Dette er de nye oppgavene - Innlandet fylkeskommune

Dette er de nye oppgavene

 

Fylkekommunene får nye oppgaver på flere områder, men mye skal fortsatt utredes videre.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland la fram stortingsmeldingen om nye oppgaver til fylkeskommunene fredag 19. oktober.

Styrker fylkeskommunen

Fra 1. januar 2020 skal landet bestå av elleve fylker, ifølge Stortingets vedtak. Regjeringen har lagt fram en samlet melding til Stortinget om hvilke oppgaver som skal overføres fra staten til de nye fylkene.

- Fylkeskommunene blir større og skal få bedre muligheter til å utvikle fylkene i tråd med regionale behov og muligheter. Derfor får de nå større ansvar, blant annet for samferdsel, kompetanse og næringsutvikling. Vi overfører oppgaver fordi vi mener fylkeskommunene kan løse de bedre. Dette styrker fylkeskommunene som samfunnsutviklere, sa Mæland da hun orienterte om hovedinnholdet i meldingen.

Forarbeidet er gjort av Ekspertut valget for nye oppgaver til fylkeskommunene, ledet av professor Terje P. Hagen, som overleverte sin rapport til kommunal- og moderniseringsministeren 14. februar i år. Utvalget anbefalte å flytte oppgaver verdt 24 milliarder fra staten til fylkeskommunene, noe som blant annet ville ha betydd nedleggelse av flere statlige virksomheter. Regjeringen foreslår ingen nedleggelse av statlige virksomheter.

Mye skal utredes videre

Så langt går ikke regjeringen, og mye skal utredes videre. Det meste var dessuten kjent fra før, etter avtalen som ble inngått mellom regjeringspartiene og KrF i forrige måned.

Fylkeskommunene får mer ansvar og nye oppgaver på mange områder; regional planlegging og samfunnsutvikling, næringsutvikling, samferdsel, forskning, kompetanse og integrering, klima og miljø og folkehelse. Oppgaver innen kulturfeltet er foreløpig ikke med, men skal vurderes i den kommende kulturmeldingen. Videre slås det fast, til tross for forsøk på omkamper, at fylkesdelen av sams vegadministrasjon skal til fylkeskommunene fra 1. januar 2020.

- Mange fine ord, men altfor tamt sammenlignet med ekspertutvalgets gode anbefaling. Mye skal utredes videre, og da forplikter det når statsråden sier det vil komme flere oppgaver. Jeg kan strekke meg til å kalle dette en god start, men forventer at mer makt og myndighet flyttes ut i landet nærmere her folk bor, sier Even Aleksander Hagen, fylkesordfører i Oppland og leder av fellesnemnda for sammenslåingen av Hedmark og Oppland.

Samfunnsutviklerrollen

Fra fylkene har det blitt spesielt framhevet at man ønsker flere virkemidler til å spille en større rolle i regional nærings- og samfunnsutvikling. Noe er foreslått overført, for eksempel enkelte oppgaver som SIVA og Innovasjon Norge har i dag, mens flere oppgaver skal utredes overført i forbindelse med en helhetlig gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet.

- Regjeringa har sagt vi skal ta ei sterkere samfunnsutviklerrolle. Det vil vi absolutt, men verktøykassa vår bør fylles opp ytterligere. Det blir litt hult å si at de flytter ansvaret for regionale utviklingsmidler, bredbånd og regionale forskningsfond når de samtidig i statsbudsjettet skjærer kraftig ned på disse satsingene. Da er jeg redd vi ender opp med et større ansvar, men ikke med noen større økonomisk ramme, påpeker Hagen.

Et steg i riktig retning

Per-Gunnar Sveen, fylkesråd i Hedmark og nestleder i fellesnemnda, kommenterer at stortingsmeldinga ikke byr på noen overraskelser. Den er som forventet og bygger på avtalen som er inngått mellom regjeringen og KrF.

Les mer:

Oppgaver til nye regioner (Meld. St. 6 2018-2019)
Til toppen