Bibliotekenes gullalder er nå - Innlandet fylkeskommune

Bibliotekenes gullalder er nå

Tross dystre spådommer har bibliotekene styrket sin relevans for innbyggerne.

Radikalt endrede medievaner

Nord-Odal bibliotek - Klikk for stort bildeNord-Odal bibliotek Tom Garretson Fra 2009 til 2019 skjedde det enorme endringer i folks mediebruk. I 2019 sto vi kun igjen med en håndfull platebutikker i Norge.

Vi benyttet strømmetjenester til å høre musikk og se film. En haug lokale bokhandlere hadde også forsvunnet.

Bøkene kjøpte vi i stadig større grad på nett. Men fortsatt på papir. E-bøkene eksisterte hele tiåret, men de betydde svært lite for lesere flest og for det totale bokmarkedet.

Strømmetjenester for lydbøker ble etter hvert en så stor suksess at forlagene i 2019 sluttet å utgi lydbøker på CD.

Dystre spådommer for bibliotekene

De som tidlig i tiåret forutså denne utviklingen, kunne samtidig spå bibliotekenes død. Redaktøren i tidsskriftet Minerva, Kristian Meisingset, skrev i 2012 en artikkel i Aftenposten med tittelen «Bibliotekene står for fall». Han konkluderte med at digitaliseringen ville etterlate bibliotekene på historiens skraphaug.

Men hvordan gikk det med bibliotekene i Norge og Innlandet i tiåret 2009 til 2019?

Besøksrekord i folkebibliotekene

Nord-Odal bibliotek - Klikk for stort bildeNord-Odal bibliotek Helge Eek for BS Eurobib I 2019 var det 26 millioner besøk i norske folkebibliotek. Det var det høyeste besøket siden bibliotekene startet med innhenting av statistikk i 1972. Besøket i 2019 var 15 % høyere enn i 2009. Ifølge en undersøkelse gjort av Nordstat ble biblioteket brukt av 54 % av Norges befolkning i 2018.

Den samme positive utviklingen i besøket gjelder også i Innlandet. I 2009 var bibliotekbesøket i Innlandet 1,6 millioner, mens det i 2019 var på 1,9 millioner. Til sammenlikning var det i underkant av 1,4 millioner tilskuere i hele eliteserien i fotball dette året.

Bokutlånet i norske bibliotek har imidlertidig holdt seg stabilt siden 2015, og det er nok ingen store endringer i bruken av tidsskrifter og aviser. Besøksøkningen må derfor forklares ved å se på andre forhold.

14 biblioteksarrangementer hver dag i Innlandet

I 2019 var det 5162 arrangementer i bibliotekene i Innlandet. Det betyr at det i gjennomsnitt var 14 arrangementer hver eneste dag gjennom året. Over 130 000 deltok på disse arrangementene. Dette er en voldsom økning i antall arrangementer og antall deltakere sammenliknet med 2009.

Spennet i typer arrangementer var også større i 2019. Alt fra teknologiske skaperverksteder og bygging av katapult til forfattersamtaler og strikkekvelder med høytlesing.

Fortellerstund - Klikk for stort bildeFortellerstund Tynset bibliotek

Redesign gruppa - Klikk for stort bildeRedesign gruppa Karen Gjermundrød, Kongsvinger bibliotek

Ola Karlsen - Profitørene - Klikk for stort bildeOla Karlsen - Profitørene Gran bibliotek

Gode biblioteklokaler skaper gode og allsidige møteplasser

Den store økningen i besøket skyldes at vi fikk et nytt og moderne bibliotek i 2017. biblioteksjef i Ringebu, Ellinor Brænd

Ringebu bibliotek - Klikk for stort bildeRingebu bibliotek Ringebu bibliotek Ringebu folkebibliotek hadde den største besøksøkningen i Innlandet dette tiåret. De gikk fra et besøk på under 10 000 i 2009 til 25 000 besøk i 2019.

