Viderefører nesten alle tilbud - Innlandet fylkeskommune

Viderefører nesten alle tilbud

Av 114 tilbud i videregående skole som egentlig har for få søkere, blir 97 opprettholdt neste skoleår.

Klikk for stort bilde Mostphotos Det betyr at 17 tilbud med antall søkere under normtall ikke blir satt i gang.

Dette vedtok hovedutvalg for utdanning mandag.

I innstillingen fra fylkeskommunedirektøren foreslo Tron Bamrud at 26 av de 114 tilbudene ikke skulle settes i gang.

Grundig arbeid

Mari Gjestvang (Sp) fremmet et alternativt forslag på vegne av Ap og Sp, der de foreslo å sette i gang ni tilbud mer enn Bamrud.

- Administrasjonen har gjort et godt og grundig arbeid. Vi har jo vedtatt normtallsmodellen med tilhørende kriterier i fylkestinget. Akkurat hvor langt vi skal tøye disse kriteriene, er jo et politisk spørsmål. Vi som politikere tør kanskje å tøye det noe lengre enn administrasjonen, sa hun.

Gjestvang ga en kort begrunnelse for hvert av de tilbudene fylkeskommunedirektøren ikke viderefører i sin innstilling.

Blant annet nevnte hun musikklinja på Nord-Østerdal videregående skole.

- Musikklinja har så stor betydning for hele regionen at det er nærmest politisk umulig å legge ned den linja, sa hun.

Få elever i nord

Musikk var ett av tre tilbud ved Nord-Østerdal videregående skole som var foreslått ikke igangsatt av fylkeskommunedirektøren, men Ap og Sp foreslo å opprettholde alle tre.

I Nord-Gudbrandsdalen foreslo Ap og Sp å beholde tre av de fire tilbudene Bamrud foreslo ikke å sette i gang.

- Det er jo et problem i disse regionene at det er for få elever, men likevel må vi kunne gi et bredere yrkesfaglig tilbud, sa Gjestvang.

Ap og Sp foreslo også at fylkeskommunedirektøren må se på alternativ løsning for de to elevene som har søkt Vg2 reiseliv på Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avdeling Otta, slik at de får fullført utdanningsløpet sitt.

Ønsker ny modell

Høyre fremmet også et forslag som var ganske likt forslaget fra Ap og Sp med tanke på hvilke tilbud som ikke skal settes i gang neste skoleår.

- Vi blir med på å opprette tilbud det ikke er grunnlag for i henhold til vedtatt politikk, nesten sammenfallende med Arbeiderpartiet og Senterpartiet sitt forslag. Vi gjør dette med bakgrunn i et premiss om at vi må stake ut en ny kurs. I mellomtiden skal ikke dagens ungdom bli skadelidende for vår manglende evne til å tenke langsiktig, sa Vegard Riseng da han fremmet forslaget på vegne av Høyre.

I forslaget sitt ber Høyre om å få et planprogram fra fylkeskommunedirektøren for helhetlig gjennomgang av både videregående opplæring og voksnes læring i Innlandet. Målet er å innføre ny modell fra og med skoleåret 2023/24.

- Framover må vi ikke bare spørre om hvor, men hvordan vil skal tilby utdanning. Det handler om hvordan vi rigger og gjennomfører utdanningen, sa Riseng.

Politisk behandling

Høyres forslag fikk 1 stemme, og falt.

Forslaget fra Ap og Sp ble vedtatt med 10 stemmer.

Dessuten fremmet MDG et tilleggsforslag til Ap og Sp sitt forslag som handlet om å justere normtallmodellen slik at den i større grad tar hensyn til et desentralisert opplæringstilbud og som gir større forutsigbarhet for skolene.

Tilleggsforslaget fikk kun MDGs ene stemme og falt.

Fylkestinget vedtok 21. april å sette av 10 millioner kroner ekstra i budsjettet for 2021 til å opprettholde flere tilbud med få søkere. Formålet er å sikre at så mange som mulig kan få relevant utdanning i sin egen region.

Ny yrkesfagstruktur

En viktig forklaring til at så pass mange tilbud har lavt søkertall, er at det er flere tilbud i år. Dette er på grunn av ny yrkesfagstruktur. Elevgrunnlaget har ikke økt, og dermed blir det flere tilbud å søke på for samme antall elever.

Normtallmodell

Fylkestinget har tidligere vedtatt en normtallmodell. Ifølge modellen skal en klasse ha minst 60 prosent oppfylling. Det vil si 18 elever på studieforberedende og 9 elever på yrkesfag.

I tillegg er det noen andre kriterier som blir vurdert før et tilbud ikke settes i gang, blant annet om det er tilsvarende tilbud i Innlandet, behovet for kompetanse i arbeidslivet og konsekvensene for lokalsamfunnet knyttet til skolen.

Et tilbud som ikke settes i gang på grunn av få søkere, vil likevel lyses ut året etter. Hvis det heller ikke da er nok søkere, blir tilbudet fjernet fra tilbudsstrukturen og lyses ikke ut igjen.

Tilbudene som ikke settes i gang

Disse programområdene settes ikke i gang skoleåret 2021/2022 på grunn av for få søkere:

Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avd. Otta:

  • Vg2 Salg og reiseliv

Vinstra vidaregåande skule

  • Vg1 Musikk, dans og drama – dans
  • Vg2 Helsearbeiderfag

Lillehammer videregående skole, avd. Nord

  • Vg2 Klima, energi og miljø

Lillehammer videregående skole, avd. Sør

  • Innføringsår - grunnskoleopplæring for minoritetsspråklige
  • Vg2 Matproduksjon
  • Vg2 Sikkerhet og administrasjon

Ringsaker videregående skole

  • Vg2 Salg og reiseliv

Raufoss videregående skole

  • Innføringsår - grunnskoleopplæring for minoritetsspråklige
  • Vg2 Matproduksjon

Sentrum videregående skole

  • Vg3 Dataelektronikerfaget

Disse programområdene settes ikke i gang skoleåret 2021/2022 og lyses heller ikke ut neste år på grunn av for få søkere to år på rad:

Lillehammer videregående skole, avd. Nord

  • Vg1 Håndverk, design og produktutvikling – søm, SK 3 år

Solør videregående skole

  • Vg2 Anleggsgartner- og idrettsanlegg
  • Vg2 Tømrer

Hadeland videregående skole

  • Vg1 Musikk, dans og drama – drama

Lyses ut en tredje gang

I tillegg er det to tilbud til som har hatt for få søkere to år på rad etter normtallsmodellen:

  • Vg1 Restaurant og matfag, YSK, 4 år på Storhamar videregående skole
  • Vg1 Frisør, blomst, interiør og eksponeringsdesign på Skarnes videregående skole.

Disse blir ikke satt i gang neste skoleår, men etter forslag fra Ap og Sp blir de likevel lyst ut ett år til.

Finn sakspapirene

Til toppen