Hva betyr næringslivet for lokalsamfunn? - Innlandet fylkeskommune

Hva betyr næringslivet for lokalsamfunn?

Fylkesutvalget mener desentraliserte utdanningstilbud og god digital infrastruktur er viktig for å sikre levende og bærekraftige lokalsamfunn.

Klikk for stort bilde Oppland fylkeskommune/Bernt M. Tordhol Tirsdag behandlet fylkesutvalget saken om hva som skal være fylkeskommunens høringssvar til distriktnæringsutvalgets utredning om næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn.

I høringssvaret trekker de frem flere virkemidler de mener vil være viktige for et variert næringsliv og levende lokalsamfunn.

Kompetanse

Blant annet legger de vekt på utvalgets anbefaling om å legge til rette for at næringslivet skal få tilgang til relevant kompetanse. Dette bør blant annet skje gjennom desentraliserte fag- og høgskoletilbud, noe som må prioriteres og videreutvikles, mener fylkesutvalget.

- Det er viktig, ikke minst for Innlandet, at vi har den type tilbud som har en distriktsprofil, sa Per-Gunnar Sveen (Ap).

Han trakk også fram differensiert arbeidsgiveravgift.

- Det er et treffsikkert virkemiddel, sa Sveen og la til at det bør vurderes også i andre kommuner enn det som er tilfelle i dag.

Bredbånd og fylkesveger

I tillegg peker fylkesutvalget på at velfungerende digital infrastruktur er avgjørende for arbeids- og næringslivet i distriktene. Utvalget mener at staten må være mer engasjert i utbygging av digital infrastruktur, som bredbånd.

Fylkesutvalget mener også at fylkesvegene er en avgjørende del av infrastrukturen og at disse må prioriteres høyere med statlige midler.

Inntekter

En annen av distriktnæringsutvalgets anbefalinger som fylkesutvalget støtter, er endringer i inntekstssystemet for kommunene. Dette innebærer blant annet at distriktskommuner som avstår verdifulle naturressurser til storsamfunnet får en større andel av verdiskapingen som følger av en slik bruk.

Det kan for eksempel handle om at en større andel av den totale verdiskapingen fra næringer som jordbruk, transport, reiseliv, handel, bygg og anlegg blir igjen i lokalsamfunnet.

Hyttekommuner

Fylkesutvalget er opptatt av brukertall og ikke innbyggertall skal legges til grunn ved lokalisering, dimensjonering og finansiering av offentlige tjenester og infrastruktur.

Dette kan ha stor betydning for kommuner med mange fritidsboliger og dermed mange deltidsinnbyggere, men med få fastboende.

Politisk behandling

Ap og Sp fremmet et tilleggspunkt til innstillingen fra hovedutvalget for næring om viktigheten av tilgang til egnede boliger i distriktene. De mener dette er en rekrutteringsutfordring for mange bedrifter.

Fremskrittspartiet fremmet en rekke egne punkter til høringsuttalelsen.

De la blant annet vekt på høyere grad av lokalt selvstyre, blant annet mener de Statsforvalteren og Statens vegvesen ikke bør ha innsigelsesrett i arealsaker. I tillegg er FrP positive til en liberalisering av bygging i strandsonen for å øke attraktiviteten for innbyggere og næringsliv og de ønsker å avskaffe formueskatten for å gjøre norskeide bedrifter konkurransedyktige.

Det var kun Truls Gihlemoen som stemte for forslagene til FrP.

Sekundært stemte han for innstillingen fra hovedutvalget med tilleggspunktet fra Ap og Sp og et tillegg fra Høyre om distriktsrettet investeringsstøtte. Vedtaket ble dermed enstemmig.

Les mer om næringslivets betydning for lokalsamfunn i sakspapirene (sak 14/21)

Du kan også se debatten i nett-tv

Om distriktnæringsutvalget

Distriktsnæringsutvalget ble oppnevnt i september 2019 for å vurdere næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn.

En viktig del av utvalgets mandat har vært å beskrive hva god nasjonal, regional og lokal næringspolitikk er, og synliggjøre hva som fremmer eller hemmer lønnsom næringsvirksomhet i distriktene.

Til toppen