«Den store økningen i besøket skyldes at vi fikk et nytt og moderne bibliotek i 2017», forteller biblioteksjef i Ringebu, Ellinor Brænd.  De gamle lokalene satte store begrensninger for hvilke type aktiviteter de kunne ha i biblioteket.

«Det var en kjempejobb å rydde lokalet slik at vi kunne ha et arrangement for 30 stykker. I det nye biblioteket rigger vi greit et arrangement for 180 deltakere.  Vi har nå et bibliotek som har blitt den uformelle møteplassen som lokalsamfunnet trenger», avslutter Brænd.

Jeg har aldri sett så mye folk på biblioteket som i koronaåret 2020. biblioteksjef i Nord-Odal, Anita Bunes

Anita Bunes, biblioteksjef, Nord-Odal bibliotek - Klikk for stort bildeAnita Bunes, biblioteksjef, Nord-Odal bibliotek Helge Eek for BS Eurobib I juni 2020 åpnet det kritikerroste bygget SAMLING dørene for innbyggerne i Nord-Odal. SAMLING inneholder kommunens nye bibliotek, hovedkontoret til Odal Sparebank samt ti leiligheter.

Selv med strenge koronaregler økte bibliotekbesøket til det tredobbelte sammenliknet med årene før.

«Jeg har aldri sett så mye folk på biblioteket som i koronaåret 2020» sier biblioteksjef Anita Bunes og ler. For at biblioteket skal være mest mulig tilgjengelig for innbyggerne er biblioteket åpent i mange flere timer enn det er personale til.

«Målet med det nye biblioteket var at det skulle bli innbyggernes hus. Det virker det som vi har klart å oppnå» fortsetter Bunes. SAMLING er nominert til tre prestisjefylte priser for sin særegne arkitektur. «Vi skal ikke undervurdere betydningen av hyggelige og innbydende omgivelser. Folk får en wow-følelse når de kommer inn her, og de blir lengre enn de tenkte» avslutter hun.

Å investere i bibliotek kan vise seg å være lønnsomt på sikt. Ved å bygge et bibliotek bygges det et møtested og et kunnskapssenter for alle

Bibliotekenes gullalder 

«Bibliotekenes gullalder ligger ikke bak oss, den er akkurat nå», skrev Aslak Sira Myhre, direktør for Nasjonalbiblioteket i 2019. Det har aldri vært så mange folk som har brukt og vært innom et bibliotek som i tiåret 2009 – 2019. Tross store endringer i folks medievaner og dystre spådommer fra trendanalytikere, har bibliotekene klart å omstille seg. De har styrket sin relevans for innbyggerne i lokalsamfunnene. 

Det klarte bibliotekene også da pandemien rammet oss.  

Hentebibliotek og digital nytenking i koronaåret.  

Mens stort sett alt i Norge, som skoler og fritids- og kulturtilbud, var stengt i midten av mars 2020, jobbet bibliotekarer i hele landet med å finne ut hvilke tjenester de raskt kunne tilby sine innbyggere. Bare to uker etter nedstengningen, dukket de første bibliotekløsningene opp. Ringebu og Ringsaker bibliotek var av de første bibliotekene i landet som startet med hentebibliotek.   

Biblioteksjef i Ringsaker, Mette Westgaard, sier at tilbudet ble meget godt mottatt. «Vi tok imot bestillinger på telefon og e-post, og satte bøkene ut i poser utenfor biblioteket. Tilbudet ble umiddelbart populært og vi hadde over tusen utlån og køer (med god avstand) fra første stund», sier hun. 

En av de mange i Innlandet som benyttet seg av hentebibliotek-tjenesten var Erna Hetle fra Raufoss. I dag sier hun at muligheten for å låne bøker tidlig i pandemien hjalp henne igjennom den første perioden med nedstenging. «I en ellers krevende tid, der jeg ikke fikk møte barn, barnebarn og venner, så var det utrolig godt å få muligheten til å låne bøker fra biblioteket», sier hun.   

