Bakgrunn

Hva var bakgrunnen for sammenslåingen av fylkene, og hva blir konsekvensene av en eventuell oppdeling? Her får du noen svar.

Slik ble Innlandet til

Opptakten til det som nå er Innlandet fylkeskommune startet sommeren 2015. Da ble landets fylkeskommuner bedt om å innlede prosesser med sikte på sammenslåing med ett eller flere av sine nabofylker.

Les mer om hvordan Innlandet ble til

Både Hedmark og Oppland sa nei

Fylkestingene i både Hedmark og Oppland sa i desember 2016 nei til sammenslåing med bakgrunn i utredningen En ny region – Hedmark og Oppland? (PDF, 6 MB)
8. juni 2017 vedtok likevel Stortinget å slå sammen de to fylkeskommunene.

Den politiske ledelsen i begge fylker valgte å sitte på gjerdet til over stortingsvalget i september dette året, for å se om valgresultatet kunne føre til reversering av Stortingets vedtak. Det skjedde ikke.

Vedtok avtalen om sammenslåing

15. januar 2018 vedtok to enstemmige fylkesting den framforhandlede avtalen om sammenslåing (PDF, 228 kB). Navnet – Innlandet fylkeskommune – ble bekreftet av Stortinget våren 2018.

Fellesnemnda ble etablert

Fellesnemnda ble etablert som beslutningsorgan for prosessen med sammenslåingen. Fellesnemnda med tilhørende arbeidsutvalg styrte sammenslåingsprosessen fram til høsten 2019 og valget av det første fylkestinget for Innlandet.

Even Aleksander Hagen (Ap) ble valgt til fylkesordfører på konstituerende møte for Innlandet på fylkestinget 29. oktober 2019.

Innlandet fra 1.1.2020

Fra 1.1.2020 var Hedmark og Oppland fylkeskommuner historie.

De ble erstattet av Innlandet fylkeskommune, med samme geografiske område som de to tidligere fylkeskommunene – med unntak av kommunene Lunner og Jevnaker, som begge valgte å gå inn i Viken.

Regionreformen

Regjeringens ambisjon var å redusere 19 fylker til rundt 10 regioner.

Målet med regionreformen var å få en fylkesinndeling som var bedre tilpasset til samfunnsutfordringene, og å styrke fylkeskommunenes rolle som samfunnsutvikler.

Regjeringen ønsket et sterkere regionalt nivå under folkevalgt styring.

Les mer om regionreformen

Tanken bak regionreformen var at større og mer funksjonelle fylkeskommuner ville styrke både lokaldemokratiet og vekstkraften. Det skulle også føre til bedre samarbeid med andre regionale aktører og gi en styrket samfunnsutvikling.

Den daværende regjeringens mål med regionreformen var å:

bidra til positiv samfunnsutvikling i alle deler av landet, ut fra regionale forutsetninger og prioriteringer
bidra til bedre samordning av oppgaver på tvers av sektorer
forenkle og tydeliggjøre hvem som har ansvar for hva innenfor samfunnsutvikling
utnytte stordriftsfordelene med at større fylkeskommuner får større kapasitet og kompetanse i oppgaveløsningen, som frigjør ressurser til tjenesteproduksjon

Regjeringen mente også at større fylkeskommuner blir mer likeverdige partnere i samarbeid med statlige aktører, og kan fremme innbyggernes og næringslivets interesser overfor nasjonale myndigheter på en bedre måte.

Les mer om regionreformen på nettsidene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Nye oppgaver til fylkeskommunene

Parallelt med sammenslåingsprosessen pågikk det et utredningsarbeid for å vurdere å overføre nye oppgaver til regionalt nivå.

Ekspertutvalget for nye oppgaver til fylkeskommunene overleverte sin rapport 1. februar 2018. Utvalget foreslo å flytte oppgaver verdt 24 milliarder og 5 000 arbeidsplasser til fylkeskommunene.

Regjeringens svar kom i oktober samme år. I stortingsmeldingen får fylkeskommunene nye oppgaver på flere områder, men mye skal fortsatt utredes videre.

I etterkant er det også dokumentert at mange av oppgavene som ble overført, ikke er tilstrekkelig finansiert og i realiteten har påført fylkeskommunen nye kostnader.

Vil du vite mer?

Er du interessert, finnes det en rapport fra 2015 – Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå (PDF, 2 MB) – som belyser problemstillingene som lå til grunn for Ekspertutvalgets arbeid.

