Klimaregnskap - Innlandet fylkeskommune

Klimaregnskap

Klimaregskapet er laget for å gi en best mulig oversikt over klimagassutslippene i Innlandet, og gir oss et grunnlag for å vurdere mulige klimatiltak.

Klimaregnskapet for Innlandet består av tre ulike analyser:

  • Klimafotavtrykket av den fylkeskommunale virksomheten
  • Geografiske klimagassutslipp
  • Husholdningenes klimafotavtrykk

Til sammen skal de gi en best mulig oversikt over klimagassutslippene i Innlandet, og gi et grunnlag for å vurdere mulige klimatiltak.

Med klimagassutslipp menes i hovedsak utslipp av gassene karbondioksid, metan og lystgass. For å være sammenliknbare, er alle utslippene omregnet til CO2-ekvivalenter (CO₂e).

Fylkeskommunens klimafotavtrykk 

Fylkeskommunal virksomhet sto i 2018 for utslipp av 95 tonn CO₂e. Virksomhetsområdene som hadde de største utslippene, var fylkesveger (36,3 tonn), videregående skoler (35,6 tonn) og kollektivtrafikk (15,8 tonn).

Direkteutslippene fra den fylkeskommunale virksomheten er lave, dette skyldes liten og minkende bruk av fyringsolje i fylkeskommunale bygg og at kollektivtrafikken blir gjennomført gjennom tjenestekjøp (anbud).

Den største påvirkningen fylkeskommunal virksomhet kan ha på klimaet, vil derfor være på å stille miljøkrav til innkjøp av varer og tjenester og til leverandører - spesielt innen områdene veibygging, kollektivtrafikk og klima- og energivennlige skolebygg.

Merk at denne analysen ikke viser besparelser som følge av sammenslåingen av Hedmark og Oppland fylkeskommuner, men av sammenslåtte tall for begge fylkeskommunene per 2018. Den er ment å være et sammenlikningsgrunnlag for framtidige analyser av fylkeskommunalt klimafotavtrykk.

Geografiske klimagassutslipp

De geografiske klimagassutslippene omfatter utslipp som gjøres innenfor Innlandets fysiske grenser. I 2017 var utslippene i overkant av 2,2 millioner tonn CO₂e. Sektorene jordbruk og veitrafikk står for hoveddelen av utslippene.

Innenfor veitrafikk er det nå en utvikling med innfasing av el-biler og annen lavutslippsteknologi. Fylkeskommunens rolle kan blant annet være å tilrettelegge for økt innfasing av klimavennlig teknologi og å stille strenge miljøkrav til kollektivtilbydere.

Klikk for stort bilde

Figur: Historisk utvikling av geografiske klimagassutslipp i Innlandet  i perioden 2009-2017 Kilde: Klimagassregnskap for Innlandet (Asplan Viak, 2019)

Husholdningenes klimafotavtrykk

Klimafotavtrykket for husholdningene omfatter både direkte og indirekte utslipp knyttet til sluttforbruk. Fotavtrykket til en gjennomsnittlig husholdning i Innlandet er beregnet til å være 19,6 tonn CO₂e. Dette tilsvarer et klimafotavtrykk på 8,9 tonn CO₂e per innbygger.

Transport og reise utgjør en tredjedel av husholdningenes klimafotavtrykk, mens innkjøp av mat, drikke og tobakk står for 17%. Energibruk (i hovedsak strøm og fast brensel) utgjør 14%.

Forbruket av drivstoff, energi og oppvarming er generelt høyere enn gjennomsnittet for innbyggere som bor i spredtbygde strøk, mens innbyggere i tettbygde strøk har høyere forbruk i de andre forbrukskategoriene, spesielt av flyreiser og matvarer.

Bakgrunnsdokumenter

Til toppen