- Jordbruksoppgjøret må bygge opp under bioøkonomien

I innspillet til jordbruksoppgjøret, vektlegger Innlandet fylkesting blant annet jordbrukets rolle for å lykkes med bioøkonomistrategien.

Klikk for stort bilde Marit Thobiassen Strande Politikerne var i forkant av debatten klare på at det var viktigere med en tydelig retning i innspillet til jordbruksforhandlingene enn et enstemmig vedtak.

Det var forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, med SV og MDG som medforslagsstillere og inkludert noen momenter fra Venstres forslag, som etter en lang debatt ble vedtatt med 47 mot 10 stemmer i fylkestinget torsdag.

Per-Gunnar Sveen (Ap) oppsummerte essensen i forslaget slik:

- Det handler om selvforsyningsgrad, lønnsomhet, inntektsutjevning, trygg mat, matvaresikkerhet, klima og jordvern.

Bioøkonomi

Mona Stomoen (Ap) trakk også fram bioøkonomien som et viktig moment.

- Utviklingen av bioøkonomien er særdeles viktig i Innlandet. Det er tydelig hvilken sentral rolle vårt fylke har inn i det grønne skiftet. Vi satser på bioøkonomi, og den utviklingen har stor betydning for landbruket, og ergo for Innlandet, og må selvsagt fortsatt ha en klar profil i jordbruksforhandlingene, sa hun.

Fylkestinget i Innlandet foreslår også å innføre klimafond med skattefordel ved investeringer i klimatiltak. Dette er for å redusere utslipp, øke karbonbinding og gjøre tilpasninger til endret klima.

Selvforsynt

I tillegg til å fokusere på bioøkonomi og det grønne skiftet, er fylkestinget opptatt av at vi i større grad skal være selvforsynt. For å få til dette, mener fylkestinget at vi må ha et restriktivt jordvern med en nasjonal jordvernplan.

Innspillet peker også på at det er viktig å øke bruken av våre egne ressurser, som utmarksressurser. Det må være lønnsomt å produsere korn, proteinvekster og andre matvekster til mennesker der det er mulig.

- Et samfunn der det er usikkerhet om tilgangen til mat, er et sårbart samfunn. Derfor er det viktig at vi får opp selvforsyningsgraden vår, sa Stormoen.

Unngå import

Fylkestinget mener vi skal satse mer på produksjon av korn, grovfôrbasert kjøtt og grønnsaker. Bøndene skal helst ikke bruke importert soya eller andre kraftfôrbestanddeler, men fylkestinget vil at bønder som bruker mest mulig norsk gress og norsk fôrråvare i kraftfôret, skal premieres.

Innlandet fylkesting vil også at jordbruksavtalen skal stimulere til produktutvikling og nyskapning. Eksempler på dette kan være satsing på grønt reiseliv, Inn på tunet-ordningen og småskalaproduksjon av grønnsaker.

Psykisk helse

Et tema flere av partiene tok opp fra talerstolen, var psykisk helse i landbruket.

- Landbruket står overfor store og omfattende omstillinger. På de fleste gårdene er det et enslig yrke og ikke mange å drøfte slike store omveltninger med. Det er et press som vi vet kan føre til psykiske utfordringer, sa Mai Bakken (SV).

Arbeiderpartiet og Senterpartiet valgte å legge til et punkt til i sitt forslag om å styrke arbeidet med landbruksrådgivning og at psykisk helse i landbruket og HMS skal være en viktig del av rådgivningstjenesten.

Høyre og FrP imot

Truls Gihlemoen (FrP) kalte forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet et proteksjonistisk og planøkonomisk forslag.

- Jeg er skuffet over at fylkestinget ikke har mer tro på den norske bonden. Med dette forslaget blir det norske landbruket tatt tilbake i tid, sa han.

FrP og Høyre stemte imot forslaget, men ble i mindretall med sine 10 stemmer.

Jordbruksoppgjøret

Jordbruksoppgjøret skjer ved årlige forhandlinger mellom Staten og to organisasjoner i jordbruket - Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Fylkeskommunene inviteres hvert år til å komme med innspill til forhandlingene.

Statens forhandlingsutvalg oppnevnes av regjeringen.

Debatt og sakspapirer

Møtene i Innlandet fylkesting overføres direkte og kan også ses i opptak.

Behandlingen av saken om jordbruksoppgjøret starter ca. 1 time og 47 minutter ute i sendingen på dag 2.

Sakspapirer (sak 2/22)

Til toppen