Rapporten er skrevet av Hege Hofstad og Gro Sandkjær Hanssen ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Hanssen var ett av medlemmene i Ekspertutvalget.

Ny regjering åpner for oppdeling av fylker

Stortingsvalget høsten 2021 resulterte i regjeringsskifte, og i den nye regjeringens plattform er det åpnet for at sammenslåtte fylker kan deles opp igjen.

En eventuell søknad med ønske om skilsmisse skal i så fall leveres innen 1. mars 2022.

Politikerne ville ha folkeavstemning

Da fylkestinget i Innlandet behandlet denne saken i desember 2021, innstilte fylkeskommunedirektøren på å ikke søke om oppløsning og videreføre Innlandet.

Fylkestinget valgte å utsette saken, og valgte med én stemmes overvekt å ha en rådgivende folkeavstemning blant innbyggerne i Innlandet før de tar stilling til spørsmålet om oppløsning.

Folkeavstemningen skjer i perioden 10.–17. februar 2022.

Søknad innen 1. mars

Uka etter, 23. februar, vil fylkestinget ta endelig stilling til om Innlandet skal videreføres eller ikke.

Om fylkestingets flertall vedtar en deling av Innlandet, må det sendes en søknad om reversering av dagens inndeling innen 1. mars.

Kostnader ved opprettelsen av Innlandet

Hva kostet det å få på plass Innlandet fylkeskommune, og hva vil en oppdeling koste?

Kostnader knyttet til opprettelsen av Innlandet fylkeskommune

Prislapp 90 millioner kroner

Budsjettet for sammenslåingen av Hedmark og Oppland til Innlandet var på 90 millioner kroner. Av dette bidro staten med en tredjedel, mens de to gamle fylkeskommunene satte av 30 millioner kroner hver.

De største utgiftspostene var knyttet til etablering og oppgradering av IKT-infrastruktur. Ut over det som opprinnelig var budsjettert, påløp det også kostnader til blant annet profilering av bygg og omstillingsavtalen for de ansatte, slik at de samlede kostnadene for sammenslåingen ble noe høyere.

Det er ikke beregnet hva arbeidsinnsatsen til de ansatte utgjorde i kroner og øre. Den er betydelig.

Hva vil en oppdeling koste?

Det er vanskelig å gi et eksakt tall på hva en oppdeling vil koste. En del av investeringene som er gjort gjennom sammenslåingsprosessen og Innlandets to første leveår, kan komme to nye fylkeskommuner til gode.

Det handler også om hvordan to nye organisasjoner velger å organisere seg. På en del områder vil det være naturlig å videreføre samarbeidet.

Men det er et ubestridt faktum at en skilsmisse ikke vil være gratis, og at det er snakk om kostnader for flere titalls millioner kroner.

Usikkert hva staten bidrar med

Staten har varslet at den vil bidra med 100 000 kroner til selve folkeavstemningen, og ytterligere 100 000 kroner til å utrede konsekvensene av en eventuell oppdeling. Den faktiske kostnaden er langt høyere, i størrelsesorden 7–8 millioner kroner.

Også når det gjelder kostnadene til reversering er det uklart hva staten vil kunne bidra med. Enkeltpolitikere har muntlig gitt uttrykk for at staten skal ta kostnadene. Skriftlig, i Hurdalsplattformen til regjeringen, står det imidlertid kun at staten vil bidra med en andel av kostnadene.

Befolkningsutviklingen i Innlandet

Innlandet – som tidligere Hedmark og Oppland – har noen utviklingstrekk som er krevende.

Innlandet er det fylket i landet som har størst andel eldre og minst andel unge i befolkningen.

De fleste kommunene våre er utkantkommuner, og stadig flere flytter til sentrale strøk. Disse utfordringene vil være de samme uavhengig av om fylket deles eller ikke.

Utviklingstrekk i Innlandet

Innlandet er et omfangsrikt fylke som dekker nesten en femtedel av fastlandsarealet i Norge. Fylket består av 46 kommuner, hvor det bor om lag 372 000 innbyggere til sammen.

Mange utkantkommuner

27 av fylkets 46 kommuner tilhører kategoriene av "minst sentrale kommuner", med utkantkommunenes typiske utfordringer.

De siste fem årene har folketallet gått ned i 33 av 46 kommuner. Bare seks kommuner har vekst i antall innbyggere mellom 20 og 67 år, og kun tre kommuner har vekst i antall barn og unge.

