Nå er skytefeltet historie - Innlandet fylkeskommune

Nå er skytefeltet historie

Parallelt med at forsvaret har natur-restaurert Hjerkinn skytefelt, har fylkeskommunen kartlagt kulturminner der. 

Forsvarsbygg avslutter nå sitt omfattende tilbakeføringsprosjekt av Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell. Parallelt med dette oppryddingsarbeidet har Kulturarv i Innlandet (tidligere Oppland) fylkeskommune registrert kulturminner – i betryggende avstand til de militære ryddegruppene som har samla inn blindgjengere og annet militært materiell. 

En del av Dovrefjell-Sunndalsøra nasjonalpark

Kulturarvs registreringer underveis i restaureringsfasen, har sikret kulturminnene i skytefeltet mot skader. Det har også satt søkelyset på de uerstattelige miljøverdiene som kulturminnene er. Nå er skytefeltet innlemmet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, og det gamle fangstlandskapet trer mer fram igjen. 

Feltarkeologer klar for oppdrag.  - Klikk for stort bildeFeltarkeologer klar for oppdrag. Innlandet fylkeskommune, Henriette Aasen.

Fylkesordfører berømmer Forsvarsbygg

Fylkesordfører Even Aleksander Hagen berømmer Forsvarsbygg for den store ryddejobben som er gjennomført, slik at dette flotte fjellområdet igjen blir natur og villmark: 

– Takket være det gode samarbeidet med Forsvarsbygg har fylkeskommunen kunnet ivareta kulturminneverdiene i området på en god måte. Nå kan skytefeltets lange historie formidles til publikum.  

Fangstgrav med ledegjerder.  - Klikk for stort bildeFangstgrav med ledegjerder. Geir Olav Slåen.

En tidsreise gjennom 6000 år

For arkeologene har registreringene gjennom sju sesonger (2006–2012) vært en tidsreise – for i skytefeltet finnes det både spor etter den eldste menneskelige aktiviteten i steinalder og den siste bruken som Forsvarets skytefelt gjennom mesteparten av det siste hundreåret.  

Fra den eldste dateringen av en tuft fra eldre steinalder til de yngste sporene etter Forsvarets aktivitet i skytefeltet er tidsspennet 6000 år.

En sjelden boplass fra eldre steinalder

Flint funnet i tufta på Bandranden.  - Klikk for stort bildeFlint funnet i tufta på Bandranden. Innlandet fylkeskommune, Hanne Haugen. Boplassen fra eldre steinalder ble funnet på Bandranden. Svake spor etter bearbeiding av terrenget ble tolket som en tuft, eller en boflate – med stein opplagt i ytterkant av en ryddet flate. I et prøvestikk i tufta ble det funnet flint. Kull fra ildstedet i tufta ble C14-datert til 4520–4355 f.Kr., altså tilbake i den eldste fasen av steinalder i Norge (seinmesolitikum).

Tufter i høyfjellet fra denne perioden er svært sjeldne, og funnet er et viktig bidrag til kulturhistoria i fjellet. Kanskje det i framtida blir mulig å gjennomføre grundigere arkeologiske undersøkelser av tufta på Bandranden, for å finne ut mer om menneskene som oppholdt seg her for 6000 år siden.

Skytefeltet – også kulturminner

Selv om de store installasjonene etter Forsvarets virksomhet er tilbakeført, ligger det igjen små spor ute i terrenget etter øvingsvirksomheten, som skytestillinger og fundamenter etter teltleire. Dette er også kulturminner – og en del av historien om skytefeltet.   

Men først og fremst har alle fangstgropene, buestillingene og kjøttgjemmene sendt oss tilbake til jernalderen og middelalderen, og den etter hvert omfattende fangsten på villrein i Dovrefjellområdet.

Massefangst av rein i middelalderen

Fangsten av villrein nådde en topp i middelalderen da det ble bygget svære anlegg der reinen ble jaget inn i ruser og avlivingskve. Utover i middelalderen ble skinn og gevir eksportert til Europa. Massefangsten førte sammen med bruk av dyregraver og øvrig jakt til et altfor høyt jakttrykk på reinen. DNA-undersøkelser har vist at villreinen nesten ble utryddet på 1200-tallet.

På Vålåsjøhøi i skytefeltet satte et steinskodd hull i bakken arkeologene på sporet etter et slikt massefangstanlegg fra middelalder. Ved å lete i nærheten dukket det opp flere stolpehull som kunne følges i en lang rekke og dannet ledearmer i et enormt ruseformet fangstanlegg. En trerest fra en av de 255 stolpene som har dannet anlegget ble C14-datert til nettopp 1200-tallet.  

Ruseanlegget sett fra lufta. Stolpefestene markert med hvitt.  - Klikk for stort bildeRuseanlegget sett fra lufta. Stolpefestene markert med hvitt. Forsvaret, Frode Nyhagen (bearbeidet av IFK)..

Et annerledes feltarbeid

Hjerkinn skytefelt dekket et stort område på hele 165 km2, og Kulturarv har befart det aller meste av dette.

– Det var spesielt å jobbe i høyfjellet over mange sesonger. Sjeldne syn av villrein førte oss i tankene nærmere fangstfolkene som var her i fortiden, forteller arkeolog Henriette Aasen, som har vært ansvarlig for Kulturarvs registreringer.

Godt samarbeid med Forsvarsbygg

Arkeologiske registreringer i skytefelt krever nøye sikkerhetsvurderinger og koordinering med Forsvaret.

– Forsvarsbygg og administrasjonen på Hjerkinn hjalp til. De ga oss skyss med helikopter når det var mulig, lånte bort feltbiler slik at vi kunne komme raskt innerst i feltet og utstyrte oss med sambands- og sikkerhetsutstyr, sier Henriette Aasen.

Arkeologer klar for registreringsoppdrag.  - Klikk for stort bildeArkeologer klar for registreringsoppdrag. Innlandet fylkeskommune, Henriette Aasen.

Både arkeologene og Forsvarets soldater som har gått manngard for å rydde skytefeltet, har hatt øynene med seg. Forsvarets mannskap har funnet til sammen åtte pilspisser av jern fra yngre jernalder og middelalder.

Nok et tegn på den omfattende villreinfangsten som har foregått i området, og som bidrar til mer kunnskap om dette:

En av pilspissene funnet av Forsvaret.  - Klikk for stort bildeEn av pilspissene funnet av Forsvaret. Innlandet fylkeskommune, Anne Engesveen.

Kart med kulturminner og rapport fra registreringene

Kulturminner i skytefeltet.  - Klikk for stort bildeKulturminner i skytefeltet. Innlandet fylkeskommune, Kulturarv.

Kulturminneregistreringer i Hjerkinn skytefelt. Samlerapport 2006 - 2012.  (PDF, 7 MB)

Publisert av Henriette Aasen og Nina Hildre.

Til toppen