– Ny politikk kreves for å omstille til sirkulær økonomi - Innlandet fylkeskommune

– Ny politikk kreves for å omstille til sirkulær økonomi

Det kreves et tettere samspill mellom næring og stat om Norge skal lykkes i det sirkulære skiftet.

Styringsgruppeleder i Biovalley Kjersti Bjørnstad understreket hvor viktig det er for oppbyggingen av grønn industri å få på plass støtteordninger for små og mellomstore bedrifter. - Klikk for stort bildeStyringsgruppeleder i Biovalley Kjersti Bjørnstad understreket hvor viktig det er for oppbyggingen av grønn industri å få på plass støtteordninger for små og mellomstore bedrifter. Skjermdump Det var gjennomgangstonen under et seminar i regi av Biovalley Innlandet, NCE Heidner Biocluster og Norwegian Wood Cluster under Arendalsuka mandag.

Ekspert i sirkulærøkonomi Anders Waage Nilsen pekte på behovet for offentlige signaler om hvordan bioressursene skal utnyttes til det beste for klimaet.

– I dag er ledestjernene Kina og EU. Det er nå på tide at Norge tar et tydelig standpunkt og fremmer fremtidens industri.

Må bli lettere å få støtte

Konsernsjef Sven Ombudstvedt i Norske Skog fortalte at det har vært betydelig enklere å få statlig støtte til innovative prosjekter i Østerrike enn i Norge. Samtidig understreket han behovet for snarlig omstilling da næringsutvikling tar tid.

– Vi i industrien arbeider med anlegg som skal vare i 50 år. Det vil si at vi har veldig dårlig tid for å bygge anlegg som skal ha noe å si for klimaet i 2030, sa Ombudstvedt.

Nestlederen i Senterpartiet, Anne Beathe Tvinnereim, støttet Ombudstvedt, og var tydelig på at systemet må justeres og utbedres, selv om det allerede gjøres mye bra statlig arbeid gjennom blant annet Nysnø og Siva.

– Det er absurd at det er enklere for Norske Skog å få støtte i Østerrike enn i Norge, sa Tvinnereim.

– Et hull i finansieringen

Stortingsrepresentant Ruth Grung (Ap) sluttet seg til at det er behov for å justere de offentlige systemene, og pekte spesielt på små og mellomstore bedrifter.

– Vi bør la oss inspirere av Sverige der det er egne ordninger for SMB-er, fortalte Grung.

Seniorrådgiver for næringspolitikk i NHO, Trygve Ulset var enig med Grund:

– Våre kartlegginger viser at det et er et hull i finansieringen for små og mellomstore bedrifter.

Finansvesenet etterspør en tydeligere statlig retning

Karoline Bakke Hertø, bærekraftsjef i Sparebank1 Østlandet, redegjorde for hvordan finansnæringen arbeidet og om hvordan EU var den offentlige aktøren som sto i front.

– Som finansaktør merker vi et større og tydeligere press fra EU enn fra norske myndigheter, fortalte en entusiastisk Hertø.

Også bankvesenet etterspør et tydeligere samspill mellom offentlig og privat sektor.

– For oss handler det om lønnsomhet. Finansnæringa skal støtte de kommersielle grønne prosjektene. Det er behov for virkemidler som samspiller med oss i finans. Dette for å finansiere de nødvendige, men ikke lønnsomme prosjektene, fortsatte Hertø.

– Vi må tørre å begi oss ut i det ukjente!

Ekspert på sirkulærøkonomi Anders Waage Nilsen, var tydelig på at vi i dag vet at det er nødvendig å ta grep som bidrar til sirkulære løsninger, og at dette vil kreve et «leap of faith».

–  Vi må kartlegge og forstå ressursene. Det er mye mørk materie i dag. For å skape klimavennlige løsninger må vi tørre å ta et steg inn i det ukjente, sa han.

Daglig leder for Opplandske Bioenergi, Einar Stuve, var inne på lignende problemstillinger da han pratet om biokullanlegget som produserer biokull til et umodent marked.

– Det er store kommersielle muligheter for biokull, men det forutsetter et samspill mellom det offentlige og det private, sa Stuve da han beskrev behovet for samarbeid når man skal bygge nye markeder og verdikjeder.

De små og mellomstore bedriftene har en nøkkelrolle

Daglig leder i Opplandske Bioenergi Einar Stuve, seniorrådgiver Næringspolitikk i NHO Innlandet Trygve Ulset, LO-sekretær Are Tomasgard, stortingsrepresentant Ruth Grung (Ap) og nestleder i Sp Anne Beate Tvinnereim under paneldebatten «Hva skal vi gjøre for å bygge ny grønn industri og hvordan skal vi gjøre den grønne fastlandsindustrien finansielt attraktiv?». - Klikk for stort bildeDaglig leder i Opplandske Bioenergi Einar Stuve, seniorrådgiver Næringspolitikk i NHO Innlandet Trygve Ulset, LO-sekretær Are Tomasgard, stortingsrepresentant Ruth Grung (Ap) og nestleder i Sp Anne Beate Tvinnereim under paneldebatten «Hva skal vi gjøre for å bygge ny grønn industri og hvordan skal vi gjøre den grønne fastlandsindustrien finansielt attraktiv?». Skjermdump Innlandet er vertsregion for store deler av den grønne bioøkonomien, og har et ansvar for å legge til rette for bedriftene der. Styreleder i Biovalley, Kjersti Bjørnstad, var optimistisk på vegne av bionæringene, men kom også med en advarsel til panelet av nasjonale politikere:

– Alt for mange gode ideer til grønn verdiskaping forblir forprosjekter, labideer og presentasjoner. For få prosjekter føres fram til oppføring av en industriell produksjon. Om vi ikke evner å snu dette, risikerer vi at norsk idekraft og forskning, norske ressurser og norsk kapital danner utgangspunkt for grønn, lønnsom verdiskaping alle andre steder enn i Norge.

Som representant for distriktene var Bjørnstad opptatt av å tilrettelegge for små- og mellomstore bedrifter:

– De små- og mellomstore bedriftene i distriktene rapporterer om at det er krevende å få finansierte industrielle utviklingsprosjekter. Spissformulert opplever mange av nøkkelbedriftene for en grønn omstilling at deres prosjekter er for små for børsen, men for store for lokalbanken, mens bedriftene deres er uinteressante for oppstartsfondet. Her har vi et hull i finansieringen som det er kritisk å fylle om vi skal få med oss de små og mellomstore bedriftene i det grønne skiftet.

FNs Klimarapport viser at vi trenger sirkulære løsninger

Innlederne og deltakerne i debatten var samstemte om at vi er absolutt nødt til å bygge sirkulær industri for å løse vår tids største utfordringer. Det var også bred enighet om at tydelig samarbeid mellom offentlig og privat vil være en forutsetning.

Innlandet sitter på ressurser og et næringspotensial som vil kunne gjøre regionen og landet til en motor i det grønne skifte.

Til toppen