhistorisk museum i Oslo pris på, som fikk sjansen til å granske steinen på nært hold.

Kulturhistorisk museum benyttet også anledningen til å kjøre fotogrammetri av steinen, dvs. systematisk fotografering av steinen som grunnlag for en 3D-modell.

Vi venter spent på resultatet – vil nye detaljer komme til syne?

Kristel Zilmer, runolog fra Kulturhistorisk museum i Oslo, fikk mulighet til  å granske runesteinen på nært hold.  - Klikk for stort bildeKristel Zilmer, runolog fra Kulturhistorisk museum i Oslo, fikk mulighet til å granske runesteinen på nært hold. Innlandet fylkeskommune, Nina Hildre.

Einangsteinen under lupen. Kristel Zilmer og Justin Kimball fra Kulturhistorisk museum i Oslo gransker og fotograferer runesteinen.  - Klikk for stort bildeEinangsteinen under lupen. Kristel Zilmer og Justin Kimball fra Kulturhistorisk museum i Oslo gransker og fotograferer runesteinen. Innlandet fylkeskommune, Nina Hildre.

Et av Innlandets største gravfelt fra jernalder

Det er registrert mer enn 600 røyser i Slidreåsen. Ikke alle er gravminner, en del er nok resultat av rydning i tilknytning til tidlig jordbruk, og noen kan også være usikre som kulturminner.

Antallet gravrøyser er uansett stort. Sammen med gjenstandsfunn fra graver tyder det på at det fra 300 tallet e.Kr. vokste fram en elite i Slidreåsen med vide forbindelser. Kontaktene strakte seg både vestover og sørover til kysten, og trolig også til kontinentet.

Et sjeldent funn av et romersk sverd med navnet Ranvici innrisset kan tyde på forbindelser til Romerriket. Slidre og Valdres hadde rike utmarksressurser, og allerede i eldre jernalder foregikk det jernutvinning i åsen og nærliggende områder. Utmarksressursene var nok et viktig grunnlag for makt og allianser.  

Hele miljøet oppe i åsen kan sette fantasien i sving – for hvem var Godgjest og Ranvici? Og hva slags samfunn var det i Slidre som hadde slike vide kontakter for nærmere 2000 år?

Mot slutten av vikingtiden, ca. 1000 e.Kr. slutter alle sporene etter den gamle bosetningen. Seinere dyrkes det opp nye åkerlapper og det dukker opp husmannsplasser og støler.

Hvordan du kommer dit?

  • Det er en fin tur å gå fra Slidre sentrum, langs sti som er merket turløype.
  • Det er skiltet til Einangssteinen fra E16 ved Slidre sentrum, og gjennom sentrum, for den som kommer med bil. Det er parkeringsplass ved kulturstien.

Godt samarbeid om tilrettelegging for publikum

Oppgraderingen av den delen av Gardbergfeltet som er tilrettelagt for publikum er et samarbeid mellom Vestre Slidre kommune, Valdresmusea og Innlandet fylkeskommune v/Kulturarv.

Takk til Riksantikvaren

Stor takk til Riksantikvaren som har bidratt med midler til de nye skiltene og prosessen. 

Til toppen