Ny forskning om isfunnene - Innlandet fylkeskommune

Ny forskning om isfunnene

I tidsskriftet The Holocene publiseres i dag en vitenskapelig artikkel om funnene fra Langfonne på Kvitingskjølen i Lom.   

Det har lenge vært stor oppmerksomhet om de brearkeologiske funnene i Innlandet, både her i Norge og internasjonalt. De mange velbevarte funn fra isen og koblingen til klimaendringer vekker oppsikt.  

Men hva kan isfunnene egentlig fortelle oss om hva som skjedde i fortiden, utover den kunnskapen vi kan få fra de enkelte gjenstandene, f.eks. en pil?

Det blir det kastet nytt lys over i en stor vitenskapelig artikkel som blir publisert i dag i tidsskriftet The Holocene (PDF, 5 MB). Studien omhandler Langfonne på Kvitingskjølen i Lom.

Isfonna med flest pilefunn i verden 

Nærbilde av en 1300 år gammel pil fra Langfonne.  - Klikk for stort bildeNærbilde av en 1300 år gammel pil fra Langfonne. Innlandet fylkeskommune, Sikringsprogrammet for brearkeologi. Det var ved Langfonne at Reidar Marstein i 2006 fant den berømte bronsealderskoen som sparket i gang brearkeologien i Innlandet.

Systematiske registreringer her har siden ført til at det er funnet 68 piler fra steinalder og frem til middelalder. Det gjør Langfonne til isfonna med flest pilefunn på verdensbasis, med god margin.

Grunnen til at det er gjort så mange funn her er nok en kombinasjon av både intensiv jakt og at Langfonne har smeltet dramatisk tilbake de siste 20 åra.

Fonna er i dag mindre enn 30 % av størrelsen den var på slutten av 1990-tallet. Tilbakesmeltingen henger sammen med global oppvarming.

Omfattende dateringsprogram gir resultater 

De eldste pilene fra Langfonne er ca. 6000 år gamle, vesentlig eldre enn andre funn fra isen i Nord-Europa. Det er også gjort andre funn ved Langfonne, slik som skremmepinner og ikke minst store mengder reinsdyrknokler og -gevir.

Alle funnene er målt nøyaktig inn, og 102 av dem er blitt datert med karbonmetoden. Dette gir et godt utgangspunkt for å se funnene i relasjon til både menneskelig og naturlig aktivitet i fortiden.   

Øvre delen av Langfonne, fotografert fra helikopter. Det lysgrå området viser hvordan isen har minket de siste 20 årene.   - Klikk for stort bildeØvre delen av Langfonne, fotografert fra helikopter. Det lysgrå området viser hvordan isen har minket de siste 20 årene. Innlandet fylkeskommune, Sikringsprogrammet for brearkeologi.

Kartleggingen har vært intensiv og systematisk. - Klikk for stort bildeKartleggingen har vært intensiv og systematisk. Innlandet fylkeskommune, Sikringsprogrammet for brearkeologi.

Naturkreftene har påvirket funnstedene  

Alderen på funnene og funnstedene på Langfonne danner uvanlige mønstre som må forklares. Vi bør imidlertid være forsiktige før vi begynner å tolke disse mønstrene som spor etter menneskelig aktivitet.  

Forholdene ved isfonner er veldig annerledes enn ved vanlige arkeologiske funnsteder i lavlandet. Oppe ved isen blir funnene kraftig påvirket av isbevegelse, smelting, smeltevann, kraftig vind og annet. Betyr det at isen og naturens krefter som har bevart funnene frem til i dag samtidig har ødelagt mulighetene for å tolke gjenstandene og beinmaterialet som del av  større historier?  

Analysen viser at det i noen tidsperioder fortsatt er mulig å hente ut historisk informasjon fra isfunnene. Et viktig eksempel er at funnene viser at reinsjakten på Langfonne var på sitt mest intensive på 700-tallet e.Kr.  

Intensivering av reinsdyrjakt på 700 tallet e.Kr. og handelsplassen i Ribe 

I denne intensive jaktperioden forsvinner reinsdyrsbein og -gevir fra Langfonne, materiale som man ellers kunne forvente at skulle ligge igjen. Kun to gevir med huggespor fra mennesker er datert til denne tida. Det er neppe en tilfeldighet.

Samtidig dukker de første funnene av reinsdyrgevir brukt i kammer opp på handelsplassen Ribe i Danmark. Dette er nok heller ikke tilfeldig, men indikerer at handelen med reinsgevir var i gang allerede på 700-tallet og at det førte til en intensivering av jakten på Langfonne.  

Dette viser at funnene fra isen forteller en historie som strekker seg langt utover våre fjellområder her i Innlandet. 

Les mer 

Les mer om de spennende oppdagelsene ved Langfonne på Secrets of the Ice (engelsk) 

Den nye artikkelen er dekket av bl.a. National Geographic og New Scientist 

Publisert ved Lars Pilø. 

Til toppen