Bibliotekarene brukte også tiden til å utvikle nye digitale formidlingstilbud. Noen startet med helt nye tilbud. Eksempelvis startet Stange, Kongsvinger og Østre Toten opp med egne litterære podcaster. Andre overførte fysiske arrangementer til digitale, som Hamar med digital språkkafe. 

Nasjonalbibliotekets bevilgninger av midler til å drive digital formidling, var en viktig grunn til at folkebibliotekene lykkes i denne omstillingen.  

Digitale tjenester 

e-medier - Klikk for stort bildeFolkebibliotekene har tilbudt e-bøker i en årrekke, men tjenesten har først og fremst blitt brukt av entusiastene. I januar 2020 tok innlandsbibliotekene i bruk appen BookBites. Bedre brukergrensesnitt, større utvalg av titler og økt markedsføring førte umiddelbart til økt bruk.

Allikevel var det først når bibliotekene stengte ned og Nasjonalbiblioteket bevilget 1,4 mill. kroner ekstra til innkjøp av e-medier i Innlandet at utlånet skjøt i været.

Gjennom hele 2020 så man en tydelig sammenheng mellom mengden innkjøp og antall utlån, noe som også reflekteres i utviklingen av antall reservasjoner. Dette betyr at etterspørselen er enda større enn utvalget av titler bibliotekene pr. nå har mulighet til å tilby.  

E-lydbøker

Lydbøker på CD har lenge vært blant folkebibliotekenes mest populære tjenester. Da forlagene sluttet å utgi disse stod bibliotekene i fare for å miste et viktig tilbud. I desember 2019 var kun 2600 av lydbøkene tilgjengelig i e-format. Halvannet år senere har dette antallet steget til rundt 9000, noe som ikke er langt unna antallet som er tilgjengelig i markedet for øvrig. Utlånet av e-lydbøker har steget fra ca. 4000 i 2019 til ca. 35 000 i 2020.

For 2021 ligger utlånet an til å bli ca. 53 000. Kombinert med utlånet av eldre CD-lydbøker ser vi at den kraftige nedgangen i utlånet av lydbøker de siste årene har snudd. Antallet utlån i tiden fremover vil kun begrenses av ressursene bibliotekene har til å kjøpe inn nye lisenser.  

E-medier og bibliotekdrift 

For hvert enkelt folkebibliotek har digitaliseringen av lydbøkene ført til betydelig arbeidsbesparelser. Innkjøp, merking, sortering, utlån, retur og reparasjoner blir unødvendig. All håndtering av e-medier gjøres av et konsortium ledet av fylkesbiblioteket, med innkjøpere fra små og store bibliotek.

Thomas Nilsen fra Hamar bibliotek kan fortelle at etterspørselen etter populære e-bøker og e-lydbøker er stor, og at mange lånere er innom for å registrere seg. Han har vært bekymret for at en del eldre skulle kvie seg for å anvende ny teknologi, men han ser at mange gjør det, og han tror en styrking av det digitale tilbudet vil få enda flere til å ta det i bruk.

Nilsen trekker også frem tilbudet til barna: “Ikke alle grupper har mulighet til å ordne seg tilgang til lydbøker via kommersielle tjenester. Særlig barna bør få tak i dette gratis. Derfor er det viktig at biblioteket har et variert og relevant tilbud.” 

Rom for demokrati og dannelse

Bibliotekstrategien som ble lansert av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet i 2020 fikk tittelen «Rom for demokrati og dannelse». Den understreker bibliotekenes sentrale rolle i å styrke lesing, drive kunnskapsformidling og være en arena for samfunnskritiske diskusjoner. De siste årenes utvikling viser oss at bibliotekene i Innlandet har tatt denne rollen på alvor. Gjennom nytenkning, samarbeid og ny teknologi har de klart å bli enda mer aktuelle for sin lokalbefolkning. 

Tekst: Øystein Stabell og Marius Græsby, rådgivere ved Innlandet fylkesbibliotek.

Til toppen