Dårlige prognoser

Statistisk sentralbyrås regionale befolkningsframskriving for 2020–2050 spår at Innlandet får en befolkningsvekst på under 5 prosent, på linje med Nord-Norge. I sentrale strøk ellers i landet forventes det en befolkningsvekst på opptil 12 prosent for samme periode.

Også innad i Innlandet ser vi samme tendens til sentralisering. Folk flytter fra landsbygda og inn til byene.

Nesten 60 prosent av innlendingene bor i en by, og en av tre bor i Mjøsområdet.

Vi bli eldre

Utfordringene forsterkes av at Innlandet er det fylket med størst andel eldre og lavest andel yngre i befolkningen.

Disse trekkene, både i folketallsutvikling og alderssammensetning, er ventet å forsterke seg de neste 30 årene.

Konsekvenser av en deling

Den jevne innbygger vil ikke merke noen stor forskjell om Innlandet blir delt. Som innbygger vil du fortsatt få de tjenestene du er vant til.

De videregående skolene fortsetter som før, vegene vil bli vedlikeholdt, bussene vil gå og tannklinikkene vil ta imot pasienter som vanlig.

Men en ny, stor omorganisering vil på ny rette ressursene mot interne prosesser, som vil kreve mye tid av administrasjonen.

Hva er konsekvensene av en deling?

Oppland har mistet to kommuner

For Opplands del, vil det være en vesentlig forskjell. Lunner og Jevnaker meldte overgang til Viken da fylkene ble slått sammen, og er ikke lenger en del av Innlandet. Det betyr at Oppland har mistet 8 prosent av sine innbyggere, som fører til at en ny Oppland fylkeskommune vil ha mindre penger å rutte med, etter dagens inntektsfordeling fra staten.

Det er også andre grensekommuner, både i gamle Oppland og gamle Hedmark, som vurderer sin framtidige fylkestilhørighet.

Nye organisasjoner må bygges opp

Det er naturlig at en ny periode med oppbygging av nye organisasjoner vil kreve ressurser. En ny, stor omorganisering vil på ny rette ressursene mot interne prosesser.

Det finnes per i dag ingen organisasjon, ansatte eller planverk i de gamle fylkene. Å få dette på plass, vil nødvendigvis måtte gå noe på bekostning av utviklingsarbeidet i dagens organisasjon de neste årene.

Som ved sammenslåingen vil arbeidet med å legge til rette for en avvikling og bygge to nye fylkeskommuner komme i tillegg til ordinær drift.

Mister effektiviseringsgevinst

En reversering av Innlandet vil også bety reversering av den effektiviseringen som er oppnådd og planlagt videre. Det gjelder blant annet med 3 % årlig kutt i administrasjonen, etter at to fylkeskommuner ble til én fra 1.1.2020. Det må forventes at to organisasjoner vil binde opp flere administrative ressurser enn én.

Det samme gjelder for den politiske virksomheten, med politisk styring av to fylkeskommuner. I Innlandet er utgiftene til administrasjon og politisk virksomhet kuttet betydelig ut ifra det som var situasjonen samlet for Hedmark og Oppland.

I tillegg kommer selve omstillingskostnadene, som det per i dag er vanskelig å sette en konkret størrelse på. Det kostet 90 millioner kroner å gå fra Hedmark og Oppland til Innlandet.

Les mer i utredningen som er laget om konsekvensene av en deling (PDF, 922 kB).

Vil du vite mer om fylkeskommunen?

Den rådgivende folkeavstemningen er avsluttet

Sist endret 17.02.2022 19.55

Bakgrunn

Bakgrunn

Slik ble Innlandet til

Både Hedmark og Oppland sa nei

Vedtok avtalen om sammenslåing

Fellesnemnda ble etablert

Innlandet fra 1.1.2020

Regionreformen

Den daværende regjeringens mål med regionreformen var å:

Nye oppgaver til fylkeskommunene

Vil du vite mer?

Ny regjering åpner for oppdeling av fylker

Politikerne ville ha folkeavstemning

Søknad innen 1. mars

Kostnader ved opprettelsen av Innlandet

Prislapp 90 millioner kroner

Hva vil en oppdeling koste?

Usikkert hva staten bidrar med

Befolkningsutviklingen i Innlandet

Mange utkantkommuner

Dårlige prognoser

Vi bli eldre

Konsekvenser av en deling

Oppland har mistet to kommuner

Nye organisasjoner må bygges opp

Mister effektiviseringsgevinst

Kontakt oss

Postadresse

Her finner du oss