Kun 3 738 stemmer skilte de to alternative. 50,8 prosent ønsker Hedmark og Oppland tilbake, mens 48,2 prosent ønsker å videreføre Innlandet fylkeskommune.

1,1 prosent valgte å stemme blankt.

Halvparten stemte

Nær halvparten – 46,7 prosent – av de stemmeberettigede deltok i folkeavstemningen. Til sammenligning var det vel 56 prosent som deltok ved fylkestingsvalget i 2019.

- Det er gledelig at så mange har valgt å engasjere seg i spørsmålet om Innlandets framtid. Samtidig har over halvparten av de stemmeberettigede ikke avgitt stemme, sier fylkesordfører Even Aleksander Hagen, som også er leder av valgstyret for folkeavstemningen.

Totalt ble det avgitt 145 978 stemmer, hvor 74 087 stemte for å dele og 70 349 stemte for å beholde. 1 542 stemte blank.

Hedmark vs. Oppland

Om vi bryter ned tallene, er det en tydelig forskjell på hvordan hedmarkingene og opplendingene har stemt.

Et flertall av innbyggerne i gamle Hedmark ønsker å beholde Innlandet – med stemmetallene 54,7 mot 44,2 prosent, mens resultatet i Oppland er motsatt. Der ønsker flertallet de gamle fylkene tilbake, med tallene 58,0 mot 41,0 posent.

Valgoppslutningen var størst i Oppland, med 48,0 prosent (69 616 stemmer), mens 45,6 prosent (76 362 stemmer) har stemt i Hedmark.

Du finner tallene for din kommune her (PDF, 126 kB). 
Protokoll fra den rådgivende folkeavstemningen (PDF, 428 kB).

Ingenting er avgjort

Fylkesordfører Even Aleksander Hagen peker på at resultatet er jevnt, og at innlendingene er delt på midten i synet på om Innlandet bør videreføres eller ikke.

- Jeg kan ikke nå forskuttere hvordan dette ender i fylkestinget. Dette er et reelt dilemma for oss i Arbeiderpartiet. Vi har ikke fått noe entydig signal, men resultatet av folkeavstemningen er et viktig råd å ta med seg. Vi vil gjøre en helhetsvurdering, og vil veie dette opp mot de andre tingene som er spilt inn, alle høringsinnspillene og medarbeiderundersøkelsen, kommenterer Hagen.

Fylkesvaraordfører Aud Hove er tydelig på at Senterpartiet vil lytte til folkeavstemningen.

- Jeg håper de andre i fylkestinget gjør det samme, sier hun, og legger til:

- Nå må vi se framover, for å styrke fylkeskommunen uavhengig av hva som blir vedtaket i fylkestinget. Vi har en rekke oppgaver å ta tak i.

En tredjedel av de yngste stemte

Det har vært en del diskusjon rundt at 16- og 17-åringene har hatt stemmerett ved folkeavstemningen. Ifølge bakgrunnsdataene har en tredjedel i denne aldergruppen deltatt – 30,6 prosent.

Bare aldersgruppen 80 år og eldre har lavere valgoppslutning, med 28,1 prosent.

Størst oppslutning om folkeavstemningen var det i aldersgruppene 45 til 66 år og 67 til 79 år, hvor mer enn halvparten avga stemme.

En liten funfact: Flere personer over 100 år har deltatt i den heldigitale folkeavstemningen.

Veien videre

Resultatet av folkeavstemninga il være tungtveiende når fylkestinget tar endelig standpunkt til om det skal sendes søknad om deling av Innlandet.

Saken skal behandles av fylkestinget 23. februar. En eventuell søknad om deling må være sendt til kommunal- og distriktsdepartementet innen 1. mars.

Da saken var opp i fylkestinget i desember i fjor, vedtok fylkestinget følgende om for å kunne ha et grunnlag for å vedta videreføring eller deling, i tillegg til den rådgivende folkeavstemninga:

For å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag til fylkestinget i februar 2022, bes fylkesutvalget om å gjennomføre en høringsrunde blant kommuner, fylkeskommunale råd, organisasjoner og andre, samt at det gjennomføres en undersøkelse blant medarbeiderne i Innlandet fylkeskommune.