Vil bygge ny mjøsbru i tre - Innlandet fylkeskommune

Vil bygge ny mjøsbru i tre

Klikk for stort bilde 

 

En ny mjøsbru i tre blir neste kapittel i innovativ bruk av tre i Norge. Det er ønsket til Fylkesmannen i Innlandet, Oppland fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune.

Innlandet har tidligere skrevet historie i utviklingen av konstruksjoner i tre, fra OL-bygget Vikingskipet og Gardermoen lufthavn til verdens høyeste trehus i Brumunddal.  Nå skal det skrives et nytt kapittel i denne historien.

Et landemerke til inspirasjon

En mjøsbru i tre vil utvilsomt bli et nasjonalt landemerke. Den vil også bli verdens lengste i sitt slag, og med det bli et signalbygg som en driver i utviklingen av trebasert verdiskaping regionalt og nasjonalt. Slik vil en mjøsbru i tre også være et viktig bidrag til å nå målene i regjeringens skog- og trestrategi.

Økt skogbasert verdiskaping er utpekt som et hovedsatsingsområde i utviklingen av framtidig næringsliv i Innlandet. Skog- og trenæringa gir grunnlag for 3,5 milliarder kroner i årlig verdiskaping og 8.000 arbeidsplasser i Innlandet.

Teknisk mulig

I samsvar med Innlandets satsing på trebasert verdiskaping har Fylkesmannen og de to fylkeskommunene vært sterke pådrivere for at den nye Mjøsbrua knyttet til ny firefelts E6 må bygges i tre. Statens vegvesen har gjennomført et eget utredningsprosjekt for ny firefelts mjøsbru i tre. Her ble to brualternativer utredet; en betongbru og en trebruløsning. Begge alternativer er prosjektert med 100 års levetid og utformet med mål om å sikre optimale konstruksjoner for drift og vedlikehold.

Prosjektet viser muligheten til å bygge en firefelts trebru med spenn på 120 meter som et nytt utviklingssteg innen bruken av tre. Bruk av tre vil gi kortere byggetid og over 30 prosent reduksjon i utslipp av CO2. Det tilsvarer at brua er klimanøytral i 25 år med dagens trafikkmengde dersom den bygges med tre i stedet for betong. Prisforskjellen mellom Mjøsbru i tre eller betong vil være relativt liten. Utredningen pekte også på at de andre verdiene for samfunnet i form av innovasjon, næringsutvikling og ikke minst klimaeffekt kan oppveie en noe høyere byggekostnad.

Stort potensial i tre

Verden står overfor store utfordringer knyttet til klimaendringer. Innovasjon og bærekraft er sentrale virkemidler for å løse utfordringene. For å nå klimamålene bør vi utnytte dette innovasjonspotensialet. Med Innlandets store naturressurser og solide kompetansemiljøer har vi både et fortrinn og et ansvar. Vi avvirker årlig vel 40 % av landets totale avvirkning innen skogbruket. En stor andel av dette foredles i Innlandet hvor vi har komplette verdikjeder innen skog.

Analyser viser et verdiskapingspotensial på 20 milliarder kroner og et sysselsettingspotensial på 25.000 arbeidsplasser knyttet til bioøkonomien i Innlandet. En bioøkonomistrategi er laget for best mulig å kunne utnytte dette potensialet. Blant annet har Innlandet kjørt et kompetanseprogram rettet mot offentlige innkjøpere med mål om økt bruk av tre i offentlige byggeprosjekter.

Tar klimaansvar

Innlandet ønsker å ta klimaansvaret og bruke de mulighetene som miljøvennlige bærekraftige byggematerialer gir. Skal vi lykkes fullt ut, trenger vi hjelp og vil derfor utfordre staten til å bidra med føringer. Et overordnet politisk fokus på bærekraftig utvikling og trebruk må ligge til grunn for videre utvikling. Det offentlige må fortsette å stille krav for å drive utviklingen framover der det fokuseres på bærekraftig industrialisering og utvikling av næringslivet. Bare dette kan bidra til en storskala omstilling innen byggesektoren og mer/flere bærekraftige løsninger og materialvalg.

Neste kapittel er ny Mjøsbru. Vi ber regjeringen bidra til at dette skal legge grunnlag for nye suksesshistorier og økt innovasjon basert på våre naturressurser, kunnskap og erfaringer. Regjeringen bør derfor bidra til at en ny Mjøsbru bygges av klimavennlige byggematerialer.

Til toppen